Bolt Norge har akslingene til kaikranen på Sandnes og til hele boremodulen på West Alpha.
Jærbedriftene har tatt i mot oljeeventyret med åpne armer. Mange bedrifter har gått fra å være produsenter av landbruksmaskiner til leverandører av maskiner til petroleumsindustrien. Andre igjen har utviklet helt nye produkter. Bolt Norge er et slikt eksempel.
Bolt Norge har utviklet en ekspanderende bolt, eller aksling, som løser problemet med slark.
- Maskiner i arbeid på byggeplasser blir stoppet av arbeidstilsynet dersom det er slark i boltene, fordi slarken gjør at en mister styringen på maskinene. Dette er svært dyrt, spesielt offshore. Derfor har vi denne ekspanderende bolten som tar opp slarken. I tillegg gjør boltene montering og demontering mye enklere, forteller ansvarlig for entreprenør og markedsdelen av Bolt Norge, Hege Førland.
Oljeindustrien viktig
Boltene kan brukes til det meste innenfor anlegg og gruvevirksomhet, likevel er oljeindustrien viktig for bedriften.
- Om lag sytti prosent av markedet vårt er petroleumsindustrien. Det er for eksempel kraner på rigger som bruker vår bolt. Tidligere var det 50/50, men nå har oljerelatert virksomhet tatt over, forteller daglig leder og grunder, Arne Aarre.
Men dette er ikke det eneste området som er relatert til energi. Bolt Norge leverer boltene til verdens aller første kommersielle bølgekraftverk som etableres utenfor kysten av Portugal.
Bolt Norges bolter er unike. Daglig leder etablerte Bolt Norge i 1986 og tok patent på boltene, som han kalte Bondura, i 1990. Prosessen har vært lang og vanskelig.
- Det tok veldig lang tid å få patentet. Det er utrolig vanskelig å starte fra scratch. Jeg jobbet i seks år med å få typegodkjenningen fra Norske Veritas, fordi det ikke var noen som hadde laget lignende måtte jeg selv bistå i arbeidet med å lage beregningsmanualene. Da var det viktig å ha ingeniørutdannelsen i bånn. Men det var store utgifter. Det kostet Aarre en million å få typegodkjenningen.
Mens han jobbet med å få bolten på markedet, jobbet Aarre som jernbinder og klippet plen på Agro. Det var tunge år, men til kontraktene med Esso, Statoil og andre selskaper kom, var det eneste mulighet for å overleve.
- Jeg kunne jo ikke jobbe som ingeniør i et annet selskap mens jeg utviklet dette, forteller Aarre.
Ikke nok med idé
Aarre fikk i 1990 både oppfinnerprisen og idéprisen, men det var fortsatt veldig lang vei å gå. Til tross ga ikke Aarre opp. Han beskriver prosessen slik:
- Det å ha en idé og utvikle en prototyp er bare ti prosent av jobben. De aller fleste kommer ikke lenger enn det. De sitter og gjemmer produktet under skjorta og mangler nettverk. De er ikke markedsrettet nok. Alle er i grunnen mot deg. Når folk prøver noe nytt er det veldig mange som koser seg om det går galt. Sånn er det her i Norge, selv om den jærske ånden er noe bedre.
Til tross har det gått bra. De første ti årene hadde selskapet tre millioner i omsetting. Deretter syv millioner og det siste året har de gått fra syv til 14 millioner. Nå må bedriften utvide.
- Vi har to nye som skal begynne hos oss neste år. I tillegg må vi finne nye lokaler, vi vokser ut av dette, forteller produksjonsansvarlig, Oddvar Kristensen.
Men de flytter ikke langt. Bolt Norge er en ekte jærbedrift og vil finne lokaler i området. De fleste leverandørene som produserer boltene, er også lokale. Som Klepp Mek og NH Maskinering. Men markedet er ikke bare lokalt. I dag leverer Bolt Norge til hele verden.
- Det er jo ikke alle bolter som er problematiske, men problemet finnes over hele verden. Derfor har Bolt Norge levert både til rakettramper brukt i krig, fergelemmer, gravemaskiner, flyplasser og gruver. I dag er Bolt Norge en solskinnshistorie som viser hvordan jærbedrifter har vokst opp i kjølvannet av industrien i regionen.
Redaktør -