Signe Nijkamp opplever at hjelpen som Veiledningskontoret for pårørende yter er svært betydningsfullt de som tar kontakt med kontoret.
Signe Nijkamp ved Veiledningskontoret for pårørende melder om at stadig flere tar i bruk tjenestene ved kontoret. Hun tolker det som et signal om at stadig flere kjenner til tilbudet, og at flere opplever det som verdifullt å ha noen å snakke med.
- Nytt av året er at vi nå også har grupper for barn, og det tror vi er forebyggende. Barn som går rundt og bærer på en tung byrde de ikke tør å snakke om kan lett utvikle både angst og depresjon. Vi holder på å avslutte første gruppe nå i mai, og skal ha en ny gruppe inn til sommeren, forklarer Nijkamp. Hun sier videre at de som kommer til Veiledningskontoret for pårørende er folk som står nær noen med rusproblemer, både alkohol, narkotika og medisiner. Det har også etter hvert begynt å komme pårørende til spillavhengige.
Helt gratis lavterskeltilbud
- De som kommer til oss er både foreldre, samlivspartnere, barn, søsken, svigerforeldre og venner, hele spekteret altså. Det beste av alt er at vi er helt gratis. Du trenger ikke ha en henvisning en gang. Alle kan selv ta kontakt, men det viser seg ofte at det er legen, sosialkontoret eller barnevernet som gjør dem oppmerksom på at de kan ta kontakt med oss, forklarer Nijkamp.
- Er dette et nytt tilbud?
- Nei, det er egentlig et ganske gammelt tilbud, og har vært i tretti år. Nå er det Norske Sanitetskvinner som har ansvaret for tilbudet, og det er de som eier stiftelsen, sier Nijkamp. Hun understreker at arbeidet er svært givende.
- Dette er et veldig nyttig arbeid for samfunnet, men først og fremst for den enkelte som får noen å snakke med om det som er vanskelig. Her får de både råd og hjelp, og ikke minst så kan de få se at de ikke er alene om å ha det sånn.
Taushetsplikt og ingen journal
- Er det noen felles erfaringer som går igjen blant de pårørende?
- Ja, det er fortvilelse, uro og ikke minst skam. Du kan selv tenke deg om du hadde en sønn eller datter i fengsel som var rusavhengig. Det er ikke lett å si det til andre. Det er mange pårørende som er rådløse, og går alene med tankene og følelsene sine, sier Nijkamp. Hun sier videre at grensesetting er en vanskelig utfordring for de pårørende.
- Når den rusavhengige dukker opp og vil ha penger er det vanskelig å si at nei, nå får du ikke mer. Det går til rus uansett. Du er velkommen hjem, men da skal du være rusfri. Det å sette disse grensene er vanskelig for mange, og det er derfor verdifullt å få hjelp til disse tingene, sier Nijkamp. Hun understreker at alle på kontoret har taushetsplikt, og at de ikke skriver journal. Det som eventuelt måtte være av dokumenter blir makulert etter at de pårørende slutter å få hjelp fra kontoret. Telefonnummeret til Veiledningskontoret for pårørende er 51 66 42 02.
Redaktør -