MANN MED HATT BAK RATT

01.01.2008
MANN MED HATT BAK RATT
Tom Gaudland
”mann med hatt”

For å ta temperaturen på trafikken på Jæren bestemte Jærbuen seg for å gjennomføre en test. Fotograf og journalist utstyrte seg med ”gammel-manns-hatter”, justerte ned nakkestøttene to hakk, og la ut på veiene med en defensiv, nølende og litt forsiktig kjørestil. Nålen på speedometeret skulle i hvert fall ikke overskride fastsatt fartsgrense, og farlige hindringer som rundkjøringer og andre kryss skulle angripes med verdig respekt.

Det første som skjer er at bilen bak bryter tre-sekunds-regelen ettertrykkelig med å legge seg helt opp i baken. Det er ingen tvil om at den vil forbi, og med en gang veien foran oss åpner seg, blir vi et tilbakelagt stadium for den ivrige bilisten på rv. 44. Vi er på vei sørover, bort fra Bryne og mot Nærbø. Idet vi nærmer oss fotoboksen er det ingen bak som oss som reagerer nevneverdig på at vi holder fartsgrensen. Men når fotoboksen er forbi blir bilistene i køen nok en gang utålmodige. En ny bil kjører forbi, og så en til, og sånn fortsetter det. Vi er påpasselige med å hele tiden holde fartsgrensen.

 

Store og små vil forbi

Vi har akkurat passert innkjørselen til Nærbø når en stor TS-bil klistrer seg på bak oss. Et vogntog på 15-20 meter krever en ekstremt lang og oversiktlig veibane for å gjennomføre en forbikjøring, så vi er litt spente på hva han vil foreta seg. Det går ikke mer enn toppen ett minutt før fronten på monsteret dukker opp i sidespeilet, og de neste lange sekundene har vi en hel vegg med lastebil som siger forbi på yttersiden. Til og med løsmasse kan ha det travelt.

 

Ingen ble hissige

Vi snur før vi kommer til Vigrestad, og det samme gjentar seg på tilbakeveien. Det må vel egentlig bare bety en ting: Folk respekterer ikke fartsgrensene, i alle fall ikke når en ”mann med hatt” skal forseres. Nå skal det være sagt at ikke alle som la seg bak oss oppførte seg likt. Noen holdt god avstand, og lot også være å kjøre forbi. Og selv om vi somlet oss gjennom kryss og rundkjøringer opplevde vi verken ublide blikk, hissige horn eller knyttede never. Kanskje det tross alt var en rolig formiddag, og at resultatet hadde blitt verre om vi hadde valgt ettermiddagsrushet for vårt lille eksperiment?

 

Tekst: Trond Anfinnsen

Redaktør -

Stikkord i denne artikkelen
fartsgrense,

Nyheter

Anne Fossen debuterer med mørke og tankevekkende dikt

Anne Fossen debuterer med mørke og tankevekkende ...

Anne Fossen, en 52 år gammel musiker, ...

Å finne sin egen stemme gjennom dikt

Å finne sin egen stemme gjennom dikt

Elise Fotland er en søkende, sensitiv ...

Like om hjørnet

Like om hjørnet

Ikke la mandagen slukke lyset ditt

– Å skrive skrekk har gjeve meirsmak

– Å skrive skrekk har gjeve meirsmak

Ny bok frå Aleksander Brun: «Under Huda» ...

Tårer på strå

Tårer på strå

Tårer på strå handler om å ...

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...