Helga Grude Mæland med en av sine kyr. De er av typen Jersey, og produserer litt mindre melk enn NRF, men til gjengjeld er melken mer næringsrik, ifølge Mæland.
Den økologiske driften på Austvoll gard på Klepp er tuftet på et helhetssyn på både matproduksjon, natur og samfunn. Allerede i 1989 var garden del i et det såkalte ”30-gardsprosjektet” som ble startet av daværende landbruksminister Gunhild Øyangen.
- Målet med undersøkelsen var å få kartlagt forholdene, og utvikle mulighetene, for økologisk landbruk her i landet, sier Karl Grude. Han driver garden sammen med datteren Helga Grude Mæland.
- Det var et poeng å både ha med garder som allerede drev økologisk, noen som nettopp hadde begynt og noen som drev vanlig jordbruk. Alt ble registrert, fòr, avling, antall arbeidstimer, og til og med det sosiale miljøet på garden, minnes Mæland og faren.
- De fleste fryktet ugraset, og lurte på om det gikk an å holde det i sjakk. Noen greide det, andre ikke.
Ikke populært på Jæren
- Det har aldri vært populært med økologisk drift på Jæren. Det er i hvert fall mitt inntrykk, sier Grude.
- Økologisk drift er en ”svakere” drift.
- Svakere?
Datteren protesterer på farens valg av ord. Hun mener han får økologisk drift til å høres negativt ut.
Grude forklarer hva han mener:
- Når du ikke bruker kunstgjødsel blir det mindre næringsstoffer i jorden, og da blir avlingene mindre. Men folk tror gjerne at avlingene blir nærmest halvert, sier Grude, og legger til at dette er en vanlig misforståelse.
- Her på garden vil vi anslå at avlingsnedgangen er på rundt 10 %. Bøndene er veldig engstelige for at de ikke får tatt ut maksimalt av jorden. Sterk gjødsling og et stort kraftfôrforbruk er vanlig her i distriktet. Varemerket for dyktighet her på Jæren er et stort volum i produksjonen. Parallelt kan du si at et stort materielt forbruk er varemerket for et vellykket liv i det moderne samfunnet i dag, sier Grude, og vi forstår at driften på garden er motivert ut fra et helhetssyn på både matproduksjon, natur og samfunn generelt.
- Den spesialiserte driften krever en større kapitalinnsats. Den fysiske arbeidskraften er den billigste energien vi kan tilføre matproduksjonen. I dag er det mange som går i helsestudio og betaler for å bruke energi, i stedet for å bruke energien på fysisk arbeid, sier Grude, og fortsetter:
- Siste generasjon bønder på Jæren ønsker stor produksjon med mest mulig teknologisk utstyr og minst mulig fysisk arbeid.
- Innebærer økologisk drift mer fysisk arbeid?
- Ja, når du ikke bruker sprøytemidler må du ta ugress med hånd, og det er fæle greier i dag å ta ugras med hånd, sier Grude litt sarkastisk.
Lite marked i starten
- Hvis vi går tilbake i tid, så var det nærmest ikke omsetning i det hele tatt for økologiske varer. Når vi begynte så var det få som var interesserte i å kjøpe disse varene. Vi solgte til stiftelsen As Håpet i Stavanger, og litt til private. Vi har også vært litt innom Coop, men de krever større leveranser. For at salgsorganisasjonene våre og forretningslivet skulle fatte interesse så måtte leveransene ha litt volum. Alt det vi stelte med var liksom bare ”rusk i maskineriet”. De økologiske varene var litt bortgjemt i hyllene også, minnes Grude, men legger til at butikkene er flinkere til å profilere de økologiske varene i dag. I dag produserer Mæland og faren hovedsakelig fôr til egne dyr, men også litt grønnsaker.
- Er det mulig å drive økologisk i større skala?
- Ja, og jeg tror nok det er den veien det går. Det går mot mer spesialisering også innen økologisk landbruk, akkurat sånn som vi har sett det i konvensjonelt landbruk, spår Grude.
- De som driver konvensjonelt i dag, og som ønsker å legge om til økologisk, vil nok drive med større ènheter og mer spesialisering. Denne spesialiseringen bryter med noen grunnprinsipper i økologisk landbruk, mener Grude.
- Det er nok mange delte meninger i det økologiske miljøet om dette er bra.
Grude og Mæland tror mange jærbønder sliter med tanken på omstilling:
- Vi har lenge vært verdensmestere i landbruk på Jæren, og da er det ikke lett å legge om. Men med de kalkylene som forsøksringen har lagt fram så ser det ut som om økologisk drift kan være vel så lønnsomt, sier Grude.
Økologisk landbruk og matmangel
Mæland sier at hun har hørt innvendinger mot økologisk landbruk som går på at vi ikke kan tillate oss å legge om nå når det er så stor matmangel på jorden.
Disse tankene får faren til å ta opp flere sider ved vårt moderne samfunn:
- Vi spiser stadig mer kjøtt etter hvert som velstanden i samfunnet stiger. Og så kaster vi stadig mer mat. Det krever en langt større produksjon. Med et mer moderat og fornuftig kosthold, med mindre animalsk og mer vegetabilsk mat, så kunne Norge har brødfødt 9 millioner, mot dagens 2 millioner, insisterer Grude, og legger til:
- Femti prosent og vel så det av den maten vi spiser er innført.
Både far og datter på Austvoll gard tror det kan bli vanskelig for myndighetene å nå målsetningen om 15% økologisk landbruksareal innen år 2015.
Redaktør -