Tomatene og agurkene til Jone Wiig kan brukes til mange ting.
Den tiden da en tomat var en tomat, er for lengst forbi. I gartneriet hos Jone Wiig på Vik i Klepp kommune, er det mange typer tomater, og noen av dem ligner slett ikke på det vi vanlige forbrukere forbinder med tomater.
- Dette er sebratomater, sier Jone Wiig, og holder oppe et vakkert eksemplar av arten.
Den karakteristiske røde fargen som pleier å pryde en moden tomat er ikke å spore på denne sebravarianten av tomatslekten. Den har en heller brunaktig farge, med litt oransje striper, og er på størrelse med en cherrytomat. Smaken er helt fortreffelig, og utseendet passelig snålt til å skape begeistring rundt middagsbordet.
God smak
Før gartneren tar Jærbuen på en rundtur i gartneriet, inviterer han på prøvesmaking av tomatene. For anledningen har han fått tak i et brett av de lekreste retter laget på "Kjøkkenet" på Bryne.
- De får agurker og gourmettomater levert fra meg, sier Jone, og påpeker at han har valgt en sort som er litt større en cherrytomater, men med mye mer smak.
- Sebratomatene er mest for kuriositeten, sier han videre, og forklarer at han kun har fire planter av den sorten. Hadde litt flere i fjor, men det var ikke lett å få omsetning på et så spesielt produkt.
Gården på Wik, der hvor gartneriet ligger, er nærmest som et lite samfunn. I tillegg til drivhusene til Jone, driver foreldrene hans med grønnsaksdyrking på frimark, og melkeproduksjon i samdrift med Thomas, bror til Jone. Selve gartneriet er arbeidsplass til minst 20 personer på sommeren.
Der var midt i eksamenstiden for ti år siden at faren til Jone, Jarle Wiig, ringte til sønnen på gartnerskolen på Sørlandet, og spurte om han ville bygge drivhus.
- Det var starten på det hele, sier Jone og kikker bort på faren, som nikker gjenkjennende.
- Jeg begynte med å bygge på 3 mål for tomater, men har etter hvert utvidet til 16 mål med drivhus, og for tre år siden startet jeg med helårsproduksjon av agurker, forklarer Jone, og forteller at han allerede I 1987 begynte med cherrytomater, men markedet var ikke modent for denne type tomater i den tiden. Dermed ble prosjektet lagt på hylla.
Men nå er det stor etterspørsel etter alle typer tomater, og ingen som lenger ser på en cherry som noe fremmed.
- Forbrukeren viser generelt større interesse for sorter og smak, og er blitt mer nysgjerrig når det gjelder nye ting i matveien, forklarer Jone, og prøver seg videre på delikatessene på brettet.
- Visste du forresten at tomaten regnes som den beste kilden til en av naturens mest effektive antioksidanter, sier han spørrende.
Der Humla suser
- Det er sjelden rolig her på stedet, sier Jone, og tar telefonen som ringer. Fire døtre i alderen 1 til 7år, og kona som går på skole, gjør at det er mye som må organiseres for å få kabalen til å gå opp.
Men han trives i næringen, og kan snakke i det uendelige om tomater og agurker og gass og humler og alt som hører produksjonen til.
- Målet vårt er å sprøyte minimalt, sier Jone, og viser frem en liten hvit pose som henger på plantene. Det er den biologiske bekjempelsen som står i fokus, og inn i de hvite posene lever det små rovmidd som går rundt på plantene, og spiser skadedyrene.
Det er mye som må tas hensyn til, og før vi går inn til agurkene må vi ta på oss hvite overtrekksklær, og dyppe skoene opp i desinfiserende væske.
- Vi er redde for virus på agurkene, forklarer Jone, og understreker at de aldri kan være forsiktige nok for å skape et godt produkt.
Agurkplantene har en levetid på ti uker, mens tomatplantene lever i et år.
- Vi prøver hele tiden å forbedrede, og finne mer rasjonelle produksjonsmetode, forklarer Jone.
Plantene står i en spesiell type steinull, og hver plante overvåkes nøye med en pinne, som holder rede på blant annet, alder, klimaforhold og helsetilstand.
- På en solrik dag trenger en plante over tre liter vann, sier Jone, men understreker at det ikke er bare den mekaniske måten som gjelder, når det kommer til planteomsorg.
- Tomatplantene bør ha kalde blokker, bare kjenn etter, sier han og stryker bladene. De kjennes kalde og friske, tross tropevarmen som råder inne i drivhuset.
Rundt hodene på oss surrer det noen humler som er travelt opptatte på jobb.
- Vi bruker humler til bestøving, har omtrent 100 individer i hvert hus. Humlene kjøper vi på Undheim, sier tomatbonden.
Gass og gode vilkår
85 prosent av den norske tomatproduksjonen skjer i Rogaland.
Importpresset mot norskproduserte veksthusgrønnsaker øker. Konkurransen blir tøffere når tollvernet i framtiden blir redusert.
- Vi er veldig avhengig av gode rammevilkår, sier Jone Wiig, og understreker at han ser positivt på fremtiden på vegne av næringen.
Gode energipriser er avgjørende, og på gartneriet bruker de gass som energikilde.
- For oss er det å bruke gass en gevinst. En ting er at vi bruker den til oppvarming, men like viktig er faktisk co2 tilførselen fra gassen, som plantene tar opp igjen som næring, sier gartner Jone Wiig til slutt.
Av Torbjørg Isafold Kristjansdottir
Redaktør -