Innsatte og ansatte ved Åna

- Jeg får en del dumme spørsmål fra folk på utsiden, som for eksempel: Hvordan ser fangene ut? De fire mennene på verkstedet for byggfag ved Åna kretsfengsel ler godt av kommentaren til læreren Edvin Berg.
- Du kan si at vi lurer på hvordan de ser ut også, foreslår en av dem, og alle ler enda bedre.

Det er ingenting å si på stemningen blant de fire innsatte på verkstedet. Det ser heller ikke ut til å være noe å utsette på arbeidet de holder på med: Et utsnitt av et rom med stendere, isolasjon, tak, kledning og ellers alt et nybygg forskriftsmessig skal ha. Til grunn for arbeidet ligger lærer Edvin Berg sin ”bibel”, en fullstendig veiledning i oppsett av en enebolig fra A til Å. De fire tømrerne skryter uhemmet av læreren. Skryten går like uhemmet den andre vegen. To av fangene her har allerede skrevet lærlingkontrakt med Byggopp, som er Åna kretsfengsels egen byggbedrift. Vi blir med en av dem opp for en prat i teorirommet.

 

Klar for de riktige valgene

Han er 32 år gammel, og det er åttende gangen han sitter inne. Livet på utsiden av fengselet har vært preget av både vold og narkotika, og dommene har blitt stadig strengere.

- Ja, jeg er en såkalt gjenganger. Det begynte med en dom på et halvt år, så fikk jeg ett år, så to år, og så videre. Nå soner jeg en dom på fem år, og har sonet halvannet år til nå.  

- Hva tenker du om mulighetene for å komme ut og ikke komme inn igjen?

- Jeg har sett at dommene stadig blir strengere, og jeg har gjort et valg. Jeg har også prøvd å ta valget før, men da har jeg ikke vært dyktig nok i de fasene der det har vært viktig for meg å få det til. Når du har vært i et miljø med narkotika i en tiårsperiode, så har du klart å få mange uvaner, og det blir vanskelig å løse problemer knyttet til for eksempel økonomi og følelser for familien. Så velger du gjerne den letteste løsningen, nemlig å gå fra problemene i stedet for å jobbe med dem, sier den innsatte. Han er lett å snakke med, virker oppriktig i det han sier, og framstår i det hele tatt som en sympatisk ung mann.

 

Idrettsmann

- Personlig så har jeg vokst på å ha noen turer inn, spesielt de siste årene. Jeg har blitt såpass gammel. Men jeg skulle ønske at jeg ble litt smartere og litt eldre for ti år siden. Så hadde jeg sluppet mye av dette. Men jeg synes i hvert fall det er godt at jeg nå forstår de valgene jeg må gjøre for å få til endringer. Jeg vet hva jeg trenger for å lykkes på utsiden. Det å ha en jobb er grunnmuren. Det å ha noe å gå til, noe å mestre, det er da du lykkes. Jeg er jo gammel idrettsmann.

- Ja, du ser jo godt trent ut?

- Jo takk. Jeg har spilt håndball på et ganske høyt nivå, og vært junior Norgesmester i SIF. Jeg har spilt med folk som i dag er på landslaget. Så jeg vet hva det er å få en mestringsfølelse. Den er god å få tilbake igjen, sier mannen, og sikter til opplevelsen det er å mestre byggfaget.  

 

Trives som nøktern

- Hvordan opplever du det å være rusfri når du er her inne?

- Det har vært en befrielse for meg å komme inn denne gangen. Jeg trives med å være nøktern. Selv om det er restriksjoner her, så er det et stabilt liv i fengselet. Du får gode rutiner på mat, søvn og jobb, og det gjør at du får det mentalt bedre. Når du er ute og ruser deg, så tar du bare dårlige valg, og det har en dominoeffekt. Jeg klarer meg godt uten rus, og trives med den jeg er når jeg er nøktern, slår mannen fast.  

- Får du trent noe her inne da?

- Ja, vi har gode treningsmuligheter. Vi trener både styrke, spinning og sykling, og så tar vi turer i fjellet. Jeg liker godt å gå på fjellet. Da får jeg røynt meg litt. Vi var på Kjerag to ganger i fjor. Det var helt fantastisk! Vi har også vært to ganger på Prekestolen, og snart skal vi på skitur til Taumevatn, sier han engasjert.  

 

Kan fengselet avle kriminalitet?

- Hvordan opplever du det sosiale livet her på Åna, og forholdet til de andre innsatte?

- Jeg prøver å tenke mest mulig på meg selv, og jobber med de tingene jeg trenger å jobbe med. Jeg kan kanskje virke litt kjedelig for de andre fangene, men jeg involverer meg ikke mer enn jeg må. Men det er klart jeg har jo behov for å prate med folk.  

- Sett fra utsiden så kan vi lett få inntrykk av at kontakter som oppstår i fengsler nesten kan avle enda mer kriminalitet. Er det sånn?

- Du kan fort bli vippet av pinnen om du ikke er forberedt på de tingene, men jeg tror det først og fremst gjelder de som er i tjueårene.

- Er det annerledes når du har passert tretti?

- Ja, jeg velger å tro det, avslutter vår innsatte ettertenksomt før han gjenopptar arbeidet med hammer og sag sammen med sine medfanger.

 

Viser god innsats

En rekke med røde hus har gitt navn til Rødgata. I disse husene bor de 24 fangene som sitter på åpen soning. Det ene huset er forbeholdt personalet. Der setter vi oss ned med inspektør Helge Kallestad, lærer Edvin Berg og sosialkonsulent Helene Engen.

- Da jeg begynte ved Åna kretsfengsel, spurte jeg: Hva er det de trenger her? Så lagde jeg ”bibelen”, et undervisningshefte som beskriver hvordan du lager en enebolig fra A til Å, forklarer Berg. Han er en av flere lærere ved fengselet.  

- Foruten det faglige, skal jeg også lære dem ting som for eksempel det å holde tidsfrister. De må gjerne gjøre feil, men så lenge jeg ser at de prøver så godt de kan, så blir jeg blid, sier Berg.

Etter at han begynte med loggføring over tidligere elever, og en hyppigere etterkontakt, så har han registrert at åtte tidligere elever som er uteksaminert etter hverandre nå er i fast arbeid.

- Hvordan opplever du innsatsviljen til fangene?

- Den er imponerende. De er veldig praktiske, og de ser at de får det til, og det gir en mestringsopplevelse, poengterer Berg. Byggopp har en avtale med Lyse som gjør at byggfagelever ved fengselet får bygge såkalte nodehytter, altså knutepunkt for fiberoptiske kabler.

- Vi bygger dem mest mulig likt det som er boligstandard, så det er ingen som vet at det faktisk er to rom og et kjøkken i hyttene, fleiper Berg og ler.

 

Viktig å komme i en prosess

Sosialkonsulent Helene Engen har fokuset på fangenes framtidsplanlegging.

- Jeg ser på hva de trenger. Arbeid? Rusbehandling? Bolig? Forskjellige ting.

- Hvordan opplever du de innsatte?

- Når de er under faste rammer som her, så er de fleste veldig positive å jobbe med. Mange av dem ønsker endring i livet. De ønsker en trygghet som de mangler når de er ute. Mange har rusproblematikk som gjør at de ikke fungerer ute. Når de kommer her og blir rusfrie, så kan de bli mer bevisste på hvordan de lever livene sine, forklarer Engen.

- Men det kan virke som om det er mange gjengangere, og at tilbakefall er ganske vanlig. Hvordan forklarer du det?

- Ja, hvordan er egentlig den statistikken? spør Engen retorisk, og fortsetter:

- Noen kommer ofte tilbake, og drar opp statistikken. Andre ser vi ikke igjen, og de husker vi ikke. Målet trenger ikke å være at de aldri skal komme inn i igjen. For meg er det viktig at de kommer inn i en prosess, og at de kanskje klarer å være ute lengre for hver gang, og at de på sikt skal komme seg ut av det. Du får jo ikke alltid gjort alt under en soning, understreker Engen.

 

Gradvis overgang til samfunnet

De fleste som er på åpen soning i Rødgata har søkt om å få komme der, og mange kommer fra den lukkede avdelingen ved fengselet.

- Etter intervjuer og anbefalinger fra fengselsbetjenter, er det jeg som setter pennestrøket som gjør at de får komme her, sier inspektør Helge Kallestad.

- De fleste opplever det som velig positivt å komme her. De får en finere bostandard, og et mer positivt fellesskap. Det er også det som er meningen. Her får de være med på aktiviteter utenfor anstalten, både fisketurer, gåturer, og hytteturer hvert år. Vi prøver også å få til en skitur med overnatting på vinteren, sier Kallestad.

Engen skyter inn:

- Vi må ikke glemme å nevne ordningen med frigang. Innsatte som har sonet en tredjedel av dommen, eller minst fire måneder, kan søke om å gå i arbeid utenfor fengselet. Da bor de her og går på arbeid i bedrifter i nærområdet.

Berg legger til:

- De som har vært gjennom ordningen med frigang, og kanskje jobbet et år utenfor fengselet, er langt sterkere den dagen de endelig kommer ut. En slik gradvis overgang er lettere enn om du kommer direkte ut fra fengselet.

- Bedriftene i nærområdet har fått inn god arbeidskraft under kontrollerte former. Flere har fått tilbud om arbeid etter frigang, sier Kallestad, og legger til at fengselet gjerne skulle hatt kontakt med enda flere bedrifter.

 

Stortingsmelding 37

Fire store hvite trehus ligger ved siden av Rødgaten. I andre etasje i det ene huset sitter fengselsledelsen. Vi møter assisterende fengselsleder Leif Magne Viste.

- Er det faget kriminologi som ligger til grunn for virksomheten her ved Åna kretsfengsel.

- Nei, egentlig ikke. Kriminologi omfatter studiet av hele rettsområdet. Vårt arbeid med innsatte er regulert i Straffegjennomføringsloven, og vi baserer oss også på Stortingsmelding 37, sier Viste, og henter fram dokumentet fra hyllen bak skrivebordet. Overskriften på dokumentet lyder: ”Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn”. Den ble vedtatt i Stortinget 26. september i 2008.

- Dette er vår rettesnor. Den gir retningen for hva som skal være tankene bak kriminalomsorgen framover. Den er basert på både forskning og politiske signaler. Den tar opp mange forskjellige tema, som for eksempel verdier, rehabilitering og samfunnstrygghet, sier Viste.

 

Stadig flere på varetekt

- I bunn ligger altså tanken om at noe konstruktivt skal skje med de innsatte under sitt opphold i norske fengsler. Hvordan jobber dere for å oppnå gode resultater?

- Vi har jo et mål om at alle skal tilbakeføres til samfunnet etter oppholdet her, og at de da skal være bedre rustet. Vi gjør mye for å oppnå det. Alle innsatte har for eksempel en kontaktbetjent som skal være med og planlegge hvordan de kan gjøre ulike ting for å styrke seg selv. Time videregående skole er inne her med 12-13 lærere, og tilbyr ulike typer utdanninger. Vi har forskjellige verksted, utearbeid og et stort gardsbruk, sier Viste, men legger til at endringer i sammensetningen av innsatte har skapt nye utfordringer.

- Rundt halvparten av alle fangene sitter på varetekt. Det er langt flere enn før. Disse har en uavklart situasjon, og vi vet ikke hvor lenge de blir værende her. Det er lettere å lage et opplegg for de som har en dom, sier Viste. Han sier videre at mange av de som sitter på varetekt er utlendinger som enten venter på å bli sendt hjem, eller som ikke kan sendes hjem på grunn av forhold i hjemlandet. Ikke minst språkmessig byr disse fangene på en del utfordringer.

 

For fint etter ombygning?

Viste forteller videre at Åna Kretsfengsel huser alle kategorier fanger, alt fra enkle saker til saker som omfatter vold, narko og sedelighet. Vi har sett at det er 24 fanger på åpen soning.  På lukket avdeling er det 140 fanger. Det er en mer avskjermet form for soning med mer bruk av innelåsing i celler. I fjor høst var justisministeren på besøk i anledning åpningen av ombygde avdelinger, der en gikk fra firemanns rom til enmannsceller.

- Hvilke erfaringer har dere med de nye romløsningene?

- Det har blitt mye bedre for tryggheten for både innsatte og ansatte. Det var jo mange forskjellige typer som kunne havne på samme firemanns rom tidligere. Nå er det mer oversiktlig, og langt lettere for betjentene å gjøre en skikkelig jobb med de innsatte. Pressen var med på åpningsdagen, og de fokuserte på at fangene hadde fått både flatskjerm og fliser på badet. Da ble det en diskusjon. Mange utenforstående syntes det ble for fint. Men vi bygde jo bare ut fra det som er normal standard i dag. Og når du skal kjøpe fjernsyn, så er det bare flatskjermer å få tak i. Når det gjelder valget av fliser så er det både det mest robuste og det mest hygieniske. Så vi har valgt ut fra både økonomi og at det skal vare, sier Viste.

- Mediene velger jo selv hva de skal fokusere på, konkluderer han med en viss brodd.

 

Krever samfunnet streng straff?

Apropos det å ha det bra i fengselet:

- Krever samfunnet at det skal være et element av hevn eller straff i et fengselsopphold?

- Der vil folk ha ulike synspunkt. Vi prøver å tenke mer helhetlig. Vi prøver å forberede de innsatte på å leve sammen med folk, og at de en dag skal bli noen sin nabo. Dersom vi bare skulle ha låst dem inne noen år, så hadde det ikke fungert godt når de kom ut.

- De som selv har opplevde kriminalitet, alt fra innbrudd til vold, vil helt sikkert kjenne et behov for at de skyldige skal straffes. Det er ikke unaturlig. Men vi må tenke helhet, og gjøre de innsatte bedre skikket slik at de klarer seg ute uten å begå kriminalitet. Det tror vi at vi klarer ved å holde på de verdiene som er nedfelt i Stortingsmeldingen jeg viste til, sier Viste.

 

”Fengselsfugl” og dop

Vi hører ofte om den såkalte ”fengselsfuglen” som stadig får nye fengselsdommer.

- Hva tenker du om statistikken på tilbakefall?

- Forskning på KRUS (kriminalomsorgens utdanningssenter, red. anm.) har problematisert litt rundt hva tilbakefall egentlig er. Dersom du sitter inne for en drapsdom, og fire år etter dommen blir tatt i å kjøre for fort, og dermed må sone igjen, er det da et tilbakefall? Så har du også tidsperspektivet. Dersom du har gjort deg ferdig med en soning for femten år siden, og så gjør noe kriminelt, er det da også et tilbakefall? spør Viste. Men han innrømmer:

- Tradisjonelt så har nok statistikken med tilbakefall vært dårlig. Men det kan være demotiverende å bare fokusere på tilbakefall. Vi har mange eksempler på at vi har gjort en god jobb. Jeg kan treffe tidligere innsatte som har bra arbeid og er etablert med familie. Det er flere slike gode eksempler, understreker Viste.

- Hva med forestillingen om fengsler der det florerer med narkotika?

- Vi er jo ikke hermetisk lukket, men vi jobber aktivt for at det ikke skal komme stoff inn. I tillegg jobber vi aktivt med motivasjonen til den innsatte, og har forskjellige program for rusmestring. Vi forsøker å bygge opp nye tankemønster og gi dem teknikker og metoder for å takle rusproblemene, understreker Viste. Det ligger i rollen som kontaktbetjent.

 

Lukket avdeling

Viste ber oss legge igjen både kamera og mobiltelefon, og tar oss med inn i lukket avdeling. Her ser det mer ut som et tradisjonelt fengsel: Et stort rom i midten med tre etasjer med balkonger på alle sidene, og celler innenfor der igjen.

- Philadelphia-prinsippet blir det kalt, sier Viste, og tar oss videre ut i en stor luftegård.
Så går vi inn i nok er verksted. Utrolig flotte gyngehester står utstilt langs veggen.

- Det var slik de ble laget her i gamle dager. Dagens gyngehester er litt enklere i formen, forklarer han og viser oss en av nyere dato. Det er i det hele tatt mye fint laget i tre i hele lukket avdeling, også møbler og skap. Vi går videre opp i andre etasje, og møter betjentene Mari Skeie og Roy Iversen. De holder på å dele ut lunsj. Hun er fra Bryne, er 23 år og aspirant. Han er fra Molde, og har vært fast ansatt siden i første desember i fjor. Begge understreker at jobben som fengselsbetjent er både utfordrende og spennende. De opplever begge å få god kontakt med de innsatte. Vi møter også fengselsbetjent Frode Bergene, som for tiden fungerer som førstebetjent med ansvar for alle innsatte og ansatte i tredje etasje. Han understreker at dagene består av kommunikasjon, og at en av utfordringene med å være fengselsbetjent er å finne den gode balansen mellom det å utøve autoritet og å gi omsorg.

 

Godt kjøkken

Etter å ha vist oss lukket avdeling, tar Viste oss med til kantinen i kjelleren. Der får vi servert en god porsjon lapskaus, et rundstykke og en saftig skolebolle. Den assisterende fengselslederen understreker at både kjøkken og kokker ved Åna kretsfengsel har en høy standard, og det kan vi herved bekrefte.

Åna kretsfengsel har rundt 190 ansatte i mange forskjellige yrkesgrupper. Hovedvekten er etatsutdannet sikkerhetspersonell. Ellers er det fagarbeidere som driver verksted, kokker, sosionomer, og andre som ikke er ansatt ved Åna, men som har sitt virke der, som lærere, prest, lege, psykologer, tannlege. Fengselet har i tillegg et bredt samarbeid med institusjoner utenfor fengselet som for eksempel NAV, bedrifter i næringslivet, friomsorgen, og forskjellige institusjoner for behandling av rusavhengige. 

Redaktør -