Terje Torkildsen i taxiuniform fra Mongoland
Hva skjer når to nasjonalt kjente standupkomikere møtes på Humorfestivalen i 2011 og uavhengig av hverandre begynner å fortelle selvopplevde taxishistorier? Jo, de unnfanger idéen om å samle dem inn og lage en morsom bok av det. Ved årets Humorfestival i Stavanger, som starter 2. oktober, skal ”Taxi!” lanseres med tut og kjør. Sjåførene Terje Torkildsen (f.1971) og Hans Morten Hansen (f. 1964) har styringen. Med seg i baksetet har de også karikaturtegneren og komikeren Egil Bjørøen.
- Min far kjørte drosje i hele sitt yrkesaktive liv, mens jeg tidligere drev på i perioder. I tillegg kommer skuespillerrollen min som taxisjåfør i filmen ”Mongoland” for tolv år siden, sier Terje Torkildsen.
I forordet til boken står det at han allerede som seksåring fraktet folk og varer i trøbil mot betaling, men det kan muligens føres på kontoen over lette humoristoverdrivelser?
- Humorsjangeren faller utenom finkulturen, men det er viktig at det finnes humor i bokform. Det er flott at folk får seg en befriende latter. Med ”Taxi!” vil vi også gi en velfortjent honnør til taxisjåførene. For meg som fortsatt er dypt engasjert i miljøspørsmål, er det viktig også å poengtere at drosjene utgjør en vesentlig del av kollektivtransporten. Bruk av taxi framfor å eie egen bil vil bidra til en klar miljøgevinst, sier Torkildsen som er første vararepresentant for Miljøpartiet De Grønne i Stavanger bystyre.
Humor er ingen spøk, og Torkildsens utdanningsbakgrunn som lektor i norsk med hovedfag om opplysningsdiktene til Jens Zetlitz, er ikke noe å le av.
– Den mer enn tohundre år gamle metodikken til Zetlitz er stadig like relevant til formidling av for eksempel gode miljøvaner og behovet for holdnings- og atferdsendringer slik jeg forsøkte på som ansatt i Miljøheimevernet Grønn hverdag og har videreført i enkeltoppdrag for Miljøverndepartementet og i mitt virke som miljøpolitiker, fortsetter han.
Han ser ingen konflikt i det han kaller for ”mangesysleri” framfor spesialisering. Komikerkarrieren kjøres parallelt med folkeliggjøring av vanskelige temaer, som heftet ”Klimaplan for siddiser” fra 2005 og fjernsynsserien ”Himmel og hav” fra 2007 sammen med Siri Kalvig. Fem ungdomsromaner, hvor han mottok U-prisen for to av dem, er det også blitt tid til. Men hva er det egentlig som er så morsomt med fulle folk i taxi, og hvordan takler sjåførene det?
- Vi har ikke tatt med alle de kjipe historiene, bare de morsomme. Noe av det verste jeg har opplevd som sjåfør, er jentevorspiel i taxien. Hun som satt foran, gapte ørene av meg for å følge med hva som ble sagt og gjort blant de tre godt påseilete i baksetet. Hans Morten og jeg var det som ble kalt helgehaier; vi kjørte nesten bare i helger og på kveldstid. Følgelig fraktet vi flere passasjerer på en snurr enn dagtidssjåførene. Det som slo meg som sjåfør, var at Stavanger er som en dyrehage: Det er så ufattelig mange forskjellige folk du kan støte på. Vi frakter høy og lav i hverdag og fest: fødende kvinner, tunge rusmisbrukere, forretningsfolk og selvfølgelig alle de festglade sent på natten som skal hjem, forklarer han.
Ikke alle gateadresser er like enkle å uttale selv for klin edrue passasjerer. Tungen kan for eksempel gå i krøll for dem skal til Statsfysikus Wyllers gate. Terje Torkildsen har Muségaten som hjemmebase for sine utflukter. På en port inn til bakgården står det ”Beware of the wife”, mens vi på inngangsdøren finner skiltet ”Bruktfiskhandel”.
– Ja, det kan tilmed Brønnøysundregisteret bekrefte. Alle mine aktiviteter styres derfra. Det har seg slik at jeg i ungdomsårene drev med kjøp og salg av brukte akvarier på hobbybasis sammen med en venn. I overført betydning synes jeg fortsatt det kan være en passende beskrivelse på hva jeg steller med. Som komiker og konferansier framfører jeg gammelt nytt i en humoristisk innpakning. Som kursholder formidler jeg tilgjengelig miljøinformasjon i en lettfordøyelig versjon, gliser Torkildsen før han finner fram taxiuniformen fra Mongolandfilmen og poserer velvillig foran bruktfiskhandlerskiltet.
Christian W. Holst