Rein bomull i Zambia

For Maiken Pollestad Sele er miljø og rettferdighet det viktigste i verden. Derfor har hun tatt fatt i bomullsproduksjonen i Zambia. Småskala bønder blir daglig utsatt for giftige kjemikalier, og myndighetene blir utsatt for press for å ta i bruk genmodifiserte frø. Den trenden vil Sele forsøke å snu.

- Bruken av sprøytemidler er ganske ekstrem i den konvensjonelle produksjonen av bomull. Jeg har støtt på eksempler med folk som både har blitt blinde og fått pusteproblemer som følge av sprøytemidler. Dessuten blir Zambiske myndigheter eksponert for et betydelig press fra store selskaper i blant annet USA for å ta i bruk genmodifiserte frø i bomullsproduksjonen, sier kvinnen fra Sele.

Hun sitter på Oikos sitt kontor i Oslo og styrer prosjektet som er støttet av Norad. Prosjektet heter ODISSA (Organic Development In Sub-Saharan Africa), og er inne i sitt fjerde år. Det var en hovedfagsoppgave i statsvitenskap som først førte Sele til Zambia. I oppgaven skulle hun se på i hvor stor grad miljøhensyn var integrert i det norske utviklingsarbeidet i landet.

 

Miljø i utviklingsarbeid

- Det som var utgangspunktet var å se på de prosjektene Norad støtter. Grunnen til at jeg valgte Zambia var at dette var et av satsningslandene til Norad, og at her var det et prosjekt som hadde pågått ganske lenge.

- Hva fant du ut? Har Norad miljøhensyn integrert i sine prosjekt?

- Det var litt både og. Det ble tatt hensyn til miljøet på visse områder, men det var ikke skikkelig integrert. Det har nok blitt bedre nå fordi det er mer fokus på det nå, anslår Sele.

Under oppholdet i Zambia fikk hun en del kontakter, og det var gjennom drøftinger med disse kontaktene at dette prosjektet kom i stand.

- Vi drøftet en del om hva vi syntes det var viktig å gjøre noe med. 

- Hvor mange bønder er med på prosjektet ditt?

- Jeg har ikke helt oppdaterte tall, og venter på en rapport. Men jeg regner med at vi er oppe i rundt 1 300, kanskje enda flere.

- Har du fått gode resultater?

- Når det gjelder bistand så går det ikke veldig fort. Spesielt omlegging av landbruk fra tradisjonelt, eller konvensjonelt, til økologisk drift tar tid. Du må jobbe med jordsmonnet en stund for å få resultater. Men det er noen som sier at de synes det går bedre, og at det er godt å slippe å bruke sprøytemidler.

 

Uavhengighet

Sele understreker at det er svært mange aspekter ved prosjektet som gjør det positivt.

- For det første så vil økologisk drift hindre forurensning av jordsmonnet og produktene som blir dyrket der. Når bøndene bruker sin egen kompost som gjødsel, slipper de i tillegg å kjøpe dyre produkter av selskaper som i utgangspunktet kun er opptatt av å tjene penger. Dermed blir de også mer uavhengige, forklarer Sele.

- I tillegg til dette så vil bøndene få bedre betalt for produkter som er sertifisert som økologiske.

- Er bomullsproduksjon en stor næring i Zambia?

- Ja, det er en ganske viktig eksportartikkel, og produksjonen er viktig for veksten i Zambia. Men den er jo spesielt viktig for alle de småskala bøndene som driver med det, understreker Sele.

- Hvordan jobber du?

- Vi har samarbeidspartnere i Zambia som implementerer prosjektet. Det er dem vi overfører midlene til. Og så er jeg på besøk et par ganger i året. Vi har regelmessig kontakt på e-post og telefon sånn at jeg blir oppdatert. Når jeg er i Zambia reiser vi rundt til bøndene og ser hvordan det går, og vi får tilbakemeldinger fra dem. Jeg har fem organisasjoner i landet som jeg jobber med. Tre av disse gir kurs til bøndene i ulike deler av landet. De to andre er Universitetet i Zambia og et forskningsinstitutt som heter GART. Disse jobber med utvikling av de økologiske metodene, formidling av resultatene til de andre organisasjonene og bøndene, samt utdanning. I september i fjor arrangerte vi det første kurset i økologisk landbruk på universitetsnivå med både studenter og professorer som deltakere. Det var veldig spennende og positivt, sier Sele engasjert.

 

Tekstilproduksjon

Per i dag kan Zambia foredle økologisk bomull opp til tråd-nivå, mens det konvensjonelt produseres litt ferdige tekstiler hovedsakelig for hjemmemarkedet. Ellers baserer landet seg på råvareeksport som så mange andre afrikanske land. Sele ønsker på sikt å få etablert en mer omfattende økologisk tekstilproduksjon i landet, og har designeren Siv Elise Seland med på laget.

- Utgangspunktet vårt er at vi begge ønsker å bidra til miljøvennlige og helsevennlige arbeidsplasser. Det gjør vi for så vidt allerede ved at bøndene får det bedre. Det er jo bra at det produseres økologisk bomull, men det hadde vært enda bedre om vi i tillegg kunne hatt en tekstilproduksjon.

Sele kan ikke si så mye mer om disse planene fordi hun venter på en studie som Oikos gjennomfører i samarbeid med utviklingsorganisasjoner i Holland. Studien tar sikte på å kartlegge hva som skal til for å få til en økologisk tekstilproduksjon i Zambia.

 

Idealist og realist

- Er du en idealist?

- Hehe, ja, jeg er nok det. Det må nok en del idealisme til for å få til noe, særlig når en jobber med utviklingssaker. Men det er ikke nødvendigvis en motsetning mellom idealisme og realisme. Jeg vil si at jeg er både realistisk og idealistisk.

- Hva driver du med ellers, når du ikke holder på med bomull i Zambia?

- Jeg holder på med mye forskjellig. Jeg er veldig glad i å ta bilder. Og så går jeg på konserter, teater og kino. Jeg liker friluftsliv og trening, helst bassengtrening. Og så er jeg støttekontakt, og jeg jobber frivillig for røde kors med flyktninger.

- Er du ofte på Jæren?

- Ja, relativt ofte. Jeg er alltid hjemme i sommerferien og på jul, samt noen bursdager og andre festlige sammenhenger. Jeg har veldig god kontakt med familien og har fortsatt mange gode venner på Jæren, så det blir nok i hvert fall seks-sju ganger i året, anslår trettiseksåringen fra Sele. 

Redaktør -