En ung reise i digital dannelse

Å ta del i sosiale medier er en dynamisk reise i et stadig skiftende terreng. Det er ikke alltid like lett å skille venn fra følger, og man skal også kunne ta en selfie med duckface eller stoneface. Da er det endelig godt for barn og unge som Maren og Kristin å ha noen gode reisekamerater som kan vise vei.

Maren Grødem (14) og Kristin Håland (14) fra Bryne er begge ivrige brukere av sosiale medier. De bruker sosiale medier som Facebook, Instagram og Snapchat primært for å holde kontakt med venner og kjente, og for å følge med på kjendiser. Foreldrene deres hjalp dem å komme i gang med Facebook, og senere skaffet de seg Instagram og Snapchat på egenhånd. Disse sosiale mediene er gratis å bruke, men bildedelingstjenester som Instagram og Snapchat kan dog være risikable for barn og unge.

 

På Instagram og Snapchat kan man ta bilder, legge til enkle tekster og effekter, og dele dem med andre på få tastetrykk. Forskjellen mellom Instagram og Snapchat er at bilder eller videosnutter som deles på Snapchat, forsvinner etter maks ti sekunder, også kalt snapping. Problemet er imidlertid at bildene faktisk ikke forsvinner, men kan lagres og spres videre. Flere unge brukere har dermed angret på bilder som de naivt og ukritisk har delt med andre, som for eksempel lettkledde bilder og nakenbilder. Man kan dermed spørre seg om aldersgrensen på slike sosiale medier er for lav.

 

Vanskelig aldersgrense

Facebook har en aldersgrense på 13 år, og denne grensen er den samme på Instagram og Snapchat. Til tross for dette er hele ett av fire norske barn mellom ni og tolv år på Facebook, ifølge undersøkelsen EU Kids Online.

Anne Solfrid Brennhovd, foreleser i Barnevakten, forteller at aldersgrensen som regel brukes til å veilede barn til å sette sine egne grenser.

–Noen bruker sosiale medier utelukkende for å kommunisere med venner og kjente, mens andre ukritisk snakker med hvem som helst på nettet. Det kommer an på bruken, sier Brennhovd.

Hverken Maren eller Kristin visste hva Facebook var da de var 12 år gamle. Men mange jevnaldrende hadde tilgang til dette nettsamfunnet. Derfor spurte de foreldrene om å få melde seg på. Begge fikk tillatelse, men Kristin måtte vente til sin trettende bursdag. Slik ble det imidlertid ikke i starten.

 

Ble straffet for å overholde aldersgrensen

Brennhovd forteller at det kan være lettere for barn å falle utenfor dersom man ikke har sosiale medier som Facebook.

– De som klarer seg fint sosialt, har stort sett ikke behov for å være på Facebook. Det kan derimot bli vanskeligere for de som er litt utenfor, forklarer Brennhovd.

Facebook kan på den andre siden også være en delikat sak. Kristin hadde for eksempel ingen problemer med det sosiale verken på ungdomsskolen eller teaterskolen, helt til Facebook skapte uforutsette vansker for henne og foreldrene.

 

På ungdomsskolen hadde så mange 12-åringer skaffet seg Facebook-profil at de som ikke hadde det, kunne bli utsatt for mobbing eller håning. På teaterskolen ble det lagt ut informasjon om uformelle sosiale sammenkomster, som Kristin først ble gjort oppmerksom på senere. Etter disse hendelsene begynte hun å mase ytterligere på foreldrene sine, som bare hadde fulgt aldersgrensen. De gav til slutt etter.

Brennhovd mener imidlertid at denne type saker kan løses annerledes.

– Mange foreldre må våge å si at det er de som bestemmer, selv om alle andre får lov. Det finnes andre måter å kommunisere på, og man kan for eksempel invitere foreldrene til Facebook-gruppene i stedet, sier hun og mener at foreldrene bør ta ansvar.

 

Foreldre bør ta en aktiv rolle

Elisabeth Aksnes, rektor på Bryne skule, mener aldersgrensen på sosiale medier er foreldrene sitt ansvar.

– Mange synes det er greit å bruke Facebook, men det er opp til den enkelte forelder å ta ansvar, sier hun.

Ifølge Brennhovd må foreldrene vise at det er de som bestemmer.

– Barn kan ikke slippes helt fritt på sosiale medier, legger hun til.

Da Maren skulle prøve Facebook for første gang, fikk hun hjelp av sine eldre brødre til å lage en privat profil. Hun fikk videre beskjed av foreldrene om å legge ut minst mulig privat informasjon på profilen.
Kristin fikk på sin side en stor håndsrekning av sin far.

– Far lagde profilen min, og jeg måtte være venn med ham på Facebook til jeg var fylt 13. Jeg har jo mange andre voksne venner og familie som kunne følge med meg, men så lenge far kunne følge med, så var det greit, forteller hun. De er fortsatt venner, både privat og i sosiale medier, men hun har ordet seg mer privatliv siden den gang.

– Jeg har lagt ham til som bekjent, slik at han ikke kan se alt jeg legger ut, sier hun og ler.

 

Lærte å sette sine egne grenser

Ifølge Brennhovd er det viktig at foreldre lærer barn nettvett og grensesetting. Så langt har mange foreldre gjort en god jobb, med positive resultat.

– Mange barn har fått god opplæring hjemme og klarer dermed å sette egne grenser. De som derimot mangler disse grensene, kan fort bli naive for hva som er greit å dele, forteller Brennhovd.

Maren og Kristin holder på sin side hodet kaldt når de er på sosiale medier, og det kan de takke foreldrene for.

– Foreldrene mine fortalte historier om hva som kunne skje hvis jeg la ut private ting. Jeg hadde nok ikke tenkt så mye over det hvis de ikke hadde sagt det, forteller Maren.

Kristin sier at hun sjelden legger ut noe privat, men når hun gjør det, så tenker hun over hva hun deler og med hvem.

– Jeg tenker jo litt med en gang: Tenk hvis far kunne se eller kommentere på dette? Jeg har også sett så mange filmer og historier at jeg tør ikke treffe ukjente personer fra nettet i virkeligheten, sier hun lurt. Slike tanker hadde hun derimot ikke da hun først begynte å bruke sosiale medier.

 

Barn tenker sjelden over konsekvensene

Det sies at et bilde kan si mer enn 1000 ord, og på sosiale medier kan man også like og kommentere disse bildene. Ifølge Barnevakten publiseres det over 40 millioner bilder på Instagram i måneden, og over 50 millioner bilder på Snapchat hver dag på verdensbasis. Det vil si at jenter som Maren og Kristin kan bli en liten del av et globalt fellesskap som deler ulike bilder med hverandre. Men det er dessverre ikke alle som tenker over konsekvensene med å dele bilder med resten av verden.

– Det er lett å tenke at negative ting kun skjer alle andre enn deg selv. Barn er generelt ikke de sterkeste til å tenke over konsekvenser, og deler mange ting som de kan angre på senere, sier Brennhovd. Hun legger til at det barn og unge kanskje angrer mest på, er bilder de deler når de er veldig sinte eller glade.

 

Intensiv og risikabel bildedeling

En av årsakene til dette er at det er uhyre lett å legge ut poster og bilder impulsivt, ifølge Brennhovd. Det er dermed kanskje ikke så rart at Maren og Kristin må tenke over hva de legger ut om seg selv eller andre.

– Da jeg var 13 år, la jeg ut mange teite statusoppdateringer, men de har jeg slettet nå. Jeg må ellers vurdere bildene hver gang jeg vil dele dem, for hvis det er et stygt bilde, så kan noen lagre og misbruke det, sier Kristin. Maren deler samme oppfatning når hun legger ut bilder av andre.

– Jeg tenker på om de kommer til å bli sure, eller om bildene kan komme til å ødelegge for dem. Mange kan ta bilder og bruke fjeset på andre ting, som for eksempel pornosider, sier Maren. En ting som hun også har tenkt mye over, er deling av privatinformasjon.

 

Deler ut privatinformasjon på sosiale medier

Åtte av ti barn mellom 13 og16 år har ifølge Medietilsynet endret sine profilinnstillinger på Facebook. Det er likevel flere barn som deler ut privat kontaktinformasjon på sosiale medier, som for eksempel private mailadresser og mobilnumre på Instagram. Brennhovd mener at dette sammenhenger med barns trang til å få oppmerksomhet.

– De fleste har stort sett ikke behovet til å utfordre skjebnen. De som sliter på en sosial arena eller hjemme, kan fort teste grensene for å se hvor mye oppmerksomhet de kan generere. De aller fleste barn snubler likevel noen ganger i konsekvensvurderingen, sier hun.

Maren og Kristin gjør dermed det de kan for å begrense kontakt fra fremmede. De har lukket profil på Facebook og åpen profil på Instagram, fordi de mener at Facebook er mer personlig enn å følge kjendiser på Instagram. På Snapchat følger de bare venner og kjente, og ellers benytter de én mailadresse for privat bruk og en annen for all annen bruk. Det kan imidlertid være vanskelig å beskytte seg selv hvis man hele tiden informerer om hvor man befinner seg når man er online.

 

Farlig geotagging

Når man legger ut poster eller bilder, har man ofte muligheten til å tagge hvor posten eller bildet er tatt, også kalt geotagging. En av hensiktene er at man skal kunne treffe venner og kjente som er nærheten, men denne funksjonen bærer også risiko med seg.

I 2012 ble det for eksempel store medieoppslag da kronprinsesse Mette Marits eldste sønn, Marius Borg Høiby, la ut private feriebilder på Instagram. 15-åringen hadde en åpen Instagram-profil som viste hvor han og resten av kongefamilien befant seg til enhver tid. Ingen tenkte på at dette kunne sette dem i fare.

Maren og Kristin bruker derimot nesten aldri geotagging, da bildene de legger ut på Instagram er av mat og feriesteder. En annen type bilder som ofte legges ut er selvbilder, bedre kjent som «selfies».

 

Jager etter oppmerksomhet

En populær trend innen sosiale medier er å ta såkalte selfies, altså bilder av seg selv, som  man deler på sosiale medier. To vanlige varianter er ifølge Statens Medieråd i Sverige såkalte «duckface» og «stoneface»-bilder. Jenter lager ofte trutmunner eller «duckface» for å virke jentete, mens guttene viser en seriøs og urokkelig stand som blir kalt «stoneface». Mange poster selfies for å få oppmerksomhet, mener Brennhovd.

– Det grunnleggende med selfies er at det er gøy å ta bilde av seg selv, og samtidig få tilbakemeldinger fra venner og kjente.

Dette jaget etter oppmerksomhet er imidlertid ikke et nytt fenomen. Brennhovd mener at barna lurer på de samme tingene som voksne gjorde da de var små, men har helt andre forutsetninger for å finne svar.

– Barn funderer også på spørsmål som for eksempel: Hvem er jeg? Liker andre meg? Forskjellen er at de har verktøy til å spørre om noen liker dem akkurat nå, forteller hun.

 

Søker tilbakemeldinger på utseende og kropp

En stadig økende trend blant barn og unge er ifølge Barnevakten å legge ut lettkledde bilder og nakenbilder på sosiale medier. Merethe Clausen Moe, daglig leder i Barnevakten, har tidligere uttalt til NRK at unge brukere gjør dette fordi de søker tilbakemeldinger på utseende og kropp. Brennhovd støtter Clausen Moes uttalelse, og legger til at det også handler om selvbilde.

– Selvbilde handler om hvor mye de føler at de er verdt, noe de prøver å finne ut gjennom tilbakemeldinger på kroppen sin. Disse tilbakemeldingene er imidlertid ikke nok til et fullverdig selvbilde, og når de ber om slike tilbakemeldinger, kan det også komme negative responser. Dette er altså en usikker måte å skaffe seg tilbakemeldinger på, sier hun.

 

Uønsket oppmerksomhet fra fremmede

Medietilsynet opplyser om at fire av ti foreldre til 9–12-åringer er redde for at de skal komme i kontakt med en voksen som ønsker sex. Forskning viser videre at foreldrene til jenter bekymrer seg mer enn foreldrene til gutter. En av grunnene til dette er at dristige bilder kan trekke oppmerksomhet fra fremmede, noe som gjelder gutter så vel som jenter.

Maren og Kristin unngår på sin side å legge ut lettkledde bilder fordi de mener det kan skade jobbmulighetene deres senere i livet. Kristin føler heller ikke hun behøver denne type oppmerksomhet.

– Jeg tar ikke slike bilder, for jeg vet at de kommer til å bli misbrukt. Jeg har heller ikke behov for å vise meg selv i bikini til hele verden. Hvis noen har lyst til å vise seg frem, så kan de heller gjøre det på stranden, sier hun.

Mange barn og unge kan imidlertid bli fristet til å dele upassende innhold fordi rollemodellene deres gjør det samme.

 

Bloggere mer skadelige enn kjendisbilder

Mange barn og unge følger kjendiser på Instagram som ikke alltid legger ut passende innhold for sine yngre følgere, ifølge Barnevakten. Seksuelle og provokative bilder myntet på de voksne kan eksempelvis inspirere barn til å kopiere dem. Barn kan med andre ord kopiere kjendiser, men ifølge Brennhovd er det enda verre om de kopierer de som blogger.

– Bloggere deler masse av seg selv, og mange jenter bruker så mye tid på bloggene at de føler at de nesten kjenner dem. De største bloggerne som har over 100 000 klikk hver dag, og har lesere helt ned i niårsalderen, som da ser på bloggerne som sine venner. Bloggerne blir egentlig mye sterkere rollebilder enn de som henger på en plakat, og påvirker jenter på en direkte måte, forteller Brennhovd. Disse påvirkningene kan deretter føre til mobbing.

 

Mer mobbing i Norge?

Ifølge Medietilsynet opplever ett av tjue barn i alderen 12–16 år mobbing på nett eller mobil mer enn én gang i måneden. Det har dermed blitt argumentert at mobbing har blitt et stadig økende problem blant barn og unge. Brennhovd er imidlertid ikke overbevist om at all statistikker stemmer.

– Vi har blitt flinkere til å gjennomføre undersøkelser, og barn har blitt mer bevisste på hva de skal svare på disse undersøkelsene. Norge scorer veldig høyt på mobbing i Europa, men samtidig spør vi også oftere enn andre europeiske land. Det har ikke automatisk blitt mer mobbing for hvert år, men det har blitt lettere å avdekke det, forteller hun.

Jentene føler likevel at det har blitt mer mobbing enn tidligere, og de er ikke alene om denne tanken.

 

Maskert mobbing

En studie av Linda Beckman ved Karlstads universitet i Sverige viser at mobbing kan øke fordi det er lett å være anonym på nettet. Denne påstanden støttes av Aksnes.

– Jeg tror det er lettere å uttrykke seg på sosiale medier enn å si det direkte. Det er også mange små som ikke tenker over konsekvensene, sier hun.

Dette stopper likevel ikke jenter som Maren og Kristin fra å holde seg vekke fra sosiale medier. Jentene forteller at de fleste anonyme kommentarene fort går i glemmeboksen, mens negative kommentarer som regel blir oversett. Det er likevel ikke alltid like lett å tolke om det man leser på sosiale medier er støtende eller negativt. Kristin har en klar grunn for hvorfor.

– Man hører ikke tonefallet av det som blir sagt på nettet. Hvis jeg ser en negativ kommentar, må jeg først prøve å finne ut om det er sarkasme eller mobbing, forklarer hun. Maren legger til at det er mye som skjer uten at man nødvendigvis vet om det.

 

Barn sier ikke fra til voksne

Den største utfordringen med sosiale medier er dog at barn ikke sier fra om mobbing til voksne, ifølge Brennhovd.

– Barn forteller ikke nødvendigvis hva som har skjedd til foreldrene sine, selv om de havner i problemer. De er redde for konsekvensene, og frykter at foreldrene skal bli sinte på dem. Mange føler ofte skyld, og sier derfor ikke noe til foreldrene sine om de for eksempel har postet et dristig bilde. Hun forteller videre at mange foreldre dermed ikke aner hva som skjer med barna sine.

– Det går greit med de fleste, men noen sår kunne vært unngått. Det skjer ting som voksne ikke vet om, sier Brennhovd.  

En slik ubehagelighet kan for eksempel være frekke bilder som har kommet på avveie, noe som også finner sted på Jæren, ifølge Maren.

– Det er mange gutter som er ett til to år eldre enn meg som har spurt flere jeg kjenner om å sende lettkledde eller nakenbilder. Mange har blitt lurt til å sende disse, og de angrer veldig etterpå, forteller hun. Og det er flere som ikke forteller dette til foreldrene sine.

 

Foreldrene må på banen

Medietilsynet mener at barn ønsker å lære mest om digitale medier gjennom foreldrene. Problemet er imidlertid at mange foreldre sliter med å holde takt med ungdommen på sosiale medier, forteller både Aksnes og Brennhovd.

– Foreldre har heller ikke alltid tilgang til det som barn gjør. De er foran oss, og vi ligger et hakk tilbake, sier Aksnes.

– Det er utfordrende på en helt annen måte. Barna flytter seg fra sted til sted på nettet, og vi voksne henger ikke med. Vi klarer ikke å være til stede der barna er, og klarer heller ikke å se eller forstå alt som skjer. De fleste går det likevel greit med, men noen sår kunne nok vært unngått, sier Brennhovd. Hun mener at foreldrene først og fremst må på banen for at barna skal begynne å fortelle om hva som skjer.

– Hvis det var skikkelig alvorlig, så hadde jeg ikke sagt det til noen andre enn foreldrene mine, sier Maren. Hun og Kristin mener at de har kommet langt med kunnskap fra foreldrene, men skulle samtidig ønske mer fokus på konsekvenser av bildedeling fra skolen.

 

Problemer dras med på skolen

Elisabeth Aksnes ved Bryne skule mener at skolens rolle er å lære nettvett.

– Sosiale medier er et komplekst område som kan skape mye mobbing. Den største utfordringen for oss er at det skjer mye på fritiden, som elevene drar med på skolen. De ser ikke konsekvensene i hva de legger ut, og det kan føre til problemer på skolen, forteller hun.

Bryne skule vil derfor arrangere et møte om nettvett med skolens elever og foresatte fra 4. til 7. trinn. Møtet ledes av foredragsholdere fra Barnevakten.

 

Vær reisekamerater for barn og unge

Aksnes mener videre at parallelt samarbeid mellom skole og hjem er avgjørende for at barn skal forstå hvor omfattende sosiale medier kan være. Hun deler dog Brennhovds påstand om at det er foreldrene som må ta ansvar, men tilføyer at skolen vil hjelpe til.

– Skolen står for holdningsskapende arbeid og sprer kunnskap, mens foreldrene virker som kontrollører og kontrollerer det som skjer, sier hun.

Kort sagt handler det om å være gode reisekamerater. For Maren og Kristin fra Bryne har foreldrene vært gode reisekamerater så langt. For andre barn og unge har reisen inn i sosiale medier så vidt begynt, og de vil også trenge gode reisekamerater. Hvem det kommer til å bli, kan bare tiden vise. 

 

Av Espen Primstad 

Redaktør -