Det er svært få bønder på Jæren som har lagt om til økologisk landbruk. Oikos en mer skånsom måte.
- Bøndene på Jæren har ikke fulgt med i timen. Det er rett og slett ikke bra nok, sier Maiken Pollestad Sele, i Oikos.
Hun er selv utflyttet til Oslo, fra en gård på Jæren, og skjønner ikke hvorfor jærbøndene er så trege.
- Bøndene på Jæren har jo alltid vært tidlig ute og fått med seg det nye, men det virker ikke som de ønsker å være med. Generelt sett er jo jærbonden veldig flink og arbeidsom. Vi sitter her inne i Oslo og skjønner ikke helt hvorfor de ikke legger om, sier Pollestad Sele.
Kanskje bøndene ikke tror det er et marked for økologisk produsert landbruk, undrer Jærbuen.
- I så fall tar de feil. Markedet er der i aller høyeste grad. Det kan være at bøndene ikke tror det er der, men etterspørselen er stor. Blant annet etterlyser jo Tine økologisk melk.
10%-klubben
Oikos er en medlemsorganisasjon som skal arbeide for å fremme målene og idegrunnlaget i økologisk landbruk og styrke det økologiske miljøet i Norge. Medlemmene består av både produsenter og forbrukere og har om lag 1600 medlemmer. I organisasjonen har de dannet 10%-klubben, som markerer når en kommune har over 10% økologisk landbruk. Denne klubben er langt utenfor rekkevidde for alle kommunene på Jæren. Det er kun et titalls bønder i Time, Hå og Klepp som har lagt om.
Machokultur
- Det finnes aldri garantier for å drive landbruk, men med de gode støtteordningene som finnes for dem som driver økologisk, så viser det seg at det er lønnsomt. For melk, frukt og grønnsaker mottar bonden ekstra tilskudd. Det sies jo at jærbonden tar til seg nye ting så lenge det er lønnsomt, men i dette tilfelle har det jo ikke vist seg å stemme, sier Pollestad Sele.
Hun undrer seg samtidig om det er en machokultur på Jæren som gjør at det er vanskelig for folk å legge om:
- Folk på Jæren er svært opptatt av å drive stort. Bare de får mye ut av det de har, virker det som de er fornøyde. I denne sammenhengen er det ikke viktig å fortelle om de bruker sprøytemiddel. Det virker som at det viktigste er å få mest og samtidig å slå naboen.
Sunnere og bedre på smak
Markedet er i aller høyeste grad til stede. Stadig større etterspørsel fra bevisste forbrukere merkes i butikkene. Blant annet viser det seg at butikker med stort utvalg av økologisk frukt og grønt, selger mer frukt og grønt generelt.
- Den største kjøpegruppen for økologiske varer er småbarnsforeldre. De ønsker å gi barna sine en sunn start i livet. Blant annet har mattilsynet gått ut og anbefalt barnematproduksjon med bruk av økologiske råvarer. Enkelte undersøkelser viser at det er sunnere med økologisk mat, blant annet en undersøkelse av Gerd Holmboe Ottesen, ved UiO, som konkluderer med at det er mer næringsstoffer i denne typen råvarer, forteller Pollestad Sele.
Videre kan hun fortelle at bruk av kunstgjødsel noen ganger kan gi for mye tilførsel, veksten får et næringssjokk og inneholder mer vann. Uten kunstgjødselen vil planten vokse saktere, men vil ha mer næring og smak:
- Vi har hatt en del blindtester, blant annet på gulrøtter. Ut fra disse har vi konkludert med at de økologisk dyrkede generelt sett smaker bedre.
Pollestad Sele trekker også fram at det må være spennende å legge om, å vise til andre at det fungerer. Hun uttrykker også bekymring for framtida.
Tenke seg om
- Det er rart at bøndene ikke tenker på WTO-forhandlingene. Å legge om er en løsning på problemet. Hvis ikke bøndene tenker på å legge ned i stedet for å legge om.
Nå håper Pollestad Sele at bøndene på Jæren skal våkne opp og begynne å tenke seg om:
- Prisene og markedet vil alltid variere, men det er ingen tvil om at behovet for økologiske produkter stadig øker blant forbrukerne.
Av Katrine P. Mathiesen
Redaktør -