Kommunene i Jæren bruker mye ressurser på å få sine ”nye landsmenn” til å føle seg hjemme. Integreringen i skole og arbeid starter fra første dag for noen, mens andre venter på asylsøknadens svar i hele 2 år uten å få norsk – kurs.
Norsk Folkehjelp driver Nærlandsheimen mottak i Hå kommune. De har plass til 230 asylsøkere. Fram til nyttår var mottaket fullt av potensielle nordmenn, men på nåværende tidspunkt bor det 197 asylsøkere der. Innvandringspolitikken er blitt strengere og færre slipper inn i landet.
Mange mottak rundt om i landet legges ned fordi de er overflødige.
Flyktningene på Nærlandsheimen, der majoriteten nå består av eritreere og afghanere får ikke norskundervisning før de har fått innvilget asylsøknaden. Ventetiden kan variere fra noen måneder opp til to år.
Vektlegger trivsel
For at beboerne på mottaket skal trives i tiden de bor der, er det tilrettelagt for ulike aktiviteter.
På kveldstid er det en beboerstyrt kafé, der sosialt samvær står i fokus.
Det er en aktivitetsgruppe for kvinner og barn, samt en barnebase for barn under tre år.
Det er mennene som er dominerende i antall. De utgjør halvparten av beboerne, mens kvinner og barn deler den andre halvparten likt.
Bare få dager etter at barna har kommet til landet, får de begynne på skolen.
De fra tre til fem år får tilbud om kommunal barnehageplass.
Kommunene er opptatte av å integrere innvandrerbarna tidlig i de norske skolene og barnehagene, og bruker mye tid på samtale med foreldrene om hva det vil si å være forelder i Norge og hva skolene forventer.
Grupper
På Klepp er det ingen som er innvilget asyl. Alle har fått opphold på humanitært grunnlag.
De som kommer fra asylmottaket i Hå til Klepp kommune er fra Somalia og Afghanistan. Kommunen har konsentrert seg om grupper for at det skal bli et miljø for de som kommer dit.
I Klepp kommune er antall personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn 329. 15 av disse er arbeidsledige.
I Time kommune er antall ikke-vestlige innvandrere 369. 12 personer er arbeidsledig. Ikke-vestlige innvandrere i Hå er 423 personer. Av disse er 39 arbeidsledig. Mange av de som har en utdannelse fra hjemlandet kan ikke bruke denne, da den ikke tilfredstiller norske krav.
Ny lov
Alle som kommer fra Nærland asylmottak har vært eller er i et kvalifiseringsprogram som består av språkopplæring og språkpraksis. Når norskprøven er avlagt inngås et samarbeid med Aetat med tanke på å komme ut i ordinært arbeid. Dette programmet ble nylig erstattet av en ny, lignende ordning.
Den nye loven om introduksjonsprogram ble en obligatorisk ordning fra 1. september 2004. Loven tar sikte på å gi nyankomne innvandrere grunnleggende ferdigheter i det norske språk og samfunnsliv og forbereder de for det yrkeslivet eller ordinær utdanning. I tiden innføringen pågår får innvandrerne en stønad.
UDI har veilednings- og oppfølgingsansvar ovenfor kommunene og deres arbeid med ordningen.
Enkelte har bare en liten uføretrygd, da de ikke har opparbeidet seg fulle rettigheter.
Det er bare de som har asylopphold som har fulle rettigheter i trygdeloven. De som har fått innvilget opphold på humanitært grunnlag må opparbeide seg disse rettighetene. Mange eldre blir derfor avhengige av sosialhjelp resten av livet.
Av Hanne Buljo
Redaktør -