Bonsak Hammeraas, Bioforsk
Forsøk med hvit potetål viser dårlig vekst og store avlingstap.
I 2005 ble det funnet hvit potetål i Stjørdal i Nørd-Trøndelag. Med støtte fra fylkeskommunen satte Bioforsk i gang forsøk for å få bukt med den fryktede potetskadegjøreren. Forsøkene var lovende, men strandet som følge av mangel på midler, sier fagkonsulent Bonsak Hammeraas ved Bioforsk.
Ifølge Hammeraas har ikke forskningen på denne planteskadegjøreren kommet så langt i Norge. Men de forsøkene som ble gjort i Nord-Trøndelag var lovende. Der brukte de blant annet syltetøy og potetrasp.
- Avfall fra næringsmiddelindustrien kan brukes for å påvirke dødeligheten hos potetålen, sier Hammeraas.
- Her har vi brukt potetrasp, altså det avfallet som blir igjen når du tar ut stivelsen fra poteten. Dette avfallsproduktet kan brukes til både dyrefòr og gjødsel. Så vidt jeg kjenner til er det en slik fabrikk på Jæren, og det er et overskudd av potetrasp her i distriktet, sier Hammeraas.
Gul og hvit potetål
- Det som er litt spesielt, er at det er den hvite potetålen som rammer på Jæren, sier Hammeraas, og at det er store produsenter som rammes. Den mest vanlige varianten er gul potetål, og den er ikke fullt så alvorlig fordi vi har potetsorter som er resistente mot denne skadegjøreren. Den hvite potetålen har en annen livssyklus, en annen resistens, og er verre å hanskes med, sier han. Det finnes også flere raser av de to forskjellige artene.
Potetålens historie
Registreringen av potetål i Norge begynte i 1955. Siden den gang er den registrert i rundt 140 kommuner i Sør-Norge, og det samlede tallet for hele landet er rundt 6500 registrerte eiendommer. Det er registrert 24 tilfeller av hvit potetål i Rogaland gjennom tidene, sju av disse ble registrert i Time og fire i Klepp kommune. Det første funnet ble gjort på Bryne i 1965. Den største samling funn i Rogaland ble gjort på Eigerøy utenfor Egersund i 1979 og 1981. Der ble nærmest hele øya satt i karantene.
- Potetålen forekom mest langs kysten, og kan ha beveget seg oppover, fra Sørlandet til Rogaland, Hordaland og videre nord. Men den har også krøpet innover i landet, til Toten, Hedmark og indre Buskerud, sier fagkonsulenten. Mange av registreringene fra 60- og 70-tallet er gjort på mindre tomter, og har derfor mindre næringsmessig betydning, sier han.
Strenge restriksjoner
- Hva synes du om at bøndene reagerer på de strenge restriksjonene?
- Et stort problem med denne skadegjøreren er at det skal ekstremt lite til for at den smitter, sier Hammeraas. Og så vil det ikke være mulig å konstatere smitten før om kanskje sju år, og du får ikke større skader før om femten år, sier han, og antyder med det at han har forståelse for de strenge restriksjonene som Mattilsynet iverksetter overfor de bøndene som er rammet og de som mistenkes for å være smittet.
Tekst: Trond Anfinnsen
Redaktør -