Verdiskapningen er stor og befolkningen vokser på hele Vestlandet. Denne veksten genererer mye transport. Klarer vi ikke å møte utfordringene innen kommunikasjon, så klarer vi heller ikke å håndtere denne veksten.
Det sier fylkessamferdselssjef Gunnar Eiterjord. En stor del av hans jobb består i å samle inn midler til videre utbedring av veier, jernbane og kollektivtrafikk. Midlene fra staten kommer ikke i nærheten av å strekke til, så han må ned i lommeboken til fylkets bilister. Med forslag om økte bompengesatser vet samferdselssjefen at han beveger seg inn på et upopulært område.
- Privat er vi så velstående at vi klarer å håndtere det meste, og da syns folk at det er rart at det offentlige mangler ressurser til å løse problemene med samferdsel. Når vi skal finansiere utbedringer av veiene må vi velge mellom pest og kolera, sier Eiterjord.
- Den rike staten er den som i stor grad finansierer offentlige byggeprosjekter, men vi ser at staten bare stiller opp med en brøkdel av det som må til for å løse samferdselsproblemene. Derfor velger vi å være så pragmatiske at vi foreslår løsningen med å øke bompengene. Vi må rett og slett bidra selv, slår han fast.
- Det at den private velstanden er så stor burde vel gjøre det uproblematisk å heve bomsatsene?
- Ja, en skulle tro det. Men folk forventer mer av det offentlige nå når det private er så velstående, sier Eiterjord.
Utfordringene
- Hva vurderer du som de store utfordringene framover?
- E39 er utrolig viktig, også i nasjonalt perspektiv. Den er sentral i forhold til godstransport, og den binder vestlandet sammen på et vis. Området mellom Jæren og Bergen er framstilt av forskere som det eneste området i landet som kan være en motvekt mot det sentrale østlandsområdet. Her har du både en sterk verdiskapning, og befolkningen vokser. Det blir jo sagt at skal distriktene overleve må de ha gode kommunikasjoner inn til byområdene. På Vestlandet har du både store byer, som Bergen og Stavanger, samtidig som du har fine distrikter rundt. I dette perspektivet er E39 svært viktig, fastslår samferdselssjefen.
- Utbedring av riksveg 44 er også sentralt. Det er jo hovedvegen mellom Egersund og Stavanger, og sånt sett den suverent viktigste samferdselsåren på Jæren.
- Men her har vi jo sett en betydelig oppgradering, senest med den nye veien rundt Klepp.
- Ja, men det er partier videre sørover som har svært ulykkesbelastede kryss.
- Fylkeskommunen har samarbeidet med Hå kommune og Vegvesenet om å få gjort noe med de aller viktigste kryssene i Hå.
Videre sier Eiterjord at riksveg 505 er klar for oppgraderinger. Her er det spesielt viktig å få på plass en ny bro ved Fosseikeland. Ellers vil denne veien på sikt bli lagt utenom Ganddal, med bro over den nye godsterminalen.
- Dette er en viktig vei ikke minst i forhold til utviklingen av Vagle, Fosseikeland og Orstad som nærings- og industriområde. Det er jo det området som kan bli det neste Forus, spår Eiterjord, og fortsetter sørover:
- Dersom du forsetter mot Kverneland, så er det ikke en god og trafikksikker løsning sånn som vegen går nå. Det å få laget en ny omkjøringsvei rundt Kverneland er et viktig prosjekt.
Herfra og over til E39 ønsker vi også å få en vei, og ser på litt forskjellige løsninger.
Riksveg 504 i Hå, fra riksveg 44 til Varhaug har også behov for utbedring, sier Eiterjord.
Hva med dobbelspor?
- Hvorfor ble ikke dobbelsporet på jernbanen mellom Stavanger og Sandnes forlenget lenger sør?
- Det har flere årsaker, men umiddelbart var ikke behovet så prekært. Men det er klart at det vil bli behov for mer utbygging av sporet sørover. Men det er ikke sikkert at du trenger dobbelspor hele veien. Det kan være tilstrekkelig å få opp noen krysningspunkter, sier Eiterjord, og mener med det et lite strekk med dobbelspor som gjør det mulig for to kryssende tog å møte hverandre.
- I dag er det strengt tatt behov for krysningspunkt både på Nærbø og Vigrestad. Men på sikt, når dobbelsporet mellom Stavanger og Sandnes er oppe vil frekvensen være tog hvert 15 minutt. Det vil generere mer trafikk, også videre sørover til Klepp, og da vil det sannsynligvis bli behov for enda flere krysningspunkt.
- Vi vil jobbe for en fortsatt oppgradering av togtilbudet, også lenger sør, forsikrer Eiterjord.
- Jærbanen er jo ryggraden i kollektivsystemet på Jæren, og det vil det fortsatt være. Det vi gjør med busstilbudet er å skape ”matebusser” inn mot stasjonene på jærbanen, og så har vi i tillegg noen ekspressbussruter som går fra Verdalen i Klepp og til Forus, og det går noen bussruter fra Klepp langs riksveien, forklarer Eiterjord.
Veger i sør, kollektiv i nord
Samferdselsetaten med Eiterjord i spissen er i disse dager i gang med å utarbeide den såkalte ”Jæren pakke 2”, som tar for seg den neste store runden med utbyggingsplaner og finansieringer. Denne planen tar i større grad for seg hele Jæren under ett, og Eiterjord håper folk vil vise forståelse for hvordan de vil prioritere mellom nordfylket og områdene lenger sør. Samt at midlene i stor grad må komme fra bilistene selv.
- På Jæren vil mye av midlene bli brukt på vegprosjekter, mens i Stavanger- og Sandnesområdet vil det bli satset mer på kollektivtransport og sykkelveier.
- Det må en dugnad til, og vi må være innstilt på at midlene må fordeles. Vi må også belage oss på å betale forholdsvis mye selv, avslutter Eiterjord, og varsler at bompengestasjonene etter hvert vil grave hakket dypere ned i lommeboken din.
Redaktør -