Promillekontroll på Bryne

Gunnar Vold, Lars Risa Taksdal og studentene Mette Haugland og Ida Selvikvåg har parkert de to uniformerte bilene ved brannstasjonen på Bryne. En bøtte med innpakkede plastrør og tre alkometere blir gjort klar.

De fire konstablene diskuterer seg imellom hvordan de skal gjennomføre dagens kontroll, mens bilførere som passerer sannsynligvis er kjappe med å avslutte eventuelle håndholdte mobilsamtaler, sjekke farten, og forsikre seg om at bilbeltet er på.

- I dag er det kun sjekk av promille. Men dersom tegn og symptomer tyder på andre rusmidler, kan vi ta med bilførere til en blodprøve samt til klinisk legekontroll, forklarer Vold. De fire blir enige om å ta inn tre biler om gangen. Taksdal trer ut i vegen med et rundt skilt merket ”politiet”, og geleider tre biler inn til siden. Det er ingen ytre tegn til at Kristian Lorentzen Madsåker er nevneverdig nervøs når han fyller lungene og blåser inn i alkometeret. Den gamle sorten apparater viste enten et grønt, gult eller et rødt lys. Grønt lys var det foretrukne resultatet. Dagens alkometere får fram selve promillen i form av et eksakt tall. Null komma null null er resultatet til Lorentzen Madsåker, som kan fortelle Jærbuen at han har blitt stoppet et par ganger i promillekontroll før. Alltid med riktig utfall. Han kan kjøre videre med god samvittighet og en stødig hånd på rattet.

 

Noen som drikker på mandag?

- Det er faktisk første gang jeg blir stoppet, og det er helt greit. Jeg vet jo at alt er ok, sier en fornøyd Ingjerd Bø Stuvik, før hun kjører ut i Arne Garborgs veg igjen. Anne Linn Håland fra Bryne har heller ikke blitt stoppet i promillekontroll før, og synes også det er fint at politiet gjennomfører slike kontroller.

- Tror du det er noen som drikker på en mandag formiddag? spør Tore Sveinsvoll retorisk og ler, før han fyller apparatet med luft. I likhet med de andre vi snakker med så er også Sveinsvoll fornøyd med at politiet er ute og sjekker. Svaret på hans retoriske spørsmål er nemlig ja. Beklageligvis. Om det er noen som har tatt seg noen ulovlige slurker akkurat denne morgenen, vil kanskje vise seg etter hvert? Kontrollen har bare så vidt begynt.

 

Oppadstigende eller synkende

Prosedyren for de tre konstablene med alkometerene er å holde tilbake førere som får utslag på apparatet. Dersom utslaget er under 0,2 promille, som er grensen for hva som er lovlig, så blir føreren bedt om å blåse en gang til. Om resultatet fortsatt er det samme, så blir føreren bedt om å vente en halvtimes tid, for så å gjennomføre en ny test. På den måten får en klarhet i om vedkommende er på oppadstigende eller synkende rus. Dersom rusnivået viser seg å være på veg opp, så er neste punkt på programmet en blodprøve for å sikre seg juridisk håndfaste bevis. Selve alkometeret er nemlig bare første instans, og resultatet herfra holder ikke i juridisk forstand.

 

Ingen ”narkometer”

Selv om bilistene som blir vinket inn fra Arne Garborgs veg denne mandags formiddagen tilsynelatende er veldig kjørbare, så kan ikke politiet være helt sikre når det gjelder bruken av andre rusmidler, som narkotika og trekantmerkede medikamenter. I den såkalte ”Vegkantundersøkelsen” fra 2006 ble det tatt prøver av rundt 11 000 bilister på frivillig basis. Undersøkelsen var et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet og Transportøkonomisk institutt, og et ledd i en større europeisk undersøkelse. Tall fra undersøkelsen viste at 0,3 prosent av bilistene hadde ulovlig høy promille i blodet. Tallet for narkotiske stoffer var noe høyere, og så var tallet for diverse medikamenter med trekantmerking, som for eksempel sovemidler, størst. Bjørn Søyland ved Time lensmannskontor forklarer at politiet ikke har noen apparater tilsvarende alkometeret for teste bilistene for andre stoffer.

- Vi må se på tegn ved atferden og symptomer som kan gi mistanke. Av og til kan vi se det på øynene.

- Og så er det blodprøve for de som blir mistenkt for rusmidler?

- Ja, og en klinisk legekontroll.

 

Ser på atferd

- Hender det at dere har kontroll bare på narkotiske stoff og medikamenter?

- Nei, når vi først er ute så tar vi begge deler, sier Søyland, og fortsetter:

- Det er ikke så enkelt med de andre stoffene, men vi får i gang en dialog, og da danner vi oss raskt et bilde av vedkommende, sier han. Selv om Søyland ikke har noen eksakte tall for hånden, så understreker han at det ikke er så rent sjeldent at politiet tar hånd om personer som har ulovlige rusmidler eller trekantmerkede medikamenter i blodet når de kjører bil.

- Lovlig promillenivå i blodet under kjøring er tallfestet til 0,2. Finnes det noen tilsvarende grenseverdier for narkotiske stoff og trekantmerkede medikamenter?

- Ut fra funnene i blodprøven så vil sakkyndige komme med en uttale. Blodprøven vil gi et svar på mengdene av et virkestoff i blodet, og sammen med en klinisk legetest, så vil dette i sum gi en konklusjon om påvirkningsgrad, forklarer Søyland.

 

Sjekker fart og sele

Ved Arne Garborgs veg er det fortsatt ingen som har måttet tre ut av bilen. Siri Bryne har blitt stoppet en gang i promillekontroll før. Hun har hatt lappen i 34 år.

- Du er ikke nervøs?

- Hehe, nei. Politiet er da ikke farlige. De er helt vanlige folk, sier hun, og blåser seg til null komma null på apparatet. Så bærer det ut på vegen igjen.

- Jeg ser alltid rett på speedometeret, og så sjekker jeg om selen er på, når jeg ser en politikontroll. Det er Marianne Gudmestad som sier dette. I likhet med de andre blåser hun velvillig i alkometeret, og oppnår samme resultat som alle de andre.

I en matt svart Audi sitter Silje Berge bak rattet og fikler med diverse terninger og luktende tre i speilet. Alkometertesen gikk helt fint, men politiet har bedt henne fjerne dekorasjonene i speilet fordi det hindrer sikten. Gaute Ødemotland sitter ved siden av og venter. Berge visste at pynten i speilet strengt tatt var ulovlig, men noe grovt overtramp av norsk lovverk kan vi vel neppe beskylde henne for.

 

Analyse av ulykker

Statens Vegvesen har en ulykkesanalysegruppe som hvert år fra 2005 til 2009 ga ut rapporter som belyste forskjellige aspekter ved ulykker, blant annet forhold knyttet til rus. Informasjonen var en sammenfatning av funn gjort i regionale grupper. I 2009 studerte ulykkesanalysegruppen for Region Vest 34 dødsulykker som krevde 37 liv. Ulykkene var svært forskjellige, men en fant likevel interessante fellestrekk ved både trafikanten og vegen. Kjøretøyets tilstand viste seg sjeldent å være utløsende årsak til ulykken, men hadde ofte stor betydning for skadeomfanget. I rapporten kan vi blant annet lese følgende: ”Ved 12 av de 34 ulykkene i 2009, var førerne som utløste ulykken påvirket av alkohol, medikamenter og/eller andre narkotiske stoffer. Ved syv ulykker er det ukjent for analysegruppen om de involverte trafikanter har vært påvirket av rus, da det ikke er blitt foretatt obduksjon eller at dette datamaterialet ikke er blitt forelagt analysegruppen. Av de 12 ulykkene hvor det var rus innblandet, var seks påvirket av alkohol, fire av medikamenter og to hadde blandingsrus. I ti av de 12 ulykkene var fører menn. To kvinner hadde utslag på medikamentbruk. Det som utmerker seg blant de ulykkene hvor førere hadde alkohol i blodet var at samtlige seks hadde promille på over 2.0 i blodet da ulykken skjedde. Det var to menn som hadde 2.6 i promille da de ble målt. 7 av de 12 ulykkene er knyttet til ”festsituasjon”, hvor festdeltakere har forlatt festen for å ta seg videre/hjem som sjåfør i ruset tilstand. I to av de syv ulykkene som har skjedd i tilknytning til fest, har det vært passasjerer i tillegg til ruset fører. Det har ved obduksjon/blodprøve funnet medikamenter i blodet til fem av førerne som var involvert i dødsulykker i 2009”.

 

Rus i nesten en av fire ulykker

De regionale rapportene baserer seg på et for lavt antall ulykker til at det lar seg gjøre å trekke interessante allmenngyldige konklusjoner. I den nasjonale rapporten basert på perioden fra 2005-2009 har Statens Vegvesen imidlertid sammenstilt arbeidet fra de regionale gruppene, og undersøkt til sammen 1061 dødsulykker på veg med i alt 1167 omkomne personer. Fra denne rapporten kan vi lese følgende:

”Kjøring i ruspåvirket tilstand har vært en medvirkende faktor i 23 % av dødsulykkene i

2009. Dette gjelder både promillekjøring og kjøring hvor fører var påvirket av narkotika eller medikamenter. Ruspåvirkning er en faktor som mer eller mindre direkte utløser en

ulykke. I nesten samtlige av disse ulykkene har ruspåvirkning vært en faktor som utløste

ulykken, eller i stor grad medvirket til at ulykken inntraff. For femårsperioden som helhet

har ruspåvirkning vært en medvirkende faktor i 22 % av dødsulykkene. Etter en nedgang

fra 2005, økte andelen av dødsulykker med ruspåvirkning som en medvirkende faktor fra

2006 til 2008 (27 %), for igjen å gå noe ned i 2009”. 

Som et av tiltakene foreslår analysegruppen at strafferammen må bli strengere for kjøring i ruspåvirket tilstand. Videre etterlyser gruppen en klarere toleransegrense for andre rusmidler enn alkohol slik at man kan sanksjonere kjøring i ruspåvirket tilstand på samme måte som promillekjøring. Et mer håndfast tiltak er montering av alkolås, noe gruppen mener ville ha forhindret de fleste av de alkoholrelaterte ulykkene i undersøkelsen.

 

Utslag på alkometeret

Tilbake til Arne Garborgs veg. En stor hvit varebil har stoppet opp, og føreren har blåst i alkometeret. Han blir stående, og må blåse i en gang til. Vi lurer på hva som skjer. Føreren vil ikke uttale seg til pressen, og politikonstabel Taksdal gjør det helt klart at heller ikke han kan uttale seg om det som foregår. Vi står derfor avventende på sidelinjen og ser hva som skjer videre. Etter en liten stund kjører den store varebilen ut på vegen igjen. Vi går bort til Taksdal.

- Hva var det som skjedde nå?

- Det kan jeg ikke uttale meg om, men som du så så kjørte han videre igjen, sier Taksdal. På generelt grunnlag kan han imidlertid fortelle:

- Vi kan få et positivt utslag på alkometeret selv om det ikke er noe mistenkelig. Det kan for eksempel skyldes vindusspylervæsken, forklarer han. De fire politikonstablene vinker inn noen flere biler før de så smått begynner å pakke sammen sakene sine. En eldre kvinne kommer kjørende på fortauet i en motorisert rullestol.

- Kan dere ta en promilletest på henne også?

- Vel, vi har regler som sier at så lenge de ikke går fortere enn 11 kilometer i timen, så er det ikke nødvendig, forklarer student Haugland og smiler. For å demonstrere at politiet ikke er strenge og humørløse typer, om noen skulle være villedet til å tro det, så lurer Taksdal den kunstige fortannen sin ut av posisjon med tungen, og smiler bredt for gruppebildet. Alle de tre andre ler godt. 

Redaktør -