Sverger til analogt

Verken latskap eller aversjon mot det moderne ligger bak det faktum at Gunnar Tønnesen aldri har digitalisert Klepp Lydstudio. Strengt tatt kan han heller ikke støtte seg til vitenskapen. Det er langt mer komplisert enn som så.

Tønnesen ”potler” og rydder litt i ledninger og utstyr når vi kommer inn. Han setter seg ved miksepulten, og prøver å forklare hvorfor Klepp lydstudio er analogt i en gjennomdigitalisert verden:

- Jeg startet opp for nesten 21 år siden. Analogt var den eneste fornuftige muligheten innenfor de økonomiske rammene. Digitalt utstyr på den tiden var heller ikke spesielt bra. Så har jo dette utstyret virket hele tiden, og det er en fin lyd i det. Derfor har jeg bare fortsatt. Og nå er ringen på en måte litt sluttet. Nå får jeg nemlig mye oppdrag nettopp fordi jeg har analogt utstyr, sier Tønnesen fornøyd.

 

Analogt er som å ligge i badekaret

- På hvilken måte vil du si analog lyd er bedre en digital lyd?

- Begrepet som stadig vekk blir brukt er at det lyder ”varmere”. Men det stikker egentlig dypere enn det. Det er vanskelig å forklare, og det er ikke vitenskapelig. Jeg merket for eksempel når cd`en i sin tid kom at jeg var veldig imponert over de digitale opptakene. Men samtidig klarte jeg bare å høre på en cd om gangen. Men på vinyl kunne jeg høre ti-tolv plater i slengen uten å bli sliten i ørene. Det er på en måte en større tyngde i den analoge lyden. Noen ganger har jeg brukt en sammenligning, og sagt at digitalt er som å bruke sparedusj, mens analogt er som å ligge i badekaret. Det har med konsistens å gjøre. Digitalt har en slags ”luftighet” i seg som ikke gir samme musikkopplevelsen. Jeg vet at jeg er litt på tynn is her fordi det er mye knyttet til følelser, eller ting som skjer underbevisst snarere enn bevisst, sier Tønnesen.

 

Følelsesmessig beveget

- Er det gjort noe forskning på forskjellen mellom digital og analog lyd?

- Ja forsåvidt, men det er ikke trukket noen bombastiske konklusjoner, sier han. Tønnesen trekker fram en opplevelse han hadde for en tid tilbake som i hvert fall for hans del bekreftet forskjellen han snakker om:

- Det var en som skulle vise meg den fineste lyden han fant på en digital synthesizer av merket Roland D50, og det var imponerende. Etterpå viste han samme lyden fra en analog Oberheim Matrix. Da var det sånn at det kjentes fysisk, og jeg fikk gåsehud, minnes Tønnesen. Han fortsetter: 

- På ett eller annet punkt i lydkjeden så vil vi jo måtte konvertere til digitalt. Men jeg har inntrykk av at jo lengre du holder det i det analoge domenet, desto bedre blir sluttproduktet i en normal plateproduksjon. Derfor samler jeg også på gamle originale instrument, og har blant annet Rhodes piano, Würlitzer piano, Hohner pianet og Hammond C3 orgel for å nevne noen. Mange av de nye etterligningene fungerer godt i enkelte sammenhenger, som for eksempel på scenen. Men når du tester dem opp mot hverandre i et studio, så er det ingen tvil om hvem som er vinneren. Sånt sett så fungerer Klepp lydstudio som en slags instrument-genbank, sier Tønnesen og smiler.

 

Det er sluttresultatet som teller

- Er Klepp lydstudio unik i distriktet?

- Nei, ikke egentlig, men i forhold til det å ta opp analogt så er det vel stort sett jeg og NRK Rogaland som har den muligheten. NRK bruker det ikke mye, men de har muligheten til å sette opp en helt analog linje, sier Tønnesen. Han understreker at det er viktig å ikke bare fokusere på utstyret.

- Det er jo sluttresultatet som teller. Men med den type utstyr jeg har, så må musikerne kunne spille. De kan ikke i så stor grad basere seg på klipping og liming av ”umusikalske elementer”. Det skjer jo mye i dag at folk som verken kan spille eller synge likevel lager lyder som de pusler sammen til musikk, sier Tønnesen.

 

Liker arbeidsformen

Lydmannen og produsenten tror musikerne trives i Klepp lydstudio.

- De fleste synes det er behagelig og trivelig å jobbe her. De liker arbeidsformen, eller prosessen som et slikt studio krever. Det betyr jo at jeg i hovedsak jobber med musikere som kan sine ting, og er dyktige. Derfor benytter vi oss mye av ekte samspill. Da oppnår en synergieffekten av flere musikere som ”pusher” hverandre til å yte, understreker Tønnesen. 

- Hvilke andre ting kan det være verdt å trekke fram ved Klepp lydstudio?

- Etter 21 år så har jeg jo lang erfaring. Jeg har nok lært en del om både tålmodighet og diplomati, i tillegg til de tekniske ferdighetene. Alle de tingene er like viktige når en jobber som tekniker og produsent.

- Så mentaliteten din har endret seg med årene, altså?

- Jeg var kanskje mindre tålmodig før, og ikke fullt så fintfølende overfor musikerne jeg jobbet med. Det gjelder å dra det beste ut av folk i en slik setting. Jeg kan ikke være overkjørende på noen måter, sier han bestemt. Avslutningsvis understreker Tønnesen:

- Det er viktig å få fram at selv om jeg er 52 år, så er jeg ingen utpreget nostalgiker. Selv om jeg har mye gammelt utstyr, så følger jeg med på den nye musikken, og jeg sitter ikke bare hjemme og mimrer til gamle vinylplater, understreker han med et smil. 

Redaktør -