Frelsesarmeens kafè på Bryne
Det siger inn med folk, og gryteretten øses på i rause porsjoner. Utover kvelden blir det lyd i både gitaren, trekkspillet og pianoet. Det er siste torsdag i måneden, og det betyr at Frelsesarmeens kafè på Bryne har kveldsåpent.
- Det er ikke så mange her nå, men det blir nok flere etter hvert, slår de fast.
Det er en liten gruppe tilknyttet Frelsesarmeen og frivillighetssentralen som har gjort klart til samling. Fra kjøkkenet siver lukten av varm gryterett. En ung kvinne kommer inn.
- Dette er et veldig godt tilbud til folk i forskjellige faser i livet. Her får vi så mye støtte og hjelp. Før jeg reiste til Bergen, brukte jeg denne kafeen hver torsdag. Det var det eneste sosiale jeg hadde. Her kan du komme uansett tilstand. Det er bare så synd at det er alt for få som vet om det. Her er alle velkomne, store og små, gamle og grå, men nå må jeg løpe, sier kvinnen, og går mot døren. Ute venter skyssen.
Gitaristen
Vi slår oss ned ved et bord sammen med en ivrig trubadur. Gitarkassen står ved siden av.
- Spiller du gitar?
- Ja, jeg spiller alt fra country til viser, og jeg liker godt blues.
- Har du alltid gitaren med?
- Ja, og så har jeg munnspill. Jeg kjøpte nettopp et billig sett med sju munnspill i alle tonearter.
- Hva slags gitar har du?
- Det er en gammel Gibson halvakustisk fra 1960 med aktive mikrofoner. Jeg har to sånne gitarer. De er nok en del verdt i dag, ja. Og så har jeg en elektrisk hjemme. Jeg har sikkert hatt rundt hundre gitarer til sammen.
- Du spiller mye gitar, altså?
- Ja, det er stort sett det jeg gjør. Og så spiller jeg også piano, det var det jeg begynte med. Men jeg spiller helst alene. Hvis jeg spiller sammen med andre liker jeg å ligge litt bakpå. Jeg er ikke noe flink. Jeg gjør de samme tingene som jeg har gjort i alle år. Jeg liker godt å spille sammen med folk som er flinke. Da sitter jeg og snapper opp ting, og lærer, sier han.
Trubaduren er fra Stavanger, men bor på Bryne. Han er ofte på Frelsesarmeens kafé.
- Det er et kjempetilbud de har her. Vi blir nesten bortskjemt med all maten vi får her, og vi får også med oss mat hjem.
Langskjegg
Musikantene har plukket opp instrumentene, og bluesen gynger fra trekkspill, piano og gitar.
Ytterdøren går opp, og en ung mann med et imponerende stykke skjeggvekst kommer inn. Med en gang han hører at det er musikk i lokalet, begynner han å danse. Så går han i bakken med et brak. Det er fort gjort på vått og glatt golv. Han reiser seg, og ler godt, før han går og forsyner seg fra den store gryta. Store tatoveringer kryper seg opp fra ryggen og over hodet. Han setter seg.
- Jeg hadde skjegg ned til her da jeg satt inne, sier han, og holder hånden ned til rundt navlen for å illustrere.
- Man da de kalte meg Bin Laden, tok jeg det.
Så tar han tak i de to øvre fortennene, river dem ut, og setter opp et stort tannløst glis. Han ler godt. På hendene har han nesten flere ringer enn han har fingrer.
- Du er glad i ringer, ser jeg.
- Ja, se her, sier han, tar av seg den ene ringen, og sender den over bordet.
- Den er helt ødelagt. Jeg sliter med sinnet mitt. Jeg har gått på tre skoler på sju år. Har vært mobbeoffer, og slitt med ADHD i alle år. Jeg sliter med store humørsvingninger, og politiet har rundt 30 saker på meg, sier han, og tar noen gode munnfuller fra tallerkenen.
- God middag?
Begge tomlene i været.
Julebord og pinnekjøtt
En ung og vakker kvinne setter seg med tallerkenen sin.
- Dette er et enestående tilbud. Her får vi varm mat en gang i uken, og så får vi en pose mat med oss hjem. Det hjelper godt på i tillegg til det vi har av inntekt, sier hun, og legger til at mange av de som går her enten er uføretrygdede eller går på sosialen.
- De er svært gjestfrie her. Vi føler oss veldig velkommen. Sist torsdag var det pinnekjøtt på menyen. Neste torsdag blir det julebord, og da kommer vi litt finere kledd, sier hun.
- Det er mange som er med og hjelper til, og så får vi mat fra butikker. Én uke før jul får vi en hel eske med mat. Vi må bare fylle ut et skjema, sier hun, og viser.
- Der er det mat for flere hundre kroner. Dette er et tilbud for alle, ikke bare narkomane. Det er for alle som ikke får endene til å møtes. Frelsesarmeen er helt super, sier hun før hun tar med seg posen, sier takk for i dag, og går ut.
Redaktør -