Først og yngst – men ikke sist

Ane Mari Braut Nese (32) er overbevist om at hun vil etterfølges av flere Klepp-ordførere. Hun er også overbevist om at hun aldri vil lede et møte i et bystyre.

Ane Mari Braut Nese får ofte merkelapper som «Jærens yngste ordfører» eller «Jærens første kvinnelige ordfører» i intervjuer.
-Men det er kanskje vel så interessant å vite om du blir en av Klepps siste ordførere?
Hun sukker og vrir seg litt i ordførerstolen.
-Skal du snakke om kommunesammenslåing nå? Vel, jeg tror ikke noe på noen sammenslåing med det første. Det må skje når det er naturlig, og det er det ikke i dag. Det er stort sett Jærbladet og ordstyrere i debatter som er opptatt av det. Det er ikke noe stort tema ute blant folk. Det er ikke noe kleppsbuen går og venter på. Jeg har vært med i debatter med mine kolleger i Time og Hå der dette skal være tema. Det blir ingen debatt. Det blir ikke spørsmål fra salen en gang, når det åpnes for det.

Godt samarbeid
Så var det temaet ryddet av veien. Men en lunken interesse for sammenslåing, er ikke ensbetydende med at de tre kommunene ikke har felles utfordringer.
-Vi samarbeider godt på flere områder. Vi har felles legevakt og jobber med fellesløsninger på oppgaver som barnevern og skatteoppkreving. Den nye samhandlingsreformen i helsesektoren påfører oss også så store oppgaver at vi må samarbeide med andre. Der er også Gjesdal innlemmet i samarbeidet. Vi sliter med å få tak i folk til dette løftet, og vi må finne ut hva vi skal gjøre sammen og hva vi skal gjøre hver for oss. Deretter blir det nok en debatt om hvor de ulike tilbudene skal lokaliseres, sier hun, og tar litt sats i sammenslåingsdebatten igjen.
-Jeg vet at rådhusene ligger ganske tett, men mange ting går veldig godt i alle tre kommunene. Vår siste brukerundersøkelse viser at 95 prosent av innbyggerne i Klepp er fornøyde med tjenestetilbudet, og økonomien vår er sunn. De tre kommunene på Jæren er ikke små. Det er bare 60 kommuner i landet som har flere innbyggere enn Klepp, understreker Ane Mari Braut Nese.

Vokser fort
Og det kan bli færre kommuner over Klepp på den lista med åra. Det er få kommuner som har hatt like stor befolkningsøkning som Klepp de siste åra.
-Og det er dyrt å vokse fort. Vi har hatt stor utbygging av barnehager, skoler og innen eldreomsorg de siste åra. Vi har fått litt igjen i form av ekstramidler til vekstkommuner, men i fjor var veksten mindre. Da forsvant også pengene. Det passer dårlig når vi skal ansette lærere og sykepleiere og få i gang aktiviteten der vi har bygd, sier Ane Mari Braut Nese.
Det er heller ikke til å komme fra at vekstkommunen Klepp får et sentrum som framstår som stadig mer urbant, selv om puben fremdeles heter «The only one».
-Er det lenge igjen til Kleppe er en by?
-Ja, det tror jeg. Vi har byer nær oss. Det er ikke langt til Stavanger og Sandnes.
-Jeg merker meg at du ikke sa noe om Bryne?
-He he. Jeg kommer til det … Det er også kort vei til Bryne, så kort at det for eksempel ikke er nødvendig å etablere eget kinotilbud i Klepp. Og så kort andre veien at det ikke er nødvendig å etablere ishall på Bryne.

Hjelp til selvhjelp
Ane Mari Braut Nese er eiendomsmegler når hun ikke er ordfører, og vet noe om dynamikken i en kommune som vokser så fort som Klepp. Samtidig er hun født og oppvokst i kommunen, og vet også noe om kleppsbuen sin identitet.
-Det er naturlig at vi får høye bygg med leiligheter, og ingen har noe imot at det kommer handlesenter og polutsalg og McDonalds. Men Kleppe er fortsatt ganske grønt, og det lukter vår helt inn i sentrum når bøndene starter vårvinna. Klepp er fortsatt ei landbruksbygd med sjø, strender og urørt natur, og slik vil jeg ha det. En bystatus er ikke noe poeng i seg selv, og det passer dårlig med kleppsbuen sin identitet, slår ordfører Ane Mari Braut Nese fast.
-Men jeg skulle gjerne ha sett flere som etablerte butikker, utesteder og andre tilbud, legger hun til.
-Hva er ordføreren mest opptatt av akkurat nå?
Hun tenker seg litt om.
-Jo, vi har nettopp vært på studietur i Danmark og sett på den såkalte Fredericia-modellen. Det er en ordning med trenende hjemmehjelp. I dag er det oftest sånn at eldre eller pleietrengende som for eksempel skrives ut fra sykehus mottar hjemmehjelp livet ut. Fredericia-modellen legger mer vekt på å gi hjelp i en kortere periode, og heller trene pasienten opp til å klare ting på egen hånd igjen. Det fører til bedre økonomi for kommunen og et mer verdig liv for de som kan klare seg selv. Men vi må finne vår egen form på det, sier hun.

Redaktør -