Hva nå, Bryne?

Time kommune har satt sammen et utvalg som skal stake ut kursen for Bryne sentrum. Det er mange ting å ta tak i, og potensialet for forbedring er stort. Mye handler om å få sentrum ut av skyggen fra M44

Kjøpesenteret Bryne?

Bryne har blitt handlebyen på Jæren, og det er M44 som er lokomotivet. Men for at vognene langs Storgata skal bli trukket med, må partene samarbeide. Koblingspunktet er der Storgata møter Reevegen.

Derfor har politikerne i Time bestemt at de kun vil godkjenne M44 sine planer om en utvidelse av senteret dersom de åpner seg opp mot Storgata, og på den måten styrker koblingspunktet mellom senteret og sentrum. I dag er hovedinngangen på vestsiden langs riksvegen, og for å lansere nok en metafor: Uten klok planlegging som involverer alle parter kan M44 fort bli den store, flotte, romslige villaen med den litt rufsete bakgården som folk helst holder seg unna. Vi aner imidlertid en liten konflikt når lokomotivfører, eller villabestyrer om du vil, Tove Sivertsen, trekker seg fra sin stilling som representant for styret i Brynebyen. Foreningen ble stiftet i 2007 for å løfte hele handels- og næringslivet i Jærbyen. Det er ikke urimelig av oss å anta at brevet som Brynebyens leder, Kari Kverneland Kastmann, sendte til politikerne i Time kommune i juni er noe av årsaken bak denne utmeldelsen. I brevet ber Kverneland Kastmann politikerne nøye vurdere hvilke konsekvenser en utvidelse av kjøpesenteret vil få for resten av sentrumshandelen i Bryne. Brevets siste setning lyder som følger: ”Fortsetter den trenden vi har sett fram til i dag er det fare for at

Bryne i lang framtid i hovedsak er et kjøpesenter på Jæren.”

 

Bedre grunnlag for beslutning

Kverneland Kastmann er for tiden i Kina på oppdrag for Næringsforeningen for Stavanger-regionen. Fra sitt hotellrom utenfor Shanghai setter hun av noen minutt i telefonen.

- Hva betyr det for Brynebyen at en aktør som M44 trekker seg ut?

- Det synes jeg er veldig dumt. Jeg kan ikke si så mye annet. Men jeg håper vi får til en god dialog så vi kan få til ting sammen.

- Tror du utmeldelsen skyldes ditt brev til kommunen der du ber dem vurdere grundigere hvilke konsekvenser en utvidelse av senteret kan få for den øvrige handelen i Bryne sentrum?

- Det har nok også med det å gjøre, vil jeg tro. Men som jeg har prøvd å presisere så må foreningen jobbe for Bryne som en helhet. Enkeltaktører kan ha andre interesser, men vi må ta hensyn til totalen, og kan ikke la være å mene noe om denne saken. Byutvikling er et av de områdene foreningen skal jobbe med, og da er vi nødt til å mene noe om hvordan vi ønsker utviklingen i Bryne skal være, sier Kverneland Kastmann, og tilføyer:

- Det eneste vi har bedt om er at det lages en konsekvensutredning. Den kan godt ende opp med å vise at det er plenty med rom for så mye handel. Vi ønsker bare at politikerne skal få et bedre grunnlag til å ta sine beslutninger, understreker Kverneland Kastmann.

- Vil du jobbe for å få M44 inn i Brynebyen igjen?

- Nå skal styret snart samles igjen, og jeg mener at vi må kunne få til å samarbeide. Det må være i alles interesse, også M44. Et attraktivt bysentrum består av flere element, men der handel er en viktig del for å skape byfølelsen. Da behøves en blomstrende handel i hele sentrum. Kjøpesenteret kan jo ikke alene dekke alle behovene til de som bor i byen, minner foreningslederen om.

 

Alle kan fremme egne interesser

- Er ikke forutsetningene fra kommunens side, nemlig at senteret åpner seg mot Storgata, tilstrekkelige til at det ivaretar Bryne sentrum som en helhet?

- Det er kjempebra med en åpning mot sentrum. Og jeg vil også presisere at M44 har vært utrolig bra for Bryne. Uten M44 så hadde vi ikke klart å stoppe handelslekkasjen til nabokommunene. Per i dag så har vi en netto tilførsel av handel til Bryne. Det betyr at vi har snudd en trend, og er virkelig i ferd med å markere oss som handelsbyen på Jæren.

- Ifølge ordfører Arnfinn Vigrestad så har ikke Brynebyen helt blitt det han så for seg. Har du en kommentar til det?

- Vi jobber hver dag for å fremme næringsinteressene i Bryne. Det er klart at ordføreren synes det er dumt om store aktører trekker seg ut. De ønsket jo å ha én aktør å forholde seg til. Men det er opp til hver enkelt å fremme sine egne interesser, så fremmer Brynebyen interessene til Bryne som helhet.

 

Gågate?

- Bør Storgata bli bilfri?

- En bredt sammensatt byutviklingsgruppe jobber nå med en bred kartlegging av byen. Vi foretar en såklat SWOT analyse av alle funksjoner en by består av. Det er en modell der vi går inn og ser på nå-situasjonen og vurderer trusler og muligheter, og ut fra det setter en del mål, og virkemidler for å nå målene. Da vil disse tingene komme inn, og det er viktig at vi gjør det i riktig rekkefølge. Det har ingenting for seg å bare stenge en gate for trafikk dersom det fører til at handelen stopper opp. Det er derfor jeg er opptatt av rekkefølge. Når publikum ønsker gågate, så er jeg ikke i tvil om at også butikkene sier at vi må ha gågate, sier Kverneland Kastmann.

Avslutningsvis ønsker hun å trekke fram et spesielt arbeid som blir gjort for å stimulere til nyetableringer i Bryne sentrum.

- Vi har laget en pakkeløsning for de som går med en kjøpmann i magen. Det er Jæren Produktutvikling som sitter i førersetet. Gårdeiere i sentrum kan stille med gunstige kontrakter som gjør at en klarer seg gjennom de to første årene, som normalt kan være en kneik. Fokus Bank er med som økonomiske rådgivere, og så har vi også fått med Lokomotiv reklamebyrå som rådgiver på markedsføring, sier Kverneland Kastmann fornøyd.

 

Utfyller hverandre

Senterleder Tove Sivertsen inviterer oss inn på sitt senterkontor, og vi spør rett ut:

- Hvorfor har M44 meldt seg ut av Brynebyen?

- Det kommenterer jeg ikke, sier senterlederen bestemt, og legger til:

- Det må i tilfelle daglig leder i Nedremarka Eiendom svare på. Det er eieren vår. Vi ønsker å utvide arealene for at våre leietakere skal få muligheten til å utvikle seg. Da må en del brikker på plass. I første omgang ønsker vi å utvide med 255 kvm, men vi søker også om å utvide mer, sier Sivertsen, og bretter ut et kart som viser at deler av taket som i dag er parkering er tenkt utvidet.

- Men det er ingen her på senteret som ønsker å vokse ubegrenset, og for oss er det en kjempefordel å ligge midt i sentrum. Da kan kundene for eksempel parkere her, og handle i både senteret og i byen. Jeg mener at vi utfyller hverandre, og gjør hverandre sterkere. Det er jo mange spennende butikker i sentrum, og her i senteret har vi de store kjedene. Det er absolutt ikke i vår interesse at byen blir lagt brakk, understreker Sivertsen.

 

Sentrum må revitaliseres

- Hva tenker du om kommunens forutsetning for en utvidelse, nemlig at dere må åpne opp mot Storgata i øst?

- Det er noe vi må se på og diskutere, men det er klart det er spennende for oss å se på denne muligheten, sier Sivertsen. Hun fortsetter med å legge fram noen generelle synspunkter om samspillet mellom gamle bykjerner og nye kjøpesenter:

- Vi har brukt eksperter på å se på sentrumsutviklingen kombinert med M44. Det de forteller oss er gjennomgående for mange byer. Når kjøpesentrene kommer så tilbyr de noe som byen ikke gjør, og de har åpent når kundene har tid til å handle. Sentrum har ligget fra gammelt av, og har kanskje gått litt ut på dato. De gamle sentrene dør ut, så går det en periode og de må revitaliseres, og gjøres om til moderne og urbane byer. Det er det som er utfordringen både til Bryne og andre sentrum, sier Sivertsen.

 

Flere småtorg

- For at det skal myldre i sentrum, så må det være folk der. Og hvordan får en folk der? Jo, ved at folk bor der, at det legges arbeidsplasser der, og at skoler ligger midt i byen. Da myldrer det, og det blir spennende å drive butikk. Bryne har jo også den fantastiske Fritz Røed-parken og Mølledammen. Men de er litt bortgjemt i dag, og vi må se på hvordan vi kan få åpnet det opp. Folk vil ha luftehull og spennende møteplasser. Hvordan få et torg til å virke? Jo, vi må lage torg som fyller forskjellige funksjoner. Se på Stavanger. Der har de et torg til mange millioner som ofte ligger øde og brakk, men som funker når det er store festivaler. Så har de Arneageren der det er lunt og godt med spiseplasser og bord og stoler. Der ligger også biblioteket. Så har du torget utenfor Oljemuseet for ungdommen. Vi må ikke tro at ting kommer av seg selv bare vi lager et torg, advarer Sivertsen.

Senterlederen mener videre at Storgata burde blitt bilfri, og at det bør tilrettelegges for parkering i sidegatene.

- Vil dere fortsette å samarbeide med Brynebyen?

- Vi vil samarbeide med de som vil samarbeide med oss, svarer senterlederen.

Heller ikke Roar Feedt i Nedramarka Eiendom vil kommentere hvorfor senteret trakk ut sin representant fra styret i Brynebyen. Han presiserer imidlertid at M44 fortsatt står som medlem i foreningen selv om de ikke lenger er representert i styret.

 

Motvekt i andre enden?

I motsatt ende av Storgata ligger Bryne Torgsenter. Senteret kunne vært en motvekt til M44, men har simpelthen ikke nok tyngde. Det er bare rester igjen av bokstavene til Dressmann og Cubus på oppslagstavlen inni senteret. De to kjedene flyttet ned til M44 for to måneder siden. Det er tross alt der det skjer.

- Har Storgata havnet i skyggen av M44?

- På en måte, ja. Det er jo der handelen er, og vil være de neste 10-15 årene, spår Grete Aarrestad Nesse. Hun er daglig leder i butikken Til Bords på senteret.

- Det burde vært restauranter og kafeer i Storgata, og så har de nok heller ikke rette butikkmixen. Det er trist at handelen forsvinner ned til M44, men butikkene ønsker jo å være der det skjer, sier Aarrestad Nesse. Selv ønsker familiebedriften å bli værende i senteret så langt det lar seg gjøre, men butikksjefen innrømmer at dersom alt forflytter seg ned til senteret, så må også de flytte.

- Vi må jo være der det skjer. Det må alle.

 

Gammel debatt

- Klart vi merker at tyngdepunktet har forflyttet seg vestover. Det merker alle, påstår Oddrun Hauge på Orre Libris.

- Bryne hadde vært tjent med at handelen var jevnere fordelt.

- Hvilke grep kan Bryne sentrum og Storgata foreta for å snu trenden?

- Storgata kunne ha blitt gågate, sier Hauge, og får umiddelbart motstand fra kollega Aslaug Lye Norheim.

- Jeg er helt uenig, sier hun, og en flere tiårs gammel debatt kommer til overflaten. De to blir enige om at gågate kunne vært fint, men da må det tilrettelegges for parkering i sidegatene.

- Hva tenker dere om M44 sine planer om utvidelse?

- Senteret ligger der uansett. Om det kommer femten nye butikker spiller ikke så stor rolle fra eller til, samstemmer de to. Ellers mener de at torghandelen må opp å gå igjen.

- Det er nesten ingenting igjen på torget etter at fiskebilen og blomstene forsvant. Det var et stort tap. De to damene savner også aktivitetstilbud til barn i Storgata, samt spisesteder.

- I dag må du til hotellet for å få en god lunch…, eller til M44.

 

Flere moment går igjen

Det som går igjen når vi snakker med flere butikkeiere i Storgata er at de ønsker tiltak som kan blåse liv i gata. Vi får også høre at gårdeiere bør ta tak i sine bygg og sørge for skikkelig vedlikehold av fasadene. Flere nisjebutikker som kan tilby krydder du ikke finner i kjøpesenteret, og en åpning opp mot Mølledammen og Fritz Røed-parken går også igjen som tiltak for å blåse liv i sentrum. Når det gjelder gågate er de fleste skeptiske. Befolkningsgrunnlaget er for lite, og folk er for bedagelig anlagte og vil kjøre helt til butikken. Dessuten påpeker mange at bilene ikke er noe problem, det er ikke så mye trafikk i gata, og fortauene er store og fine.

 

Bryne som helhet

Lokal utvikling har nylig enstemmig gått inn for å starte arbeidet med en samlet plan for utviklingen av Bryne Sentrum. Ordfører Arnfinn Vigrestad gleder seg til å komme i gang.

- Vi skal nå ha en grundig debatt om hvordan sentrum skal utvikles. Vi må tenke i lengre perspektiv, og ikke bare to og tre år fram i tid.

- Hva tenker du om at M44 har trukket seg ut av foreningen Brynebyen?

- Fra kommunen sin side er det trist at de ikke skal kunne jobbe sammen. Vi burde hatt en forening som favner alle, og det var det vi håpte på da Brynebyen ble etablert og erstattet den tidligere handelsforeningen. Jeg vet ikke hva som ligger bak denne uenigheten, sier Vigrestad, og peker videre på hva som lå bak etableringen av Brynebyen.

- Tanken bak Brynebyen var å få til noe mer enn bare en ren handelsforening. Vi ønsket å selge Bryne som helhet, det var det som var ideen, og det var det som fasinerte oss. Da kunne også kommunen ha kun en aktør å forholde seg til, en aktør å diskutere med og sende høringer til. Det har nok ikke blitt helt sånn, det er i hvert fall mitt inntrykk som ordfører. Når vi ser at store aktører ikke lenger vil være medlem, så er vi nødt til å gjøre noe. Brynebyen har ikke klart å realisere visjonen, slår Vigrestad fast, og oppfordrer medlemmene i foreningen til å spørre seg selv hvorfor det har blitt sånn. 

 

M44 har skapt mer aktivitet

Ordføreren tror at plasseringen av kjøpesentrene M44 og Bryne Torgsenter i sentrum av Bryne utgjør en fin mulighet for byen.

- Når vi foreløpig har sagt ja til at M44 skal få utvide, så er det fordi vi har satt som forutsetning at senteret skal åpne seg inn mot byen, mot Storgata og Revegen. Nå er jo fronten på baksiden, altså ut mot riksvegen. Vi mener at en åpning ut mot sentrum vil være med å styrke sentrum, da blir senteret mer en del av Storgaten, sier Vigrestad. Han sier videre at M44 virkelig har bidratt til å løfte handelen i byen.

- Senteret har helt klart bidratt til å skape mer aktivitet i Bryne. Det er klart at noen i Storgata sliter, men det skyldes nok ikke bare M44. Hadde vi ikke fått M44 så hadde handelen lekket til andre kommuner. Mye handel bidrar til å trekke mer folk, og mer aktivitet vil alle dra nytte av, påpeker Vigrestad.

- Men så er det sånn at en del butikker passer best i et senter, mens andre passer bedre i byen. Vi har nok ikke vært flinke nok til å ha nisjebutikker i sentrum, de som kanskje ikke passer så godt i et senter. Spesialbutikker kan nok leve et bra liv i en gate i byen, spekulerer Vigrestad, og trekker fram to eksempler:

- Butikkene Eiki og Solberg ligger litt utenfor Storgata, og begge disse greier seg veldig bra. Jeg tror ikke alltid det bare er beliggenhet som er avgjørende.

 

Har diskutert gågate i tjue år

Vigrestad minner videre om at Felleskjøpet snart skal slutte å bruke siloene i enden av Storgata som kornmottak, og at det vil åpne nye muligheter for denne delen av sentrum.

- Felleskjøpet ønsker å utvikle disse byggene. Det er derfor vi bør se på dette området nå, og finne ut hva vi skal gjøre. Vi kan få en ny trafikksituasjon, og kanskje et nytt torg ved møllen?, spekulerer Vigrestad, og fortsetter:

- Det er derfor vi har satt i gang denne prosessen. Hvordan ønsker vi at Bryne sentrum skal se ut om ti eller femten år? Hvilke mål bør vi ha? Det er i dag ingen klare målsetninger for hvordan vi ønsker Bryne sentrum skal være.

Et av de sentrale spørsmålene utvalget må gripe fatt i er spørsmålet om en bilfri Storgate.

- Er ikke tiden overmoden for å etablere en skikkelig gågate i Bryne?

- Den diskusjonen har vært i minst tjue år, og det er delte meninger om saken. Noen av de som driver i Storgata er redd for at grunnlaget for driften skal bli dårligere med gågate. Vi hadde samme debatten om torget. Der var det jo parkering før, og det var noen som mente det var helt forferdelig at det ble tatt bort. Men det er ingen som ønsker bilene tilbake til torget nå.

Det var formannskapet som den gang skar gjennom, og kanskje tiden er moden nå for å bare skjære gjennom når det gjelder Storgata også, spekulerer Vigrestad.

 

Omsider et ungdomssenter?

Utvalget vil også se på mulighetene til å få et grønt belte opp langs elven.

- Innkjøringen til Bryne er ikke fin. På høyre side etter rundkjøringen er det et villnis. Vi ønsker å åpne opp den fantastiske elven, og få et grønt belte fra møllen og helt opp til det store torget. Vi må spesielt se på området som ligger nedenfor Mølledammen. Den dagen Felleskjøpet slutter å levere korn til siloene står vi friere, og jeg ser for meg flere småtorg fra møllen og oppover langs Storgaten, sier Vigrestad.

- Hva med det planlagte ungdomssenteret som Fylkesmannen i forrige runde satte foten ned for?

- Nye planer ligger nå klare, og vi har fått godkjenning fra fylkeskommunen om et påbygg. Containeren er nå ute av verden, sier Vigrestad, og sikter til de tidligere planene som involverte utrangerte containere fra oljeindustrien i en moderne arkitektur. Nye planer for påbygg av sekkelageret er kalkulert til 6-8 millioner kroner, og Vigrestad forsikrer at verken fylkeskommune eller fylkesmann foreløpig har kommet med noen innsigelser.

- Du har ikke dårlig samvittighet for at ungdommen har måttet vente så lenge?

- Jo, for så vidt. Men det har vært jobbet med et alternativ, og når vi landet på møllen så møtte vi jo motstand. Det var et spennende prosjekt, og det hadde nok blitt bygget hvis ikke fylkesmannen hadde sagt nei. 

Redaktør -