Stig Ellingsen er aktuell med sin tredje thriller om politimannen Bjørn Berner. Boka er enda mer actionfylt enn de to foregående. Russisk mafia og narkooppgjør preger Stavangers gater i «Inferno».
Stig Ellingsen synes det er helt på sin plass at Stavanger får sin egen krimhelt, og legger vekt på å skildre Rogaland, byen og omgivelsene så autentisk som mulig selv om personer og firmanavn er oppdiktede.
-Oslo, Bergen og Trondheim har alle sine detektivhelter. Det er de store forlagene i Oslo som styrer hvilke bøker som blir gitt ut. Stavanger og Rogaland har mye folk, mye penger og det er mye som skjer her. Da er det også mulig å lage intriger til bøker som dette. Jo Nesbø har i en av sine bøker latt Harry Hole besøke Stavanger. Han skildrer Sola som et sted som lukter kumøkk og Stavanger som en gammel, slitt og provinsiell landsby. Da er det på tide at vi får en helt som er vår egen, sier forfatteren som til daglig er lærer ved Randaberg videregående skole.
-Vi bør være stolte av vår egen region. Mine egne unger slår over til bokmål når de leker. Det trenger ikke være slik. Jeg er nok en lokalpatriot, konstaterer han.
Mer Bourne enn Poirot
«Inferno» starter med at historielærer Richard Trones oppdager at det blir solgt narkotika på skolen der han er ansatt. Han begynner å grave i hvem som står bak, og vikler seg inn i kriminalitet med grener til russisk mafia. Samtidig blir den unge jenta Tone Rygg forfulgt av en brutal voldsmann gjennom Stavangers gater. Politimannen Bjørn Berner, som i denne boka er forfremmet til kriminalsjef ved Stavanger politikammer, må flette trådene sammen og ordne opp.
-Karakterene i boka er kjente fra de andre bøkene i serien om Berner – debutboka «Incubo» fra 2010 og «Malum» fra 2011 – men «Inferno» kan godt leses uten at man har lest de to første. Denne boka er også mer actionfylt. De to første var mer thrillere. Dette er en action-thriller, sier Stig Ellingsen.
-Så det er nærmere Jason Bourne enn Hercules Poirot?
-Ja, yngre lesere vil ha litt tempo.
-Er det vanskelig å skape det drivet som sjangeren krever?
-Nei, jeg er mer opptatt av å roe det ned mens jeg skriver, så det ikke blir for heseblesende. Jeg liker også at bøkene slutter litt åpent. Leserne kan godt sitte igjen med en usikkerhet om hvorvidt alle de skyldige ble tatt. Det skal være noen cliffhangere til neste bok. Bøkene slutter ikke med at alle er samlet i et rom og helten avslører at butleren gjorde det, smiler Ellingsen.
Skriver på nummer fire
Stig Ellingsen er allerede godt inne i neste bok om Bjørn Berner. Selv om han har klart for seg hvordan historien i ei bok skal slutte, får han gjerne noen overraskelser selv før han kommer dit.
-Historiene lever sitt eget liv mens jeg skriver. Jeg ender stort sett opp der jeg hadde tenkt til slutt, men det skjer gjerne ting jeg ikke hadde tenkt meg underveis. Jeg lager ikke noen fullstendig plan over hvordan bøkene skal bygges opp. Da blir mønsteret for en «Berner-bok» fort forutsigbar. Det skal skje litt uventede ting. Jeg merker også at noen liker best den ene boka, andre liker ei av de andre, sier han.
-Kjenner du karakterene så godt at det blir enklere å skrive etter hvert?
-Ja, jeg vet hvordan de tenker og reagerer, men jeg kaster for eksempel også ball med politimenn jeg kjenner for å forsikre meg om at Berner gjør de rette tingene. Hvis de sier «det er ikke sånn det fungerer», så retter jeg meg etter det. Hvis de sier «det kunne jeg hatt lyst til å gjøre, men jeg gjør det ikke», så lar jeg Berner få lov til å gjøre det, gliser Ellingsen.
-På samme måte bruker jeg leger til å fortelle meg hva som er fysisk mulig å gjøre etter å ha blitt truffet av ei kule. Det skal være litt sannsynlig det som skjer, selv i en actionthriller.
-Hvor mange bøker blir det i serien om Bjørn Berner?
-Jeg skriver så lenge det er kjekt. Jeg liker godt sjangeren og leser mye selv. Og det er godt å sette seg ned og leve seg inn i noe helt annet av og til. Hvis frustrasjonene i hverdagen blir for store, kan jeg gå hjem til skrivepulten og ta livet av noen. Det er ikke alle som kan det, sier thrillerforfatteren fra Randaberg med et smil.
Christian W. Holst