Jærbuen bestemte seg for å kaste seg ut i ukjent gastronomisk terreng, og undersøke et smalt alternativ til ribbe og pinnekjøtt: Lutefisk. En særdeles travel Jærkokk, Heine Grov, sendte oss instruksjoner på epost, og så var det å gi seg i kast.
Den første positive overraskelsen var at vi ikke selv måtte til med den etsende materien kaustisk soda. Fisken er ferdig lutet i butikken, og de fleste ingrediensene fås kjøpt i de fleste dagligvarebutikker. Vi valgte å handle fisken fra ferskvaredisk, men var ulydige overfor kokken med tanke på mengden. Grov sa på telefon at ett kilo per person kunne høres mye ut, men han lovte at fisken kom til å gå unna. Vi valgte i overkant av et kilo på to personer. Grov sier videre at han foretrekker gule erter framfor grønne. Der var vi lydige, selv om enkelte ”kjennere” stusset litt på det valget.
”Noe geléaktig”
Når du spør folk om de har smakt lutefisk, så er dette svaret en gjenganger: ”Det er liksom bare noe geléaktig, og det smaker ikke godt. Men tilbehøret er godt.” Nå har vi alle ingrediensene på bordet, og kan teste ut om vi tilhører den eksklusive eliten som kan skryte på oss at vi liker lutefisk. Ertene har ligget i vann over natten, og vi setter dem på koking. Så legger vi fisken i en langpanne, og peprer og salter. Deretter dekke vi hele langpannen med sølvfolie, og skrur på ovnen. Baconet skjærer vi opp i terninger, og har det liggende klart til steking. Ertene skal stå og koke en stund til det ikke er mer vann igjen.
Noen avvik fra oppskriften
Når det gjelder potetene har vi også vært litt ulydige, og lite lokalpatriotiske. Vi kjøpte mandelpoteter, men tok oss ikke bryet med å se til at de var produsert på Jæren. Vi tar selvsagt kraftig selvkritikk i etterkant. Vi bryter også kokkens befalinger ved å ikke dampe dem. Vi koker potetene på tradisjonelt vis i stedet. I det vi setter fisken inn i en oppvarmet ovn, kan vi konstatere at det ikke blir flere avvik fra Jærkokkens instruksjoner. Vi dekker til bordet med rød duk, og pynter med noen nisser, og kaster baconterningene i steikepannen. Forresten, her kommer et lite avvik til: Vi kutter litt ned på smøret som skal oppi steikepanna sammen med baconet. Smøret i erterstuingen får holde.
Til bords
Det er ikke uten en viss spenning vi løfter på sølvfolien etter endt steketid. Fisken har fått akkurat den geléaktige konsistensen som vi så for oss, og vi setter maten på bordet. Det ser veldig fargerikt og delikat ut. Vi ser spørrende på hverandre når vi tar de første munnfullene. Tygger, kjenner, vurderer. Hm, det var jo slettes ikke så verst! På tross av en snodig konsistens. Jærbuen kommer fram til at lutefisk godt kan stå på menyen også ved en senere anledning, mens jærbuens bedre halvdel kommer fram til følgende konklusjon: Tilbehøret var nå i hvert fall godt.
Redaktør -