Byer som Bryne kan vise seg å være gull verdt når nyutdannede vender nesen hjemover etter endt utdannelse.

Utdanningseksplosjonen skaper flytteprosesser. Ungdom flytter til byene og blir vant med bylivet. Når de etter endt utdannelse skal finne seg jobb og sted å bo, kan Bryne spille en viktig rolle når de nyutdannede fra Jæren vender hjem.

 

Kjersti Melberg, by- og bygdeforsker ved Rogalandsforskning, tror at Brynes identitet som bygdeby kan være viktig når folk flytter tilbake til hjemtraktene.

 

- Folk må ha jobb i nærheten av der de bor. Det skal være tjenester og tilbud som barnehager, skoler, kulturliv og lignende. Alt dette er med på å bestemme hvor folk flytter. Det har også mye å gjøre med trivselsfaktoren til barn og unge. Bygdebyer som Bryne, skaper slike tilbud som gjør at folk lettere flytter tilbake, tror Melberg.

 

Mer enn cappuccino

- Det som kjennetegner en by er at samfunnet er stort nok til å ha kjennetegn som en by. Folk må få det de trenger av varer og tjenester. Det skal være skoler, barnehager, sykehjem jobbmuligheter og en viss økonomisk aktivitet. En by er mer enn sted som tilbyr cappuccino på et gatehjørne, sier Melberg.

 

Trenden om at tettsteder ønsker å være byer, har de siste årene eksplodert i Norge. Det urbane er i skuddet som aldri før. Jo mer urbant, desto bedre, mener mange. Store byer ser ned på mindre byer. Byutviklingsprosjekter drives over en lav sko. Og de nye byene konkurrerer om folk og næringer.

 

- På flyttemønstrene ser vi at folk blir mer og mer homogene. Når folk flytter til bygdene forventer de lignende tilbud som i byene. I Norge ser vi at det urbane bylivet teller, mens i Europa ser vi andre tendenser. I flere land flytter folk ut av byene og ut på landet. Byene i Norge er ennå ikke så store at de virkelig negative sidene ved bylivet er kommet fram, mener Melberg.

 

Imagebygging

Guri Mette Vestby, stedsforsker ved Norsk institutt for by- og regionsforskning, mener at bystatus er en viktig identitetsmarkering og viser hvilken retning et sted ønsker å bevege seg i. Hun understreker at når en bygd blir by, viser det en imagebygging, og gir et signal om hvordan stedet ønsker å bli oppfattet.

 

- Når et lite sted velger bystatus stilles det forventninger til at stedet inneholder elementer som kjennetegner en by. For besøkende kan det bety at de blir skuffet når de besøker et lite sted med bystatus. De tenker kanskje at her var det dårlig tilbud til en by å være. Mens når et sted ikke har bystatus, men har mange tilbud, kan opplevelsen være annerledes og mer positiv. Jeg forventer for eksempel at Bryne, som har bystatus, skal ha tilbud som jeg finner i andre byer, sier Vestby.

 

Vekk fra bygdene

Tradisjonelt er Jæren et sted hvor folk kan velge mellom kirkelige miljøer og idrettsmiljøer. På Jæren har Bryne en rekke aktiviteter som trekker folk bort fra de tradisjonelle bygdene. I årene framover tror Kjersti Melberg at folk kan flytte vekk fra bygdene og inn i de nye bygdebyene. Det betyr igjen at noen bygder kan forsvinne.

 

- Bygder må i framtiden forvente å stå mer på egne ben enn hva tilfellet er i dag. Bygder kan ikke i like stor grad være avhengig av støtte fra staten, sier Melberg.

 

Av Tor Gunnar Tollaksen 

Redaktør -