Norsk Vind Energi feirer tiårsjubileum, men fortsatt er det ikke kommet en eneste vindmølle på Jæren. Daglig leder Helge Helvig begynner å bli frustrert.
Vindmøller er omdiskuterte i Norge. Mange synes de er flotte og de fleste av dem som er negative, er mot dem av estetiske grunner. Men daglig leder i Norsk Vind Energi, Lars Helge Helvig, mener at vi må tenke oss om. Han ber oss akseptere vindmøller for miljøets skyld.
De fleste statsledere, spesielt i den vestlige verden tar nå innover seg det som forskerne har sagt i lengre tid; Årsaken til de raske klimaendringene vi ser er i all hovedsak forårsaket av all utslipp av klimagasser fra fossile brensler som nå kommer i tillegg til naturens eget kretsløp. Klimaendringer skjer naturlig. Det er den raske endringen som bekymrer og som får blant annet Stoltenberg til å stadfeste at klimautfordringen er Norges største og viktigste utfordring i årene framover. Lavutslippsutvalget har nettopp levert en rapport som understreker alvoret og nødvendigheten av handling nå, både lokalt, nasjonalt og globalt.
- For å si hva hver og enkelt av oss kan gjøre for å bedre miljøet, og snu den negative trenden, så er en av tingene å akseptere vindmøllene. Det er jo til og med enklere enn å sortere boss, sier Helvig og ler.
Året var 1996. Et tørrår, med svært høye strømpriser. Politikerne holdt store festtaler om hvordan vi måtte bli mindre avhengige av vannkraft, alternativet måtte være andre fornybare energikilder. I kjølvannet ble Norsk Vind Energi ble etablert. Myndighetene lovet å legge til rette for rammevilkår som gjorde det mulig å drive vindmølleparker.
- Vi hadde et ønske om å kunne være en del av dette. Jeg var petroleumsingeniør, og med barn blir man fort stilt til veggs. Vi hadde en visjon om å skape noe som er miljøvennlig og bærekraftig, men selvsagt også forsvarlig økonomisk.
Manglende handlekraft
Men den økonomiske biten har uteblitt. For etter festtalene i 1996 har de forskjellige regjeringene vært gjort svært lite. Først ble det lagt fram rammebetingelser som gjorde det umulig for oss å få planene til å gå i hop økonomisk. Så skulle de såkalte grønne sertifikatene lanseres i samarbeid med Sverige, som allerede har grønne sertifikater. Men i siste liten ble også disse kansellert. Myndighetene lovet derfor å komme opp med noe bedre. Senere ble det moderert til at rammebetingelsene i alle fall skulle være like gode. I februar i år lovet regjeringen at rammebetingelsene skulle være klare om få uker.
- Siden har jo vinter, vår og sommer gått. Det er svært frustrerende når myndighetene samtidig erkjenner og er bekymret for et stadig økende kraftunderskudd. Det gir en opplevelse av lite handlekraft, mener Helvig.
Likevel fortsetter Lars Helge Helvig, styreleder Rune Hersvik og prosjektleder i selskapet, Torstein Thorsen, arbeidet for å få en vindmøllepark på Høg-Jæren. På spørsmål bekrefter Helvig at det naturlig nok vært lite lønn å ta ut i disse årene.
- Vi har en veldig tro på vindkraft. I dag har vi en nettoimport av kraft fra Europa hvert år, dette er jo som kjent i hovedsak kullkraft. Vi tror vindkraft vil bli den viktigste bærebjelken blant nye fornybare energikilder, og det er også den rimeligste. Sammen med en aktiv ENØK-politikk tror vi at fornybar energi er veien å gå for å sikre at Norges forpliktelser i Kyotoavtalen kan overholdes, sier Helvig.
Han legger til at det er økonomi i vindmøller. I dag ville det vært lønnsomt, men noen prognoser anslår priser rundt 30 øre om få år. Samtidig som stålpriser og møllepriser har steget betydelig de siste 1-2 årene. Vindkraften og andre fornybare kilder kan bidra med den energien Norge trenger framover, og hvis myndighetene fortsatt ønsker dette, så har de et ansvar for å legge til rette egnede rammevilkår slik at bransjen kan ta de nødvendige investeringsbeslutninger.
Russisk vind
Norsk Vind Energi jobber med flere prosjekter. Til sammen vil disse produsere rundt 1,1 milliard kWh. Dette tilsvarer kraft til rundt 55.000 husstander. Med andre ord nesten hele Nord Jæren. Blant disse prosjektene er datterselskapet i Russland, VetroEnergo. Her ble den første vindmøllen reist i oktober 2001.
- Vi er opptatt av å se litt utenfor Norge. Vindmøllen er plassert på Kolahalvøya, nær Murmansk. Her er det store vindressurser. Vi har hatt et tett samarbeid med russiske myndigheter, men det er selvsagt en utfordring å drive forretning i Russland. Likevel, på Kola har vi nå et veldig spennende utgangspunkt for videre arbeid, sier den daglige lederen.
Norsk Vind Energi har også hatt samtaler med Norges nye hovedsamarbeidsland, Madagaskar. Her bor det 18 millioner mennesker, og det meste av energiforbruket er basert på dieselaggregat. Import og bruk av diesel er både dyrt for et fattig land og ikke minst lite miljøvennlig. Produksjonen fra tre Høg-Jæren prosjekter ville tilsvart hele dagens forbruk av strøm på Madagaskar.
- Er det ikke typisk at mange fattige land må importere varer de utmerket kunne produsert selv? De fattige nasjonene er blitt avhengige av å importere fossile energikilder. Samtidig er Madagaskar egnet for vindkraft, med rike vindressurser, spesielt helt nord og helt syd på øya.
Norsk Vind Energi har hatt samtaler med Madagaskars ambassadør og energiminister, som begge er svært positive, men Helvig understreker at selv om vi har gjennomført en forstudie der nede som omfatter mulige alternative steder i både nord og syd, gjenstår mye arbeid.
Estetikk
Det er mange som har motforestillinger mot vindkraft. Det meste baserer seg på estetikk. Mange synes de er stygge.
- Motforestillingene ble også forsterket av en NRK-dokumentar om ørn som ble drept på vindmølleparken ved Smøla, dette må vi ta på alvor, og det undersøkes i dag hvorfor de om lag ni ørnene har flydd inn i vingene og hvordan dette påvirker bestanden på Smøla. Jeg vil legge til at det lever ørn ved andre vindmølleparker, der dette ikke skjer, sier Helvig.
En del av argumentasjonen går også på at dette kan være negativt for turismen, men Helvig tror ikke det stemmer: Jeg kjenner ingen som har droppet planlagte feriemål fordi det er vindmøller i nærheten.
- Jeg tror heller det forsterker nasjonens rykte som et land med rent vann og ren energi.
Derfor ber Helvig de av oss som ikke liker disse høyreiste skulpturene, om å godta dem for miljøets skyld.
Redaktør -