Daglig leder og eier av Kverneland Elektriske, Egil Mæland
Klepp ble i år kåret til den kommunen i Rogaland med best energiforbruk. Bore barne- og ungdomsskole, bygget på 1960- og 70-tallet har et lavere energiforbruk enn mange skoler bygget etter 2007. De har tatt i bruk ”Datavaktmesteren”, et system utviklet av Kverneland Elektriske.
Det første selskapet som tok systemet i bruk var Helikopterservice, så tidlig som i 1988.
- Helikopterservice har Norges beste energiforbruk per kvadratmeter i bygg av den typen, med store helikopterhangarer, store dører som åpnes og lukkes, og kontorbygg som er i drift døgnet rundt, sier daglig leder og eier av Kverneland Elektriske, Egil Mæland.
Fra 1. januar 2010, må alle næringsbygg energisertifiseres. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har utarbeidet en tabell hvor grønne karakterer A-C er de beste, og den røde karakteren G er den verste. For å møte disse nye kravene, er det mange som velger å bedre isolasjonen. Mæland mener at dette ikke er det beste alternativet for alle.
- Hvorfor bygge iglo på Jæren? Her er det vind, men ikke den voldsomme kulden. Dette isolasjonshysteriet er bare tull, og det koster masse.
20 prosent reduksjon på Bore
Han trekker fram Bore barne- og ungdomsskole som eksempel. Her er det ikke etterisolert, men Datavaktmesteren har sørget for et energiforbruk på rundt 132 kilowatt per kvadratmeter, noe som gir dem en C i tabellen. Dette er cirka 20 prosent bedre enn om skolen skulle vært bygget etter TEK 2007, men her er svømmehallen på skolen inkludert. Uten den hadde energiforbruket havnet et sted mellom A og B, sier Mæland.
Det er ikke bare på Jæren at systemet er i bruk. Man finner det fra Kautokeino i nord, til Mandal i sør. For øyeblikket arbeides det med å installere ”vaktmesteren” i Longyearbyens største kjøpesenter. Oslo Sporveier benytter seg også av systemet.
- Vi vant faktisk anbudet hos Oslo Sporveier. De investerte 17 millioner kroner, hvor 3 millioner ble brukt på systemet vårt. Etter drøyt tre år hadde de tjent inn de 17 millionene, forklarer Mæland.
Stor konkurranse
Men systemet er ikke bare enkelt å selge, i en tid hvor alt skal ut på anbud, det meste dreier seg om kroner og ører, og konkurrentene er blant verdens største selskaper.
- Det skal forskes, det skal hentes inn konsulenter, det investeres i prøveprosjekter. Slik har det blitt. Vi gjør det enkelt. Sjekker bygget, ser an stilling og stand, evaluerer det tekniske anlegget, og gjør forbedringer. Med våre systemer tjener man inn igjen kostnadene på alt fra måneder til tre år. Vi slår konkurrentene på energisparing, resultatene taler for seg, sier Mæland.
Gjør alt rett
Ved hjelp av temperatur, Co2, og tilstedefølere som styrer ventiler, spjeld, motorer etc. sørger hjernen i Datavaktmesteren for rett temperatur og rette luftmengder etter bruken av rommene. Alt dette logges for kontroll og etterprøving. Eventuelle alarmer rutes der det måtte ønskes, vaktmester og så videre. Det er et lett anvendelig system hvor brukervennligheten er utviklet i samarbeid med brukerne over 22 år.
Blant brukerne av Datavaktmesteren finner vi First Hotel Alstor i Stavanger, med en energibesparelse på 40 prosent, og her styres vaktmesteren gjennom hotellets bookingsystem. Elixia på Bryne fikk en energibesparelse på 54 prosent. Andre brukere er Norsk Hydro, mange kommuner, Statbygg, Oslo Sporveier (KTP), Avantor, NRKs distriktskontorer rundt om i Norge, flere hoteller, Kjevik flyplass. Listen er lang.
På hønsemøkk i Armenia
Kverneland Elektriske har også installert Datavaktmesteren i Bioenergianlegg i Armenia. Her bruker de avføring fra høns som energikilde. Det er snakk om 80 tonn møkk i året.
- Dette er det eneste anlegget i verden som går på hønsemøkk, og her brukes en 1000 KW generator som produserer 7300 MWh el-strøm og 9300 MWh termisk varme. Problemet i dag at de har for lite hønsemøkk til å produsere for fullt. Vi installerte systemet vårt for tre år siden, og har ikke vært der nede siden. Vi hjelper dem kun gjennom fjernstyring herfra. Bioenergi burde jo være meget aktuelt her på Jæren, avslutter Mæland.
Av Trude Jensen
Redaktør -