Ungdom i fri flyt?

Sommerferien er rett rundt hjørnet. For de aller fleste er ferien en fin tid for avslapning og kjekke opplevelser. Men det er også en tid der mange av de faste rammene i hverdagen forsvinner, og ungdommen havner i fri flyt. Det kan føre dem ut i vanskeligheter.

 Hva bør foreldrene ha fokus på for å forhindre at lange, late og uvirksomme dager fører ungdommen inn i en negativ spiral med nasking, hærverk og kontakter inn i uheldige miljøer?

Jærbuen har snakket med et knippe ungdommer, med politiet, og noen SLT-koordinatorer i distriktet. SLT står for samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak, og er en ordning som er innført i alle kommunene. Tanken er å få til en samordning av alle krefter og instanser som bidrar til å forebygge kriminalitet blant unge.

 

Sørg for aktivitet

Siden ungdom ikke er særlig opptatt av kommunegrenser, blir det forebyggende arbeidet også gjennomført på tvers av kommunene. Det er derfor SLT-koordinator i Time kommune, Elizabeth Stangeland, har et møte med sin kollega fra Sola kommune, Helen Færøy. Vi møter de to på kafé i Sandnes.

- En del av strukturene hjemme bør opprettholdes i sommerferien. Ungdommen bør for eksempel ikke få snu døgnet rundt. Sørg også for at de har noe å gjøre på dagtid, kanskje at de har en sommerjobb å gå til, eller andre fritidsaktiviteter, enten med familien eller med venner. Løsgjengeriet bør ikke pågå for lenge, anbefaler Stangeland. Færøy legger til:

- Ferie må ikke bety at en har fri fra alt. Ferie innebærer ikke å ikke gjøre noen ting. Ungdommer kan jo gjerne sove nærmest hele dagen, og da blir rutinene fort endret. Det er viktig å komme seg opp til en grei tid på morgenen, påpeker hun, og Stangeland fortsetter:

- Spis middag til normal tid, og still aldersadekvate forventninger til ungdommen. Jo eldre de er, desto mer bør de bidra med hjemme, anbefaler hun.

 

Kontroll også i ferien

Færøy understreker at foreldre bør være ekstra på vakt overfor endringer hos ungdommen i ferien, og Stangeland konkretiserer hvilke typer endringer en bør reagere på:

- De bør som sagt ikke få snu døgnet. Vær oppmerksom på eventuelle nye venner de måtte få, endring i klær og uttrykk, og kanskje spesielt hvordan jentene sminker seg.  

- En bør også reagere om ungdommen holder seg ekstra mye borte fra hjemmet. Foreldre bør ha minst like god kontroll med hvor ungdommen er i ferien som ellers i året, understreker Færøy. Stangeland gir noen gode tips:

- Inviter med vennene til barna, bli kjent med dem, og sørg for å ha kontakt med vennenes foreldre. Ta en telefon, inviter på kaffe, reis på besøk. Lag noen møteplasser, oppfordrer hun. Færøy understreker viktigheten av å ha med barna på ferie.

- Vi ser en del foreldre som ikke klarer å få med ungdommen på ferie. De synes kanskje ikke ferie med foreldrene er så kult lenger. Så drar foreldrene, og ungdommen blir alene igjen hjemme. Det anbefaler vi ikke, samtykker de to.

 

Fri fra sosiale medier

De to SLT-koordinatorene synes ikke de unge skal ha fri tilgang til nettet.

- Det er viktig å benytte seg av sperrefunksjoner på nettet, eller at dataen slås av klokken elleve på kvelden, og ikke blir slått på før neste morgen, foreslår Stangeland, og Færøy trekker fram god gammeldags samhandling som en fin ting:

- I gode gamle dager kunne vi spille forskjellige spill sammen med barna. Ungdommen synes faktisk det er veldig gøy med slike ”gammeldagse” aktiviteter, forsikrer hun.

- Jeg anbefaler også å gjøre soverommet fritt for sosiale medier. En bør skape soner som er frie for sosiale medier. Soverommet bør være et friområde der de unge kan få slappet litt av. Vi jobber med en del ungdommer som vi vet har både data, mobil og tv på rommet. De får aldri helt fri. Mobilen ringer støtt, og det er alltid noen på facebook. De trenger å trekkes bort fra dette, og få noen frie soner. Ta dem med på hytta, eller på telttur, gjerne sammen med andre barn og foreldre. Bruk gjerne ”mild tvang” for å få dem med. Få med andre foreldre, og gå en tur annen hver eller hver søndag, anbefaler Stangeland.

 

Begrens alkoholbruken

Foreldre er ungdommens viktigste rollemodeller, og både Stangeland og Færøy påpeker hvor viktig de voksnes egen atferd er i barnas utvikling.

- Det er jo ofte sånn at når vi voksne har ferie, så skal vi kose oss med god mat og drikke. Men det er utrolig viktig at de voksne er bevisst alkoholbruken, og klarer å kose seg uten for mye alkohol. Barn og unge reagerer veldig negativt når foreldrene er beruset, og den endrede atferden gjør barna utrygge, sier Færøy. Stangeland understreker at dersom toleransen for de voksne er stor, så vil også ungdommen utvikle et friere og mer liberalt forhold til alkohol. Færøy påpeker at de voksne absolutt ikke bør kjøpe alkohol til de som er rett under atten år.

Hun minner om at all forskning tyder på at de som får litt alkohol hjemme drikker mer enn andre ungdommer. Stangeland sier videre at tidlig alkoholdebut også gir andre uheldige følger:

- Ungdom som drikker havner også lettere opp i andre situasjoner. De får kanskje en lavere terskel til bruk av andre rusmidler, debuterer tidligere seksuelt, og er mindre kritiske i bruken av sosiale medier, for eksempel.

 

Krevende voksenroller

Stangeland peker på hvordan voksenrollen har endret seg over tid:

- Rollen som voksen har blitt langt mer kompleks i dag enn tidligere tider. Det er mye selvrealisering i dag. Kvinnen skal være god mor, god hustru, venninne, hun skal trene, sikre karrieren sin, og være god å lage mat. Det er så mange forventninger, og når ferien kommer, så punkterer det litt fordi vi er så slitne.

- Hva med mennene da? spør Færøy, og begge ler litt.

- Begge møter store krav, og mor og far er selvsagt like viktige, konkluderer de. 

- Det er generelt sett høyere forventninger til det å være foreldre i dag. Du skal følge barna på mye mer, være med på treninger og på hver kamp. Dersom du ikke stiller opp, så blir det lagt merke med.

 

Sola – best i landet

Det bør være godt nytt for det forebyggende arbeidet mot ungdomskriminalitet i Time at Stangeland møter sin kollega fra Sola. Kommunen ble nemlig kåret av selveste regjeringen som den beste i landet på kriminalitetsforebyggende arbeid i fjor.

- Hva skyldes denne suksessen, Færøy?

- Kommuen har satset mye på dette arbeidet, og både ordfører, rådmann og politikere brenner for og har sterk tro på SLT. I tillegg har vi et tett samarbeid med politiet, og alle de andre samarbeidspartnerne, forklarer Færøy fornøyd. Stangeland legger til:

- Sola kommune har implementert SLT i hele organisasjonen, og sydd det sammen på en fantastisk måte. Dette er en modell som passer godt for både Sola og Time kommune.

 

 

Skulle gjerne hatt et ungdomsteam

- Hvordan er situasjonen i Time da?

- SLT fungerer på samme måte i Time som på Sola, men vi har litt mangler på ”utførernivået”. Vi skulle gjerne hatt et ungdomsteam som jobbet litt mer direkte. Men vi har mange gode samarbeidspartnere, som politiet, barnevernet, rådgivere på skolene, og rusvernet. Ellers så deler vi erfaringer, og har et veldig godt samarbeid mellom kommunegrensene. Ungdom er jo utrolig mobile, de ser ikke kommunegrensene, og det er jo mye de samme problemstillingene som går igjen. Ungdom drar fra kommune til kommune og gjør ting de ikke bør. Da kan vi ringe til hverandre og dele informasjon. Og så har Time og Sola også en del felles prosjekt.

- Som for eksempel?

- Nå holder vi på med et prosjekt som heter ”Aktiv fritid” for ekstra utsatte ungdommer. Det handler om å få ungdom som er i ferd med å utvikle seg inn i noe som ikke er greit inn i fritidsaktiviteter. Vi følger dem opp over lang tid, og prøver på den måten å få dem inn i aktiviteter som skal være varige, understreker Færøy.

Avslutningsvis understreker de to at det er foreldrene som er den aller viktigste ressursen når det gjelder forebygging blant ungdom. Stangeland oppfordrer også flere til å melde seg som natteravner i helgene i Time kommune. Avslutningsvis påpeker de to at ungdommen i all hovedsak er svært positive og kjekke.

 

Nyttig ”sjekkliste”

Jærbuen har også vært i kontakt med SLT-koordinator Aslaug Neteland i Sandnes kommune. Hun ga oss en ganske konkret liste over hva foreldre bør tenke på når den lange sommerferien begynner. Her er hennes ”sjekkliste”:

- Ikke la ungdommen være alene hjemme mens du selv er på ferie.

- Våg å ta kontakt med andre foreldre. Det skaper trygghet for alle parter.

- Dersom noe skjer, våg å ta kontakt med hjelpeapparatet i kommunen. Ta gjerne en telefon til barnevernstjenesten, om ikke annet så bare for en liten diskusjon.

- Vær samkjørte som foreldre. Ikke la et nei fra mor bli et ja fra far.

- Samkjør regler med andre foreldre, for eksempel når det gjelder innetid.

- Ikke tolerer bruk av alkohol hjemme for ungdom under atten år.

- Tenk nøye gjennom hvordan du selv framstår i forhold til eget alkoholmønster.

- Når ungdommen er ute, sørg for at i hvert fall en av foreldrene i er kjørbar stand.

 

Har planene klare

Vi tok en tur til Bryne ungdomskole for å snakke litt med ungdommen selv. Rektor Ragnar Lillemo har plukket ut to gutter og to jenter som vi skal få intervjue. Live Johansen, Gabrielle Braut Håland, Tan Surasak og Truls Sælevik Vagle sitter spent foran oss, og lurer på hva vi er ute etter.

- Ser dere fram til sommerferien?

- Ja, kommer det unisont fra de fire.

- Har dere planer for hva dere skal gjøre?

- I slutten av juni skal jeg være med og skate under Stavanger Open, og så skal jeg til Danmark, sier Tan Surasak.

- Jeg skal på to fotballturneringer i Danmark, Danacup og Skagencup, sier Sælevik Vagle, og vi forstår under samtalen at veldig mye av livet hans består av fotball.

- Jeg skal til Tyrkia og på Norwaycup, og så skal jeg på konsert i Kristiansand med Ozzy Osbourne, sier Liva Johansen.

- Hva gjør dere ellers i ferien da, jeg mener når det verken er ferietur eller fotballturnering?

- Reiser til stranden om det er fint vær, henger ut med venner, eller trener, svarer de fire om hverandre.

 

 

Kjedelig om alle er bortreist

- Kan det bli kjedelig å ha fri så lenge?

De fire ungdommene blir litt usikre på hva de skal svare, og diskuterer spørsmålet litt. De kommer fram til at det nok kan være litt kjedelig dersom alle vennene er bortreist. Tan Surasak innrømmer at sommerferien kan oppleves som litt i lengste laget. De sier også at de ser at det for enkelte ungdommer kan skli litt ut på forskjellige måter under sommerferien. Men for sin egen del kan de forsikre Jærbuen at de holder seg på matten.

- Har foreldrene mye kontakt med hverandre?

- Ja, de gikk på samme skole og i samme klasse, så de er venner, sier de to jentene.

- Har dere samme innetid?

- Det kan nok variere litt, men stort sett så er det likt, spekulerer de to jentene.

- Jeg klarer alltid å drøye det en halvtime, og finner på gode unnskyldninger som de alltid går på hjemme, fleiper Sælevik Vagle og ler.

 

Ringer og sjekker

- Vet foreldrene alltid hvor dere er og hvem dere er sammen med?

- Ja.

- Ringer de av og til og sjekker?

- Ja. De har som regel kontroll. Dersom vi ikke har vært hjemme på fem timer, så ringer de og sjekker.

- Så de stoler på dere?

- Ja

- Og det har de grunn til?

- Ja, samstemmer de fire ungdommene.

- Har noen av dere sommerjobb?

- Jeg har lyst på en sommerjobb, men jeg vet ikke om jeg får. Kanskje på Coop, for eksempel. Jeg kunne trengt litt penger til skateutstyr, sier Surasak. De andre tre sier at de ikke ønsker å ha sommerjobb. Selevik Vagle sier han vil bruke tiden til å trene fotball.

- Hender det ofte at dere bare henger ut uten å gjøre noe spesielt?

- Ja, vi kan sitte en del og spille Playstation, sier Selvik Vagle.

 

Nasking og hærverk

De fire er enige om at ungdommer som ikke går på ting i ukene, som for eksempel fotball eller håndball, lett kan samles i gjenger, og finne på ting de ikke burde gjøre.

- De prøver ut ting, tøffer seg, og gjør kanskje også kriminelle ting.

- Hva er det de finner på?

- Det kan gå en del på hærverk, og noen av dem røyker og drikker.

- Hva med nasking?

- Det er en del stjeling på skolen, for eksempel fra lommene på jakkene som henger i gangen. Politiet har også vært her en gang etter at det ble stjålet 600 kroner fra en elevbedrift, sier Selevik Vagle. Vi lar de fire få slippe ut til friminutt. Det er nemlig ikke lenge til de skal ha tentamen i matematikk, og da gjelder det å ha et klart hode.

 

Ikke spill hele sommeren

Rektor Ragnar Lillemo understreker at de har et stort fokus på miljø og trivsel på skolen. Han innrømmer at det har vært noe hærverk inne på skolen, men understreker at det ikke er snakk om noen hærerkstrend. Videre sier han at det kan være et problem med ungdom som ”gamer” (spiller spill, red anm.) om nettene og i skoletiden. Han oppfordrer derfor foreldre til å ikke la ungdommen få spille spill hele sommeren. Han tror imidlertid foreldrene har rimelig god kontroll:

- Jeg har inntrykk av at foreldrene har god oversikt over hva ungdommene driver med. Bryne er jo ikke større enn at folk har litt oversikt.

Sosiallærer Hilde Jorunn Arnø Vetrhus tror de fleste takler en lang sommerferie:

- For de aller fleste er det fint med en lang sommerferie slik at de kan bygge seg opp til neste skoleår. Men det er jo som du sier mange faste rammene forsvinner under ferien. Når du går på skolen kommer du deg opp om morgenen, kommer til skolen og vet hvem du møter. Der er det voksne du kan ty til. Så kommer sommerferien, og alt dette forsvinner. For å sette det i et litt videre perspektiv, så har jeg tenkt en del på at de øvrige instansene i samfunnet legger stor vekt på hvor viktig skolen er for barna. Så kan en lett glemme de to månedene da skolens rammer forsvinner.

- Har du noen gode råd å gi foreldrene?

- Jeg tror det er viktig at om en ikke reiser på ferie, så bør en bruke det som finnes av kommunale tilbud. Som for eksempel aktivitetsuken på ungdomsklubben Midtpunktet. Den er rett etter at skoleferien har begynt, minner Arnø Vetrhus om.

- Dessuten finnes det ulike organisasjoner som organiserer forskjellige typer turer og aktiviteter, som for eksempel Turistforeningen eller Røde Kors, sier hun.

 

Lensmannen er fornøyd

Lensmannen i Time, Arild Oftedal, sier til Jærbuen at det kan være litt ekstra trykk i Bryne sentrum i skolens sommerferie.

- Skoleungdommen blir ett år eldre, og da ”rykker de opp”, og vi merker at det er litt mer styr i august før skolestart, sier Oftedal. Han understreker betydningen til SLT-koordinatoren:

- Det er mange etater og enheter som jobber for å gjøre oppvekstvilkårene gode for barn og unge, både skole, helsetjeneste, PPT og kulturetaten i kommunen. Men det som ofte har manglet er samarbeid mellom alle disse instansene. SLT-koordinatoren har kommet inn som et lim i dette samarbeidet. Stillingen har vært veldig bra for det forebyggende arbeidet. SLT-koordiantoren kommer med konkrete tiltak, arrangerer møter mellom foreldre og ungdom som er i faresonen, og tar tak i problemene der og da. Vi får dermed gjort ting uten at det går mye tid, sier Oftedal fornøyd.

Redaktør -