Som de fleste andre steder er også Klepp sentrum til tider plaget av både hærverk og butikknasking. Konfliktrådet tilbyr en gratis arena der parter kan møtes og gjøre opp for seg, og statistikken viser at det nytter.
Anne Lea er konfliktrådsleder i Sør-Rogaland.
- Saker som spesielt kommer fra politiet kan være ulike typer vinningskriminalitet, nasking og tyveri, samt skadeverk som for eksempel tagging. Dette er saker som i perioder kan ta seg opp, som for eksempel når politiet avdekker hvem som står bak en spesiell tagge-signatur. Da kan det komme flere saker samtidig, sier Lea.
Hun forteller videre at konfliktrådet er et statlig organ underlagt justisdepartementet, og at det er en del av reaksjonsapparatet.
- Vi behandler saker som kommer fra politiet, eller som er direkte meldt fra en av partene.
- Må ungdommen selv gå med på å møte i konfliktrådet?
- Uansett om det er en straffesak eller en sivilsak så må begge parter samtykke i megling i konfliktrådet. Dersom det er en straffesak kan parten som har utført handlingen få en bot, eller kanskje til og med måtte møte i retten dersom de takker nei til tilbudet. Er det en sivilt meldt sak, og den ene parten sier nei, kan den andre parten ta saken videre i retten. Da kan utfallet bli annerledes, og partene har mindre kontroll selv. I konfliktrådet har partene selv mer kontroll og eierskap i forhold til løsning, understreker Lea.
God statistikk
- Statistikken sier at 97 prosent av de avtalene som ble inngått i fjor ble innfridd av partene.
Det er jo partene selv som skal være ansvarlige, men vi kontrollerer ved å ringe, sier Lea, og kommer med et eksempel.
- Si at det er en ungdom som har tagget på Jærhagen. Da kan det være at vi blir enige om at han skal male over taggingen, og vi bestemmer klokkeslett og tid. Vi vil da sjekke ut med ansvarlig person på andre siden om avtalen blir innfridd. Dersom det ikke blir innfridd, så kan vi ta kontakt med politiet, og det kan ende opp med at saken blir behandlet på tradisjonelt vis, sier Lea. Hun understreker imidlertid at dette er sjeldent.
- Dersom for eksempel en ungdomsgjeng møter opp sammen med foreldre, og snakker med den fornærmede parten, så får vi til en dialog. Ungdommen må forklare hva som har skjedd, hva de har tenkte og hva de har gjort, og den det har gått ut over får gitt uttrykk for sin frustrasjon. Ut fra det blir de enige om en avtale.
Refleksjon
- Opplever dere at dette skaper refleksjoner rundt det som har skjedd?
- Det er jo det vi håper, og det er derfor vi sier at selve prosessen er like viktig som selve avtalen. Vi er ikke så opptatt av å straff. Vi er mer opptatt av ansvar og konsekvens og det å rette opp det som er gjort. Det er ikke foreldrene som skal gjøre opp, det er ungdommen selv. Dersom det for eksempel er snakk om penger, så er det ikke sikkert at ungdommen selv har råd til å betale erstatning. Da kan det være snakk om å komme fram til en løsning der foreldrene er med og hjelper til. Det kan være at ungdommene gjør en jobb hjemme som de får betalt for, foreslår Lea.
- Kanskje de ikke klarer å gjøre opp for alt, og derfor bidrar med deler av erstatningen.
Gratis tilbud
Lea sier at lensmannskontorene er veldig positive til å bruke konfliktrådet, og at de har gode erfaringer med det. Hun legger vekt på at det ikke innebærer lettvinte løsninger for de som har gjort ugjerninger.
- Du slipper ikke billigere om du møter i konfliktrådet, sier hun.
- Har du inntrykk av at folk kjenner til tilbudet?
- Det kunne nok vært enda bedre kjent, men vi merker ut fra henvendelsene at det er ganske kjent, sier Lea. Hun understreker at tilbudet er helt gratis for brukerne.
- Ordningen er finansiert gjennom statsbudsjettet, avslutter Lea.
Redaktør -