Fullmånekveldane i Klepp

Fullmåne er et mytisk begrep for oss i vesten. Vi har solkalender og følger lyset og dagen. Men fullmånen har sin plass. Ofte er det forbundet med noe mørkt og mystisk. Vi tenker på varulver og andre mytiske dyr som blir levende i det kalde lyset fra månen. På Klepp har de latt seg inspirere, her finnes Fullmånekveldane som et kulturelt tilbud.

Klepp arrangerer i år, for femte året på rad, konserter spredt ut over året på de dagene månen er full.

- Det var en ide jeg fikk for mange år siden. For fem år siden fikk jeg med meg Klepp på å skape en kulturaften hver fullmånekveld, forteller initiativtager Gunnar Tønnesen.

Fullmåne er, i følge Wikipedia, betegnelsen på den fasen i månens kretsløp hvor den befinner seg på motsatt side av jorden i forhold til solen. Siden som vender mot jorden sees da fra jordens overflate som en rund skive som er fullstendig opplyst av solen.

- Denne dagen er lett å huske. Det er en fast syklus, men den er lite brukt i kommersiell sammenheng. Det er mange assosiasjoner til fullmånen, for oss er hovedsaken at det er en jevn syklus.

 

Utradisjonelle arenaer

Liv Øvregaard forteller om konserter på tradisjonelle og utradisjonelle steder:

- Vi har hatt konserter i butikker, utendørs og i kantiner. Etter hvert har enkelte steder utmerket seg. Som Friluftshuset på Orre og Feistein fyr, som begge er solgt ut lang tid i forveien.

Konsertene er svært intime og gir nærhet mellom artist og publikum. Mange av musikerne er vanligvis vant med mye større arenaer, men til tross for stor variasjon i sjanger og stil er kvalitetsterskelen høy. Tønnesen, som selv er musiker, jobber hardt for å finne gode artister.

- Vi har ofte artister som er ukjente for folk flest, men vi går god for kvaliteten på publikums vegne. Etter hvert har publikum begynt å forvente kvalitet, sier Tønnesen.

Øvregaard er alltid like spent, men hun har full tillit til musikksjefen:

- Hvert år så tenker vi: Kan vi overgå fjoråret? Publikum undrer på hvor vi finner artistene, men de blir tilfredsstilt hver gang. Mange lurer på hvordan vi finner dem.

Ofte har artister figurert på Klepps fullmånekvelder rett før de blir store og får skikkelig gjennombrudd. Hvordan får de det til? Kan de lukte det?

- Jeg er musiker selv, og kjenner til mye som skjer. Ofte presenterer vi smale sjangere, men de som kommer hit, er i verdenstoppen i sin sjanger. Klepp kommune har vist vilje til å satse på kultur, derfor har vi hatt råd til å hente dyrere artister, selv om vi også har begrensninger. Men på denne måten har vi kunnet ha stor variasjon. Vi har en viss vekt på akustisk musikk og world music, men vi har også hatt opera, forteller Tønnesen.

 

Kulturformidling

Fullmånekveldene har blitt en stor suksess. Nå har Klepp begynt å selge årskort, etter oppfordring fra publikum. En klikk på om lag tyve publikummere er trofaste tilskuere på hver eneste fullmåneaften. Populariteten har gått rett i taket, men kveldene begrenser seg selv, for ledelsen ønsker ikke å lage det større.

- Vi driver ikke butikk her, men kulturformidling. Derfor er billettene rimelige. På en måte får Kleppbuen tilbake noe det de har betalt av skatt oppigjennom, sier Tønnesen og ler.

Fullmånen faller på tilfeldige dager i vår kalender. I år har de en fiffig liten nøtt. Årets siste fullmåne er julaften.

- Vi er konsekvente. Noen ganger faller det på en mandag og andre ganger en helligdag. Månekalenderen lever sitt eget liv. Dersom vi skulle finne en annen dag, så uthuler vi konseptet, sier Tønnesen.

- Men det viser seg å ikke være så stort problem, vi har allerede bestillinger på billetter på julaften, legger Øvregaard til.

Konseptet til Klepps fullmånekvelder er løst, bare kvaliteten er høy, er det tillatt.

- Vi har hele spekteret. Alle har kvaliteter innen sine felt. Det er både nye artister, nye konstellasjoner, samt noen legender, sier Tønnesen.

Nå ser de fram til nye kvelder med fullmåne i Klepp. Selv om den ikke alltid er å se:

- Det er ikke alle dager vi ser den, men når den kommer fram, er det utrolig gøy for oss, sier en fornøyd Øvregaard.

 

Myter om fullmånen:

Varulv: Dette er et menneske som forvandler seg til en blanding av menneske og en blodtørstig ulv hver fullmåne. Som regel kan ikke personen gjøre noe for å stoppe denne forvandlingen. Neste morgen aner ikke varulven hvilke grusomheter han har begått i løpet av natten, og ellers lever vedkommende som et vanlig menneske.

 

Månesyk: Å utvikle galskap en gang i måneden, ved fullmåne. Personen oppfører seg underlig og skremmende. Det har blitt hevdet at flere mord, selvmord og andre skader begås når det er fullmåne, og det engelske ordet lunacy som betyr galskap, kommer fra det latinske ordet luna som betyr måne. Men dette er blitt avvist av forskere.

 

Religion: Månen har alltid vært viktig for oss mennesker. De fleste kulturer har hatt myter om månen, og har hatt måneguder eller gudinner. I gresk mytologi ble Artemis, datter av Zevs og Leto, og tvillingsøster til Apollon, dyrket som månens og det frie naturlivs gudinne. Artemis beskyttet vegetasjon og dyreliv. Artemis tilsvarer Diana i romersk mytologi. Anningan het måneguden hos inuittene på Grønland.

 

(Kilder: Daria.no og forskning.no)

Redaktør -