Jakten på det urbane Jæren

Klubbgata i Stavanger. Selv om det er tidlig tirsdags formiddag er det mye folk i farten. Et par av byens løse fugler går fra parken ved Domkirken, opp mot polet på Nytorget. Kafeer tar i mot sine første gjester, mange sikrer seg en sen frokost. På bussholdeplassen venter folk på transport til jobb. Stavanger er en liten by i europeisk sammenheng, allikevel er det urbane klart til stede. Spørsmålet vi stilte oss var hvor mye vi fant igjen av byen på Jærens tettsteder en formiddag i oktober.

Allerede før vi kommer til Nærbø finner vi det første tegnet på at det ikke bare er landlige ting som dominerer sentralbygda i Hå. Midt i sentrum, godt synlig fra veien inn mot tettstedet stiger en byggekran opp. Kontrasten mot den lettskyede himmelen og jordbruksmarkene ved veien er stor. Leilighetskomplekset som settes opp ser moderne ut, og kunne sikkert godt vært satt opp i Stavanger. Nå drar utsikten mot meieriet og Felleskjøpet ned på urbanitetsfølelsen, men det var en god begynnelse for Nærbø.

 

Vi parkerer utenfor Amifsenteret, her ser vi ingen parkeringsvakter eller parkeringsautomater. I det hele er det ganske rolig, ikke så mye folk i farten. Inne på senteret treffer vi tre gutter som har friminutt. De gomler på hver sitt halve horn.

– Er Nærbø en by?

Guttene ler, – selvfølgelig er Nærbø by.

Ironien er klar.

– Hva er en by da?

– Det må være mye butikker, er konklusjonen. Guttene er enige om det, og at en by må ha flere spisesteder, gjerne noen litt rimelige.

– Hvor drar dere når dere vil til byen da?

Guttene drar litt på det. Ikke Bryne, ikke Sandnes. Spørsmålet er om det er Stavanger eller Kvadrat som er mest by i distriktet. Til slutt lander de på Stavanger. Til tross for at ungdommene må langt for å komme til byen, kunne de ikke tenke seg å flytte nordover. Nærbø er et godt sted å bo selv om det ikke har så mye urbant å tilby.

 

Bak Amfisenteret ligger det fremste bygdetegnet i sentrumsbildet. En nyslått mark med klare traktorspor. Fra den øvre parkeringen ser vi en gård. Det er ingen urbane kafeer å spore, sjansen for å få seg en Latte er heller liten. Gatekjøkkenet åpner ikke før halv tre. Ølutsalgets åpningstider får vi ikke sjekket.

 

I Bryne er det livligere. Mer folk i gatene, men fremdeles en litt søvnig stemning. Første tegnet på byens urbane ambisjoner merker vi da vi parkerer. Timeprisen er ikke avskrekkende, men det koster penger å sette fra seg bilen i Meierigaten. Parallellgaten til Storgaten har sette bedre tider. Det er flere tomme lokaler som skriker etter nye leietakere. Vel nede i handlegaten er aktiviteten høyere, men også her er det plass til flere butikker. Torget er tomt, bortsett fra et tog med barnehagebarn som krysser mens de stemmer i en lystig barnesang. Ved Kongo er det flere som har funnet seg en plass i det fine høstværet. En liten jente mater fuglene med bestemor. Hvorvidt fuglemating er en urban syssel er usikkert, men koselig så det ut. Det kunne like gjerne ha vært Breiavannet i Stavanger.

 

Klokka begynner å nærme seg tolv, for ”byasar” innebærer det at koffeinsuget begynner å rive i kroppen. Hva er da bedre enn å ta en tur på Kaffibaren? Brynes mest urbane sted? I alle fall klokken tolv om formiddagen. Her er det moderne innredning, flere krukker med kaffebønner. For 45 kroner får du en presskanne med kaffe. Tonje Rostad serverer en cappuccino uten å nøle. Også neste store urbankafétest bestås. På veggen er det et stativ med ferske aviser og noen magasiner. Her går det å sitte i timer, se på folk, få med de siste nyhetene, ta en matbit og drikke god kaffe. Dessverre har det historisk sett ikke gått så bra for stedet, og vi aner nok at også daglig leder Siri Thysse Vaaland kunne tenke seg flere gjester.

– Før var det bedre i helgene, men nå er det ikke så mye folk som går ut lenger, sier Thysse Vaaland. Det er mye ungdom blant gjestene, men denne formiddagen er det kun to voksne damer som sitter og diskuterer lavmælt, samt en mamma med baby som nytter Kaffibarens tjenester.

Som sjef for Brynes mest urbane sted må hun vel ha en tanke om Bryne som by?

– Jeg synes ikke vi bor i en by. Det er for lite, alle kjenner alle. Stavanger er byen i distriktet, sier Thysse Vaaland. Høye bygg, flere butikker og utesteder og fravær av rånetraktorer i Storgaten er ting Thysse Vaaland ser etter i en by.

– Jeg liker at Bryne er en liten plass og trives slik som det er, sier kaffisjefen, som synes at det lett er slik at folk glemmer det som er bra med å bo på et mindre sted. Alt skal vokse og bli stort.

 

M44 bidrar mye til byfølelsen i Bryne. Her er det gjennomtenkt og moderne arkitektur, og et moderne shoppingsenter trekker folk. Felleskjøpets nærhet får en raskt tilbake til landet igjen.

 

Klepp er et tradisjonelt tettsted. En svært trafikkert vei skjærer gjennom det mange betrakter som stedets eneste gate. Det mest urbane med Kleppekrossen er trafikkbelastningen. For ”byasar” blir Jærhagen en lunge av stein og metall midt i alt det grønne. At det i tillegg finnes McDonalds her gjør at selv den mest avhengige urbanist får en følelse av by.

 

Tilbake i Stavanger igjen. Det begynner å gå mot sen ettermiddag. Rushet er i gang. Butikkene er fulle av folk med shopping i blikket. I Domkirkeparken har fyllikene kommet godt ned i dagens flaske. Kafeer og restauranter sørver siddiser som ikke gidder å lage middagen selv i dag. Overalt er det folk, mye folk.

 

Av Sjur O. Anda (tekst og foto)

Redaktør -