Audiens hos Hells Angels

Jeg er sikkert ikke den eneste som skuler opp på klubbhuset på Braut i Klepp hver gang jeg kjører forbi. Denne gangen kjører jeg ikke forbi. Jeg svinger inn oppkjørselen, inn i løvens hule. Jeg har nemlig fått audiens hos helvetesenglene på Braut, landets nest eldste HA-klubb etter Trondheim.

Mye publisitet

Jeg har mange spørsmål, og svært få av dem dreier seg om motorsykler. Jeg forventer selvsagt ikke å avdekke noen verdens ting, men noe driver meg likevel til å ønske å prate med dem. Hells Angels har fått mye oppmerksomhet i sommer. Først under markeringen av sine femten år som fullverdige helvetesengler, da femten medlemmer fra broderklubber i Danmark og Nederland blir bortvist og plassert på første fly tilbake der de kom fra. Så under en fest der et av medlemmene feirer sin førtiårsdag. Flere tjenestemenn fra politiet sjekker identiteten til alle de besøkende. Under en stor fest i lokalene til ”brødrene” i Oslo, påpeker eksperter på organisert kriminalitet at dette nok snarere er en slags generalforsamling for sondering av nye kriminelle ”forretningsområder”, enn en fest. Den samme ekspertisen tror også at festen har som siktemål å diskutere nytt lederskap for Hells Angels Norge siden dagens leder, Leif Ivar ”Leifen” Kristiansen, sitter fengslet for narkotikakriminalitet. Det er en mann med røtter fra Jæren som angivelig seiler opp som klubbens nye frontfigur, nemlig Ove Jørgensen Høyland. For knappe et par uker siden ble også han anholdt og siktet for narkotikakriminalitet.

 

Mange nye venneklubber

Jeg parkerer bilen utenfor inngangen, og går inn den massive døren som tidligere har sikret innholdet i et bankhvelv. Når jeg går opp trappene får jeg ”memorial wall” på min høyre side. Flere portretter hedrer døde HA-brødre. Bildene henger tett i tett. Tung Hells Angels-estetikk preger lokalet på toppen av trappene. Men jeg ser ingen helvetesengler, hører bare noen stemmer. 

I en serie dokumentarer har NRK Brennpunkt skildret det de oppfatter som en massiv rekruttering av støtteklubber for HA, nærmere bestemt 27 klubber i 24 kommuner spredt over hele landet. Redaksjonen påpeker at de opprinnelige medlemmene etter hvert begynner å bli middelaldrende menn, og at klubben trenger rekruttering. Det opprinnelige hierarkiske systemet, eller den ”karrieremessige” løpebanen om du vil, har gått ut på at medlemmer fra andre MC-klubber først har fått status som hangaround, så prospekt, for deretter å bli fullverdige HA-medlemmer. Helt til topps er det imidlertid få forunt å komme. I Danmarks skal det ha blitt etablert en ny undergruppe av Hells Angels, eller en paraplyorganisasjon, kaldt Devils Choice. Andre betegnelser som blir brukt om det politiet betegner som englenes ”løpegutter”, venner eller supportere, er AK-81 (Alltid Klar Hells Angels). Her i distriktet heter de Crew 81 Stavanger.

 

Politiets premissleverandør

Et navn som det skal vise seg, kanskje ikke overraskende, ikke faller i god jord blant de jeg snart skal intervjue er Petter Gottchalk. Han er professor ved BI, og har spesialisert seg på organisert kriminalitet, og kriminelle MC-klubber. Han har skrevet bøker om temaet, og underviser også på politihøyskolen, hvilket betyr at han er en viktig premissleverandør for politiet. Ifølge Gottchalk er Hells Angels å betrakte som en mafia, i ordets rette betydning. Han sier at klubben er organisert som en matrise, der det loddrette representerer hver klubb, som i utgangpunktet er lovlige, mens den kriminelle aktiviteten foregår som et samarbeid på tvers, altså vannrett, mellom enkelte av medlemmene.

 

Forbudt i Canada

Gottschalk mener videre at HA har profesjonalisert seg de seinere årene, og i stor grad ”outcourset” kriminaliteten til andre gjenger som gjennomfører de risikable kriminelle handlingene. For å videre forklare hvorfor han anser klubben som en mafia, sier han at HA til dels lever av kriminalitet, og at de i stor grad har innflytelse over medlemmenes livsstil. Det som foreløpig mangler i Norge er at klubben også har betydelig innflytelse i resten av samfunnet, sier Gottschalk, og viser til Nederland der det ikke er uvanlig at politikere deltar i festene til Hells Angels. Han sier videre at danske HA i større grad har kontroll over de kriminelle ”markedene” enn sine norske brødre. Den juridiske utfordringen i forhold til kriminelle MC-klubber er ifølge Gottchalk at du ikke kan dømme en klubb eller en organisasjon. Om det blir avdekket korrupsjon i Statoil, så kan du ikke sette Statoil i fengsel, sier han for å eksemplifisere. Man kan imidlertid tenke seg en ordning der klubbene blir bøtelagt slik en ser eksempler på i næringslivet. Eller, som tilfellet er i Canada, så kan medlemskap i seg selv bli forbudt. Gottchalk sier at det er uenighet i fagmiljøene om akkurat dette, men at Kripos for eksempel er for en slik lovgivning.

 

Ener på mikrofly

Dette er altså virkeligheten slik jeg har fått den presentert når jeg følger stemmene som leder meg opp en avsats fra festlokalet. Per T. Høyland har full uniform på seg, og framstår som en fullblods helvetesengel, med tatoveringer, skjegg, håret i en lang tynn hale, gullringer, dongeribukse, boots og, selvsagt, den symboltunge vesten. 

- Takk for sist, sier jeg, og tar et godt tak i neven på mannen fra Høyland i Hå kommune. Jeg har nemlig hilst på ham før. Den gang laget jeg en artikkel om mikroflymiljøet på Jæren. Høyland er nemlig en av Norges fremste mikroflypiloter, har egen mikroflystripe på garden på Høyland, og er en sentral figur i den luftige klubben.

- Skal du ha kaffe i liten eller stor kopp. Det er best i de små koppene.

- Da tar jeg en liten kopp, sier jeg, og setter meg ned i en av de svært så komfortable stolene i svart skinn, en slags krysning mellom en stressless og en kontorstol. Flere slike stoler står rundt et stort oval-formet bord, og det er først en stund ut i samtalen at jeg forstår at antallet stoler sammenfaller med det lille eksklusive antallet helvetesengler i klubben på Jæren.

 

Legendariske helvetesengler

Høyland setter seg ned, og vi starter med å snakke litt om historien til Hells Angels. Foruten det jeg har funnet av stoff om Hells Angels i aviser og i telefonsamtaler med folk som for eksempel Gottchalk, har jeg også lest boken Hells Angels av den noe kontroversielle amerikanske forfatteren og journalisten Hunter S. Thompson, som i løpet av ett år kjørte, festet, drakk og slåss sammen med nå legendariske helvetesengler som Sonny Barger og Terry the Tramp i 1965. Han var ikke særlig nådig overfor det han nærmest karakteriserte som omstreifende pakk med en utrolig kort lunte. Folk som kunne innta en hel landsby for å feste, drikke, slåss og voldta. På den annen side var han heller ikke særlig nådig overfor journalister fra amerikanske storaviser som hadde en vel livlig fantasi, og ikke nølte med å klistre krigstypene på forsidene når det var snakk om de lovløse på to hjul. Selv hadde han nok også en ganske livlig fantasi. Hells Angels ble etablert så tidlig som i 1948.

 

Rotløse krigsveteraner

- På den tiden var det ekspiloter fra andre verdenskrig, rotløse mennesker som falt tilbake på et samfunn der det ikke var plass til dem. Det var menn som hadde tjent landet sitt, men som så ble utstøtt. De samlet seg, og så utviklet det seg derfra, forklarer Høyland. Han minner om at Hells Angels-logoen er fullt på høyde med Coca-Cola i verdenen av merkevarer, og at klesprodusenter stadig legger seg for tett, og av og til helt opp til det beskyttede merkevarenavnet.

- Kan du fortelle litt om din MC-historie?

- Jeg startet i Jæren MC i 1980, og på begynnelsen av nittitallet var jeg en av grunnleggerne av Rett Vest MC på Tjøtta. Hells Angels er et utspring fra Shabby Ones fra Sandnes og Street Hawks fra Bryne, og her begynte jeg i 1997.

- Hvorfor ønsket dere i sin tid å bli en HA-klubb?

- Når du først kjører mc, og har lest om HA, og om samholdet i klubben, så er det vel noe mesteparten ser etter.

- Mesteparten?

- Ja, ungdom som vokser opp med moped, så går over til hundre kubikk når de blir 16. De ser hvilket samhold det er blant de som er tilsluttet klubber, sier Høyland. Selv ble han ikke HA-medlem via en klubb. Han søkte seg inn som enkeltmedlem.

 

Lenger inn i vepsebolet

Om du ikke lar deg skremme av HA-uniformen, så finnes det ikke så mye skremmende med Høyland. Han har en godslig, bestefarsaktig framtoning, og et typisk jærsk lynne. Tilbakelent og jordnær. Men om jeg skal tro det jeg leser, så sitter jeg altså her og snakker med en lokal mafiatopp. Men jeg kjenner meg ganske så avslappet. Det er derfor på tide å stikke hånda litt lenger inn i vepsebolet…

- Hvor stammer betegnelsen 1 % klubb fra?

- Det er i grunnen en myte som bare skal få være en myte. Det kan ha så mange betydninger, men det er media og politikere som har gjort det til noe negativt. Det er faktisk en positiv ting. - Hva legger du i det?

- Det vil jeg ikke utdype.

- Fordi?

- Det er bare sånn.

- Handler det ikke om å definere seg utenfor samfunnet?

- Det der er bare tull. Går vi ikke alle på arbeid, betaler skatt, og har gjeld til over pipen? spør Høyland retorisk. Selv var han tidligere ansatt hos Johs. Lunde, men siden den skuten har gått ned, er han nå fabrikksjef i en bedrift på Jæren som driver med overflatebehandling av stål. Når vi spør Høyland om hvor mange fullverdige medlemmer det er i HA-Stavanger, sier han bare at tallet er over femten og under tjue. I smug teller vi antallet skinnstoler rundt bordet, og lander på sytten. Uten at vi skal trekke noen bastante konklusjoner ut av det.

 

Klovn med propell

Jeg drister meg til å banne i kirken:

- Gottchalk, kjenner du til det navnet?

- Hvis du skal snakke om ham, så gidder jeg ikke snakke med deg.

Jeg gir meg ikke helt:

- Hvorfor skal vi ikke tro på det han sier om Hells Angels og andre tilsvarende klubber?

- Det der er ikke noe tema i det hele tatt. Det vil komme fram en dag det som har med Gottchalk å gjøre. Mer vil jeg ikke uttale meg om det.

- Så han er ingen populær mann her i gården?

- Nei, vi lever i 2011. Gottchalk lever fortsatt under Chicago-tiden. Jeg hører ikke etter på ham en gang, og har ikke lest noe av ham. Jeg vet det har vært et tema som folk har snakket om, men da lukker jeg ørene. Han er en klovn med propell, slår Høyland irritert fast, og vi tipper BI-professoren til tider går med sløyfe.

 

Fremst blant likemenn

- Er du leder for klubben her på Jæren?

- Jeg er talsmann.

- Media vil ha det til at nytt lederskap i HA Norge var et av temaene under den store festen i Oslo i sommer siden dagens leder, Leif Ivar ”Leifen” Kristiansen, sitter fengslet. Stemmer det?

- Det er media og dere journalister som har laget Kristiansen til leder. I Hells Angels er det én mann én stemme.

- I Danmark har Devils Choice blitt etablert som en paraplyorganisasjon under Hells Angels. Har det kommet til Norge?

- Nei. Her i Stavanger har vi et crew som heter Crew 81 Stavanger. Akkurat som politiet har politiskolen, Høyre har Unge Høyre, så har Hells Angels Crew 81 Stavanger. Dette er folk som vi kjenner, det er unge oppegående gutter.

- I NRK Brennpunkt i fjor kom det fram at dere har rekruttert 27 nye supportklubber. Stemmer det?

- Antallet vil jeg ikke gå inn på, men at vi har klubber som står oss nær, ja.

 

Venner over hele Europa

- Hvorfor har Hells Angels en helt spesiell status blant MC-klubbene?

- Det har med brorskapet å gjøre, og tryggheten. Dersom en for eksempel skulle falle bort, så vil familien få oppfølging og økonomisk hjelp.

- Det høres jo nesten litt sånn mafia-aktig ut…

- Nei, det er ikke mafia å ta vare på familien. Samholdet vårt er sterkere enn i andre klubber.

- Hvordan vil du beskrive aktiviteten i klubben?

- Aktiviteten er hovedsakelig bygget rundt sykkel: reising, skruing, treff i innland og utland. Noe av fordelen med HA er at du kan reise og treffe brødre over hele Europa. Der er du inne på samholdet igjen. Du er aldri en fremmed når du er ute og reiser, sier Høyland. Flere HA-folk har kommet inn i lokalet og slått seg ned ved det ovale bordet. Palle sitter og røyker, og følger nøye med på samtalen. Det noe spesielle navnet skylder han på sitt danske opphav. Med unntak av Høyland, som oppgir sitt fulle navn, får jeg kun presentert kallenavn og fornavn. Ved bordet har også ”Pels” satt seg. Om Høyland er av den litt trauste jærtypen, så skal jeg snart finne ut at ”Pels” er mer analytisk anlagt, og han har mye på hjertet. Verken ”Pels” eller Palle er utpreget Hells Angels i antrekket, men på hettegenseren til Pels er logoen godt synlig. Ellers har også Trygve ankommet. Han synes å være av den litt mer oppskrudde typen, virrer rundt i lokalet, og ivrer etter å få journalisten ned i første etasje for å vise syklene. Jeg blir først litt overrasket av at det også er en del barn som løper rundt i lokalet, men finner fort ut at det henger på greip: HA-medlemmene er tross alt godt voksne menn med familier.

 

Jeg melder meg inn

Et tankeeksperiment dukker opp i meg: Hells Angels er en klubb, og i de klubbene jeg kjenner til er det en smal sak å melde seg inn ved å betale en årskontingent.

- Jeg vil gjerne bli medlem i Hells Angels. Jeg kjøper meg en Harley, og melder meg inn.

- Da tror jeg du har det bedre med å være venn av oss.

- Fordi?

- Vi dømmer ikke folk etter utseende eller sykkel, og døren er åpen for alle, unge og gamle…

- Ok, da melder jeg meg inn.

- Nei, det forgår ikke sånn.

- Dere har ingen hast med å utvide antallet medlemmer, altså?

- Det er sånn som kommer av seg selv. Vi har ikke noe mål om at vi skal bli mange eller få. Det er en normal utvikling og vekst.

- En ganske sein naturlig vekst?

- Du kan godt si det på den måten, sier Høyland med et smil som avdekker en gulltann. Tannlegeskrekk er forklaringen på den.

 

Takker ordføreren og lensmannen

Jeg tenker igjen på Hunter S. Thompsons livlige skildring av de lovløse på sekstitallet, og ser for meg de barbariske tilstandene som, ifølge forfatteren, nærmest var en naturlov når en gjeng helvetesengler samlet seg ved en veikro. Jeg lurer videre på hvordan tilstandene er her på Braut når det trommes sammen til fest.

- Thomspson levde med Hells Angels i et helt år, men da han i etterkant skrev boken, så har han nærmest laget den som en actionfilm, mest for å selge, sier Høyland. Han understreker at festene på Braut går rolig for seg, og at de også har fått litt god ”hjelp” fra ordføreren:

- Det beste som har skjedd er at vi ikke fikk skjenkeløyve. Det var jo helt perfekt. Hva skal vi med det? La folk ta med egen drikke, så holder vi butikken. Om folk tror vi blir millionærer av å selge noe øl, så tar de helt feil. Så det kan vi takke ordføreren og lensmannen i Klepp for. Det er den beste festen vi har hatt, sier Høyland med et fornøyd stikk til det etablerte som forsøker å stikke kjepper i eikene til klubben.

 

Opplysninger fra Wikipedia

Jeg er egentlig fornøyd med intervjuet, og klapper sammen den bærbare pc`en. Nå er jeg klar for å bli med en svært utålmodig Trygve ned der motorsyklene står. Men samtalen rundt bordet fortsetter litt til. Pels begynner på en setning som bare gjør at jeg må opp med tastaturet igjen:

- Dere journalister er..., sier han, og jeg stopper ham før han får fortsette. Jeg kan ikke la en generalisering over min stand gå udokumentert forbi.

- Ok, vi journalister er?

- Alle henviser til denne berømte politiets strategirapport mot MC-gjenger. Jeg har lest rapporten, men det virker ikke som det er mange journalister som har. Politiet har faktisk gått til Wikipedia for å finne opplysninger, opplysninger som Wikipedia igjen har hentet fra andre journalister. Så har dette gått i en rundgang, og dere journalister skriver om det som det var en sannhet. Det er sjokkerende at politiet bruker informasjon fra Wikipedia i en offentlig rapport. Det er ufattelig mange feil i denne rapporten som alle stadig henviser til. De har for eksempel bommet med rundt 20 prosent på antallet medlemmer. Hvem skjuler seg bak disse tjue prosentene? Det vet ikke jeg. Jeg har skrevet brev til justisministeren for å få vite hvem disse er, men jeg har ikke fått svar, sier Pels, men legger til at det ikke var så lenge siden han sendte brevet. Han fortsetter:

 

Har ikke stilt oss utenfor

- Kripos står utenfor her og tar bilder av oss når vi har fest. De vet hvem som er medlemmer, men likevel klarer de å bomme på antallet. Det er også feil at sju av ti er straffedømt. Vi har ingen mulighet for å motbevise dette, vi bare vet at det ikke stemmer for denne klubben. Vi har en oppfatning om at politiet pynter på statistikken ved å ta med straffedømte som ikke lenger er med i klubben, og ta bort de som ikke er straffedømte og ikke lenger er medlemmer.

- En annen ting jeg synes er fasinerende er at politiet og media skal få lov til å bestemme hva vi legger i begrepet 1%-klubb. Alle sier at vi har stilt oss utenfor Norges lover og regler. Vi har ikke stilt oss utenfor samfunnet. Vi betaler skatt, går på jobb, og har barn som går på skolen, sier ”Pels” ivrig. Han har også ett og annet å si om nevnte professor fra BI:

- De lærde sa en gang at jorden var flat. Det viste seg å være feil. Det kan jo være at jeg går på en smell her, men jeg tror det temmelig bevist at jorden ikke er flat, sier ”Pels”, og de andre ler godt.

- Det betyr ikke at vi er mors beste barn, og at det aldri har foregått noe galt i klubben, men det vi reagerer på er at vi skal være det verste og mest kriminelle som finnes, avslutter ”Pels”.

Jeg gjør et nytt forsøk på å klappe sammen pc`en, og lykkes denne gangen. Ledsaget av en stadig like oppskrudd Trygve, går vi i flokk og følge ned til motorsyklene. Det er jo, tross alt, sykler det dreier seg om. Kubikk og krom står linet opp, og en imponert journalist trenger ikke å spille begeistret. På utsiden takker jeg Per T. Høyland for en trivelig prat, og svinger ut av løvens hule i mitt trauste og kjedelige kjøretøy på fire hjul.

(Jærbuen har sett gjennom politirapporten som ”Pels” henviser til, og det stemmer at politiet har hentet noen opplysninger fra nettstedet Wikipeida, men i svært begrenset grad.)

Redaktør -