Har du en tendens til å velge nedfrosne ferdigmiddager på handlerunden etter en slitsom dag på jobben? Drikker du billig juice fra konsentrat? Er du stadig litt trøtt og slapp? Da kan det svare seg å få noen tips fra ernæringsekspert Berit Nordstrand og personlig trener Yngve Larsen.
De to skal ha seminar på Klepp rådhus lørdag 3. september. Vi tok en telefon til Nordstrand for å høre om hun kunne fortelle litt om hva hun ønsker å formidle på seminaret.
- Jeg kommer til å ta opp helseeffekten av reine råvarer, masse grønt, nøtter, frø og kortreist økologisk mat. På den annen side vil jeg også påpeke hva ferdigmat og raske løsninger gjør med kroppen både på kort og lang sikt.
- Ja hva gjør egentlig raske matløsninger med kroppen vår?
- Kroppen kan for eksempel få for lite av de ulike mineralene, eller for lite antioksidanter. Mange går rundt og er slitne, og har lite energi, uten at det egentlig feiler dem noe. De kan bli urolige, eller slite med nattesøvnen. De forstår kanskje ikke helt hvorfor, men så skyldes det bare feil mat over lang tid, forklarer Nordstrand.
Riktig fordeling
Hun sier videre at en overvekt av karbohydrater og bearbeidet fett er en vanlig ubalanse i nordmenns kosthold, og forklarer hvordan det ideelt sett skal være:
- Vi skal ha 20 prosent umettet fett og 10 prosent mettet fett. Så skal vi ha 20 prosent proteiner, og resten skal være naturlige karbohydrater fra for eksempel grønnsaker, frukt og bær. Det er bare de karbohydratene vi trenger. Når vi spiser raffinert sukker og bearbeidet mat får vi i oss mange og tomme kalorier og altfor lite næringsstoffer.
- Skal vi ikke ha sukker over hodet?
- Nei, ikke raffinert sukker, men det er jo ikke helt til å unngå. Men det blir bare så altfor mye med all den brusen, saften, nektaren og alle de søte yoghurtene vi heller i oss. I det meste av ferdigmaten vi putter i oss er det sukker, og jeg tror hver nordmann får i seg i snitt 32 kilo sukker per år.
Fruktens immunforsvar
Nordstrand er opptatt av at maten både skal være økologisk, kortreist og lite bearbeidet.
- Jo mer en frukt får modnet på egen kvist, desto større er næringsinnholdet, og jo mindre sprøyting råvaren er utsatt for, desto mer immunforsvar må frukten selv produsere for å motstå sykdommer i naturen. Frukt og grønnsaker som har blitt sprøytet mye trenger ikke utvikle eget immunforsvar.
- Har frukt og grønt også et immunforsvar, altså?
- Ja, i form av antioksidanter, et stoff som vi trenger. En annen ting er at frukt og grønt som vokser i levende økologisk jordsmonn som er rikt på mineraler får et høyere næringsinnhold, forklarer Nordstrand.
- Hva er det egentlig antioksidantene gjør med oss?
- Antioksidantene nøytraliserer de frie radikalene, eller ”gnistene” som jeg kaller det. Cellene driver jo med forbrenning, og det skaper gnister. Se for deg et bål, eller flammene i ovnen. Dårlig blandingsved produserer mye gnister, og det gjør også dårlig ferdigmat. Mye ferdigmat, tilsetningsstoffer og sprøytemidler skaper mye ”gnister”, som igjen gjør at vi må spise mye antioksidanter for å slukke disse, sier Nordstrand engasjert.
Fettfobi for barna
Ernæringsspesialisten peker videre på at bare rundt fem prosent av alle barn i Norge får i seg nok frukt og grønt, og tallet for de voksne er rundt tjue prosent.
- Det med barna bør jo være den største vekkeren. Der har vi mye å gå på. Mange har også en fettfobi på vegne av barna, og tror det er smart å spise magert. Men du legger ikke på deg av naturlig fett. Det er karbohydratene som gjør at du legger på deg. Barn skal ha fett, og særlig er melkefett viktig, og umettet fett i form av planteolje og feit fisk. Barna skal ikke ha mager ost, ekstra lett melk og lettyoghurt. De kortkjedete fettsyrene i melkefett er spesielt viktig for utviklingen av hjernen. Studier viser også at melkefett kan redusere symptomer på ADHD, og bedre konsentrasjonen hos barn, forklarer Nordstrand. Hun understreker imidlertid at en ikke må overdrive inntaket av verken melk eller juice, og minner om at det er vann som er drikken en skal ty til for å slukke tørsten.
Mange aktører gir forskjellige råd
Nordstrand har forståelse for vår bemerkning om at det kan være komplisert å orientere seg i all informasjonen om hva som er sunt å spise.
- Ja, og grunnen til at det er vanskelig er at det er mange aktører med ulike, og ofte uærlige, interesser som preger debatten. Noen ønsker å selge et produkt, og det gjør det vanskelig for forbrukeren. Men de norske kostholdsrådene er ganske bra, bortsett fra at det ikke kommer klart nok fram at det er lurt å spise økologisk og at vi bør få i oss melkefett. Disse rådene er jo tilgjengelige for alle. Avslutningsvis påpeker Nordstrand at en hyggelig effekt av et riktig kosthold er at det bremser aldringsprosessen.
Redaktør -