En rapport fra Det Internasjonale Pengefondet (IMF) viser at det vil ta lang tid før de såkalte G20-landene klarer å normalisere sine offentlige budsjett igjen.
- Nå er det viktig at det skapes et klima der norsk industri tror på utvikling av ny teknologi, og da også orientert mot andre markeder enn olje- og gassektoren.
Det sier John Rogne som er sjefsøkonom og spesialrådgiver i Innovasjon Norge. Han viser til tall fra Statistisk Sentralbyrå som forteller om en nedgang i eksporten på hele 23,3 prosent for perioden januar til februar i år sammenlignet med tilsvarende periode i 2008.
- Markedet internasjonalt ble jo rammet av det som skjedde etter finanskrisen for et år siden. Det slo veldig ut på de som hadde ferdigvarer, men ikke på norsk industri i første omgang. Den norske industrien hadde mange investeringsvarer med lang leveringstid, og var i en god ordresituasjon da krisen slo til. Så i første runde klarte Norge seg mye bedre enn andre land. Dessuten har energiprisen holdt seg godt oppe, og i tillegg så har for eksempel Kina satt i gang store investeringer på infrastruktur for å holde aktiviteten i gang. Det har ført til etterspørsel etter råvarer. Prisen har derfor ikke falt så mye som den ellers ville ha gjort, forklarer Rogne.
Ordrebøkene tømmes
- Men nå ser vi vel en endring?
- Ja, de som tidligere hadde en god ordresituasjon begynner nå å merke det. Ordrereservene krymper, blant annet for skipsverftene.
- Hva bør vi foreta oss?
- Det er litt begrenset hva vi kan gjøre. Det som egentlig blir den store utfordringen nå er å stramme inn de offentlige budsjettene. De vestlige landene har brukt så mye penger på å mestre krisen, at dette kommer til å bli en enorm utfordring framover. Vi må forberede oss på å møte en periode med svak internasjonal vekst, påpeker Rogne.
- Har Norge gått ekstra langt i forhold til et ekspansivt statsbudsjett?
- Norge er nok blant de som har gått lengst, i hvert fall i forhold til tyngden i krisen. Men Norge har jo også hatt råd til det fordi vi har så store oljeinntekter, sier han.
- Det som er viktig nå er at vi klarer å utforme en politikk som bidrar til et klima der vi kan drive avansert nisjeorientert industri. Vi må fokusere på de markedene som er i vekst, og så er det viktig at industrien ikke mister troen på at det er mulig.
Stor kostnadsvekst
- Hvorfor tror du industrien kan miste troen på at det er mulig å nyorientere seg?
- Sterk kostnadsvekst kan bidra til at nye investeringer blir styrt til utlandet. Det har jo vært en periode der en i stor grad har kunnet spesialisere seg i Norge, og legge en økende del av produksjon og underleveranser til utlandet. Økte oljeinntekter har ført til at vi har klart oss godt med en lav eksportvekst i fastlandsøkonomien. Men nå er det viktig å utforme en politikk som gir tro på Norge som en industrinasjon, og ikke bare en oljenasjon.
- Men oljebransjen har vel resultert i høy grad av teknologisk utvikling. Er ikke dette et godt utgangspunkt for videreutvikling og nytenkning?
- Jo, og spesielt i ditt område på Vestlandet. Der har vi sett mye teknologiorientert utvikling i forbindelse med oljemarkedet. Og det er jo bra. Men det skulle gjerne vært breiere med tanke på risiko. Vi er for avhengig av kun ett marked, sier Rogne, men understreker samtidig at Norge er langt framme i områder som blant annet oppdrett og marin bioteknologi.
Redaktør -