Slank den harde vegen

Tolv tøffe damer har bestemt seg for at nok er nok. De er ikke komfortable med sin egen vekt. De har heller ikke tro på at det finnes noen enkel løsning. Derfor har de bestemt seg for det eneste som virker: En varig endring av livsstil. På Fatcamp på Ognatun får de en ”kickstart”.

- Først vil jeg at dere skal gi dere selv en skikkelig applaus fordi dere har valgt å gjøre noe med livsstilen.

Den lille forsamlingen vi har benket oss sammen med svarer med en litt forsiktig applaus og jubel. Vi henger oss på.

- Og så en applaus til, oppfordrer kjendismosjonist Kari A. Jaquesson som er hyret inn som foredragsholder og motivator på tidenes andre FatCamp.

Forsamlingen slipper seg enda mer løs i applauderingen av seg selv, og vi merker på stemningen i hele rommet at hele Norges ”gymnastikklærer” på TV2 har helt spesielle gaver som motivator. Engasjementet hennes smitter raskt over på forsamlingen. Hun fortsetter:

 

Kom inn, eller gå ut!

- Er dere spent? Dere skal holde på i ett år. Det eneste jeg vet om dere er at dere skal ned i vekt. Mitt mål er å motivere. Kroppen er ikke noe du har, det er den du er. Vi lever ofte bare her oppe i hodet. Men hjernen er ikke en isolert del av deg, sier Jaquesson. 

I døråpningen står en journalist og en kameramann fra TV Vest. De skal følge sin egen deltaker, Katrine K. Idsal, gjennom kurset. Jaquesson retter plutselig oppmerksomheten mot de to i døråpningen:

- Ikke stå og heng i døra! Enten må dere gå ut og lukke døren, eller så kommer dere inn.

Et par slukørede representanter for lokalfjernsynet finner seg hver sin stol, og lukker døra etter seg.

- Sånn, ble ikke det bedre?, spør Jaquesson, og vi kjenner alle at noe uryddig og forstyrrende ble fjernet fra rommet. Tilstedeværelsen blir komplett.  

- Sånn skal dere gjøre med livene deres også. Jaquesson fortsetter:

 

Det handler om armer og bein

- Dette er det viktigste jeg kommer til å si i dag: Dere skal flytte ut av hodet og inn i hele kroppen. Alt du investerer i kroppen tar du med deg resten av livet. Du er den som drifter deg selv, konkluderer Jaquesson, og et meget oppmerksomt publikum nikker samtykkende.

Jaquesson har virkelig varmet opp deltakerne nå, og fortsetter:

- Noen snakker om ”kropp og sjel”. Men jeg vil heller si ”kroppssjel”. Det ene kan jo ikke eksistere uten det andre. Kanskje vi heller kan si ”menneskelig nærvær”? Livet er jo fantastisk, og det er ikke relatert til vekt. Se på sansene våre. Kan du se? Kan du puste? Av og til fokuserer vi vel mye på det vi ikke kan. Man kan leve som om alt er et under, eller som om ingenting er et under. Ok, du skal ned i vekt, men det er ikke dermed sagt at alt blir helt ”rævva” av den grunn. Det er ingen vits å utsette å leve. Kroppen er fantastisk, et teknisk vidunder, men den er ikke vedlikeholdsfri. Du har mye å hente på å ta vare på ”skroget”. Vi skal alle dø, men tempoet på aldringen kan du gjøre noe med. Dette er en kjemisk fabrikk, slår Jaquesson fast. Hun trekker videre fram termen ”metabolsk alder”:

- Det handler om forholdet mellom muskler og fett. Du kan være sytti år, men ha en metabolsk alder på tretti.

 

Har ikke fedme, er feit

Kari Jaquesson skapte rabalder i norske medier i høst da hun skrev ”man HAR ikke fedme, man ER feit” i bloggen sin. Hun forklarer for deltakerne at uttalelsen var en reaksjon på noe hun kom over på nettet:

- Jeg så at det skulle opprettes en masterstudie i fedme ved NTNU i Trondheim. Jeg tenkte: Herregud, dette løser jo ikke problemet! Det er ikke noe galt med en kropp som lagrer fett. Det er helt normalt. Fett er mat vi ikke har brukt opp ennå. Vi overlever ved å lagre fett. Når folk skal behandle fedme, så spør jeg: Hva er det dere skal fikse? Det var det jeg mente med uttalelsen. Overvekt er ikke en sykdom, men man kan bli syk av konsekvensene av overvekt.

- Så kommer VG og skal gjøre et intervju med meg. De er jo kreative når det gjelder forsider, og skriver ”Fete folk er late, ikke syke”. Det sa jeg aldri i intervjuet. Men er nordmenn blitt latere? Alle pattedyr er late, svarer Jaquesson seg selv.

- ”Det er arvelig og ligger i familien”, sier noen. Nei, det ligger i alle familier. Det som er arvelig er vaner, og det kan vi gjøre noe med.

 

Din egen helsesjef

Jaquesson finner tiden moden for å engasjere sine tilhørere litt mer direkte:

- Jeg vil herved utnevne deg til din egen helsesjef. Gratulerer! Det er du som er sjefen. Men du kan delegere oppgaver, for eksempel til legen eller til en trener. Men det er du som er kapteinen og styrer skuta. Det er jo kult! Det betyr jo at det er du selv som har makten.

Alt som gjør deg litt eller mye andpusten er kondisjonsøkende, og styrker både lunger og hjerte- og karsystem. Få kondisjonstreningen inn i hverdagen. Bare en til to prosent av de som prøver klarer å holde seg nede i vekt. De som klarer det er de som skjønner at endringen i livsstil skal vare evig, sier hun.

Jaquesson er veldig klar på at det ikke finnes enkle veier til lavere vekt, og har tatt med seg en trykksak hun en gang fant i posten. På forsiden står det ”Helserapport”. Trykksaken er en annonse forkledd som et helsetidsskrift.

- Her står det blant annet: ”Nyhet: Har norske forskere løst fedmeproblemet med en ny slankepille?”. Spørsmålet kan lett bli oppfattet som en påstand. Alt i dette bladet er humbug, advarer Jaquesson.

- Den magiske pillen finnes ikke, og den kommer aldri til å finnes.

 

Hvorfor navnet ”Fatcamp”?

Kari Jaquesson er ferdig med snakket for denne gang, og tar deltakerne med seg ned i gymsalen. Jærbuen og TV-Vest følger med. Arrangør Cato Tjåland trekker oss til siden og sier at vi veldig diskret må ta de bildene vi trenger, og så gjemme bort kameraene. Enkelte av deltakerne har, forståelig nok, reagert på medieoppbudet. Dette er ikke en eksponering de har bedt om, og vi har full forståelse og respekt for det. Vi går i stedet opp i kantinen og får arrangørene Cato Tjåland og Marian Jenssen til å forklare hva FatCamp egentlig er.

- Dere legger ikke to fingre mellom når dere velger å kalle opplegget for ”Fatcamp”.

- Vi gikk mange runder med navnet. Først kalte vi det Fatcamp bare litt for spøk. Vi lurte på om det skulle hete Lev-Lettere-Camp, eller kanskje Livstilscamp. Men det var ikke noe ”schwung” over det. Så tenkte vi: Hvorfor ikke bare kalle en spade for en spade? Det er nok en del som ikke er med fordi vi kaller det Fatcamp. Vi ønsker derfor å gå ut med et nytt kurs og kalle det noe annet. Men vi har veldig stor tro på konseptet. Det er det viktigste, slår Tjåland fast.

 

Lang oppfølging

- Og hva er egentlig konseptet?

- Selve campen skal være en kickoff for å få folk i gang mentalt. Det sitter nemlig mye på det mentale planet. For å få til endringer, må en endre på vanene sine. Men det er ikke gjort over natten. Det kan ta både uker, måneder og år. Vi legger derfor stor vekt på selve oppfølgingsbiten. Utgangspunktet er at dette er vanskelig, og at sjansen for å lykkes øker jo bedre oppfølgingen er, sier Tjåland.

- Den viktigste jobben begynner når du kommer hjem, men vi følger deltakerne gjennom et helt år, og har seks fellessamlinger. Vi kjører kroppsanalyse hele året for å kontrollere at de ikke går for fort ned i vekt. Vi vil ikke at de skal tape muskulatur, det er jo den som sørger for forbrenningen, minner Tjåland om.

Makker Marian Jenssen legger til:

- Det som skjer med de raske kurene er at du også mister muskelmasse. Når du skal tilbake i gamle vaner legger du på deg fett ganske fort. Fett lagres fort, mens muskler må du trene for å få.

 

Bakgrunn

- Proteinkurer er ganske i skuddet for tiden. Hva synes dere om det?

- Det ligger i ordet at en kur kun varer i en viss periode. Vi vet at du går ned i vekt med en proteinkur, men så snart den er over går mange opp i vekt igjen. Det vi driver med er en endring i livsstil.

Tjåland er utdannet lærer, kostholdsveileder og personlig trener. Han holder daglig til ved Stavanger Idrettsklinikk, og har spesialisert seg på kroppsanalyse og overvekt. Jenssen har jobbet i treningsbransjen i fjorten år, og er utdannet coach (mental trening) etter den såkalte NLP-metoden. Bak forkortelsen skjuler det noe kronglete ”Nevrolingvistisk programmering” seg. Jenssen forklarer:

- Måten vi ser på livet er forestillinger, ikke nødvendigvis sannheter. Det går derfor an å omprogrammere forestillingene våre.

 

Idealistiske gründere

De to har kjørt Fatcamp en gang tidligere. Det var i Sirdal for et halvt år siden. Deltakerne betaler 11 800 kroner for kurset.

- Dette er jo isolert sett et stort beløp, men de får mye igjen for pengene. Oppfølgingen vi gir er unik, og kjempeviktig. Oppfølgingen er tidkrevende, og vi henter ikke så mye ut av dette selv. Vi er gründere og bruker egne midler for å komme i gang, forsikrer de to.

- Har dere selv noen gang vært overvektige?

- Jeg har nok vært litt rund i ungdommen. Et år hadde jeg litt spiseforstyrrelser, og fikk kjenne det med matkontroll på kroppen, og hva det gjør med deg psykisk. Jeg har prøvd en del kurer tidligere, men jeg kan vel ikke si at jeg har vært overvektig, sier Jenssen.

- Jeg har drevet med triatlon i mange år, og der er det veldig fokus på å holde vekten, sier Tjåland.

- Jeg har vel alltid hatt et bevisst forhold til kosthold og trening.

 

Snadder fra kjøkkenet

På kjøkkenet står kokken Florian Hoffmann fra Sveits og forbereder en liten smakfull lunsj til deltakerne som snart er ferdig med treningsøkten. Til daglig jobber han på Sirdal Huskyfarm. Etter lunsjen skal han i gang med middagen.

- Hva er det deltakerne skal få i dag?

- Laks med masse grønnsaker og urtepoteter.

- Spent på reaksjonen?

- Ja, men folk liker vanligvis maten min, hehe. Men det er jo en utfordring hver gang.

- Gjør du noe annerledes her siden det er Fatcamp?

- Ja, jeg bruker mindre salt, og har heller mer urter som nellik, rosmarin, timian og oregano. Og dessuten mange forskjellige typer pepper.

 

Jærbuen kroppsanalyseres

Det har vært en del snakk om kroppsanalyse under kurset, og vi lurer på om arrangørene kan vise Jærbuen hva dette er for noe. Sånn at vi kan få litt mer kjøtt på beinet, så og si. Tjåland tar oss med en etasje ned, og inn på et rom der det står noe som ligner en ekstremt dyr og avansert vekt. Ved siden av står det en skriver. Tjåland ber oss ta av skoene, og tre oppå ”vekten”. Med et håndtak i hver hånd, og armene ti centimeter ut fra kroppen, ber Tjåland oss om å stå helt i ro, og skrur på apparatet. Det står og blinker og piper i ett minutt, og så gir det fra seg en ”jeg-er-ferdig-lyd”. Ut av printeren kommer det et ark som Tjåland plukker opp og begynner å studere.

- Du har mye muskler i beina. Veldig mye! Har du trent mye i det siste?

- Jo, for så vidt, sier vi fornøyd.

- Nei, vent litt, sier Tjåland, og får et alvorlig drag over ansiktet.

Hm, skummelt, tenker vi.

- Eh, jeg har visst registrert deg som dame, hehe…

Noe skuffet må vi gå på vekten igjen, og utskriften som denne gang kommer ut viser et langt mer gjennomsnittlig resultat. Jaja, vi var visst ikke så macho og spesielle likevel. Dessuten kan vi med fordel trene bort litt av fetter rundt magen, og fettinnholdet rundt de indre organene kan visst også reduseres en smule.

- Men det er ingenting dramatisk i dette, understreker Tjåland.

- Puh…, tenker vi lettet…

 

Topp motivert

Det har gått en drøy uke siden oppholdet på Ognatun. Vi ringer opp tre av deltakerne for å høre hvordan de opplevde Fatcamp, og om kurset har motivert dem til endringer i de daglige rutinene.

- Det var en kjekk opplevelse med mange kjekke folk og mye nyttig å lære, sier Kate Elin Harestad.

- Har oppholdet resultert i nye rutiner i dagliglivet?

- Ja, jeg har forbedret ukene. Vi har fem måltider til dagen, og så er det ingenting snop, chips eller brus i ukene. Men på lørdagene kan vi ta litt.

- Er det utfordrende?

- Nei, når du kommer inn i det så går det ganske greit. Jeg går ikke rundt og er sulten, er stort sett alltid mett.

- Er livet veldig annerledes?

- Nei, ikke så veldig, slår Harestad fornøyd fast.

I slutten av februar skal hele gruppen på ny møtes.

- Da skal vi ha en treningsøkt og en ny kroppsanalyse for å se om resultatene er forbedret.

- Har du prøvd andre kurer eller dietter før Fatcamp?

- Ja, jeg har prøvd mange, blant annet eurodiett. Det funker godt en stund. Men det er så strengt. Du holder ut en stund, men så går du på en sprekk, og da er det vanskelig å komme i gang igjen, sier Harestad. Hun legger til at det nok er lett å bite på alle de kjappe kurene.

- Vi vil jo at det skal skje fort, men jeg synes det høres mer logisk ut med en permanent endring av livsstil.

- Er du motivert?

- Ja, jeg er toppmotivert. Vi er en god gjeng som holder sammen, snakker sammen og går turer i lag. Det betyr mye at vi har hverandre som støtte. Vi er på linje og vet hva vi strever med, sier Harestad.

 

Samholdet er viktig

Ina Marie Ording er også godt fornøyd med oppholdet på Ogna:

- Ja, det var kjempebra! Jeg ble overrasket. Først trodde jeg det handlet om hva du kan og hva du ikke kan spise. Men du kan jo spise hva du vil, bare du spiser med måte. Kurset var bra på det mentale, og det med at vi får oppfølging. Det å være sammen med andre betyr også mye. Jeg har prøvd å gå ned i vekt før, men da har jeg stått alene, og på et tidspunkt så går du lei, sier Ording. Hun sier videre at hun har prøvd forskjellige kurer som både har involvert akupunktur og inntak av pulver. Men når kuren er over, og hun skal tilbake til det daglige, så mister hun kontroll på spisingen.

- Er du motivert nå?

- Ja, det er jeg. Men jeg ble syk rett etter kurset, så jeg har ikke kommet skikkelig i gang med treningen, men riktig kost har jeg kommet i gang med. Det er motiverende å tenke på at vi skal møtes igjen om tre uker. Jeg synes opplegget er veldig bra, konkluderer Ording.

 

Fjernsynet er med

Kathrine K. Idsal har fått kurset helt gratis. Hun svarte nemlig på en henvendelse fra TV-Vest, og ble dermed plukket ut som mulig deltaker i et fjernsynsprogram. Etter et intervju ble hun valgt.

- Hvordan opplevde du oppholdet på Ognatun?

- Det var lærerikt, med mange gode innspill på kosthold, trening og motivasjon.

- Så du er motivert?

- Ja, det var nok dette som skulle til, det å komme bort fra omgivelsene og kunne fokusere kun på å komme i gang.

- Har du endret de daglige rutinene?

- Ja. Men vi skulle ikke begynne med så mye om gangen. Vi skulle ta det litt og litt. Jeg har kommet i gang med både trening og endring av kosthold, sier Idsal fornøyd. Også hun har forsøkt andre metoder:

- Jeg har blant annet prøvd lavkarbodiett, men det har ikke fungert for meg. Det går ikke i lengden.

- Har kursarrangørene et poeng når de sier at det ikke finnes noen kur?

- Ja, det er jo livsstilen som skal endres. Mange av kurene varer jo bare så og så lenge. Dette er noe du skal fortsette med og leve med.

- Permanent endring av livsstil, høres ikke det litt voldsomt ut?

- Nei, jeg synes det virker helt greit. Vi skal jo kunne kose seg i helgene, bare med mindre mengder, sier Idsal. I likhet med de andre er hun godt fornøyd med den kontakten deltakerne har med hverandre.

- Hvis det er noe, så kan vi bare ringe eller sende epost til hverandre, avslutter Idsal. 

Redaktør -