En liten tropp på tre mann er samlet utenfor Frelsesarmeens hus på Bryne. De har festet tilhengeren på bilen, og stroppet fast tre innretninger med betongsokkel. Det er stativene som de tradisjonsrike julegrytene skal henge på. Så bærer det av gårde til første stopp: M44
På skyggeluen til mannen bak rattet står det ”Vaktmester og Hagehjelp, Tolleiv Vestly”.
- Tolleiv er en gammel lastebilsjåfør, og han arbeider for Frelsesarmeen. Han driver litt vaktmesterarbeid. De fleste han klipper plenen for er yngre enn ham, sier offiser Hans Egil Hansen, idet den gamle lastebilsjåføren svinger varebilen ut på vegen.
Mannen bak rattet er utrolig nok 87 år gammel, og har vært soldat i Frelsesarmeen i 60 år.
Soldat Olav P. Pettesen sitter ved siden av. Folk kaller ham bare OP. Han er med i fellesmusikken, den sanggruppen som tidligere het Strengemusikken.
- Vi skal bemanne grytene i morgen, sier Hansen fra baksetet.
- Er det soldater som står ved grytene?
- Ja, men også andre frivillige. De som ikke er soldater får på seg en rød refleksvest. For noen år siden utfordret vi lokalpolitikere til å stå. Det var Høyre som var best. De stod i noen timer hver. I Molde har de utfordret fotballklubben til å stå, så der vil det stå kjente fotballspillere ved grytene.
- Å utfordre? Er det vanlig?
- Det er noe vi har begynt med i det siste. Det er klart det er stas når for eksempel en kjent fotballspiller står ved gryta.
Mest på Bryne
Vestly parkerer ved inngangen til kjøpesenteret M44. De løsner stroppene, og løfter av det første stativet. Med betongfundamentet veier det 60 – 80 kilo. De får det på sekketrallen, triller det inn i et noe folketomt kjøpesenter, og planter det ved siden av juletreet ved inngangen til Obs Stormarked.
- Dette var det første stativet vi lagde. Vi har seks stykker, men setter ikke ut alle fordi vi ikke klarer å bemanne dem.
- Hvor mye får dere inn i grytene?
- I fjor fikk vi inn 224 000 i alle tre grytene. Vi får mest i denne gryten på Bryne. Her er det mest folk, og denne gryten er oftest bemannet.
- Er det flere som gir når det står folk her?
- Ja, folk gir mye mer når grytene er bemannet. På en god dag kan vi få inn 1500 – 2000 kroner på Jærhagen, mens her på M44 kan vi få inn 10 000 på en god dag, sier Hansen, mens han fikler med kjettingen som gryten skal henge i.
Gryta er på plass, og troppen setter seg tilbake i bilen med kurs mot Nærbø.
Alt går til sosialt arbeid
Hovedinntektskilden til Frelsesarmeen er bidrag fra egne medlemmer. Ingenting av det som kommer inn i grytene går til å drifte kirken. Det er viktig for offiser Hansen å understreke at dette er to helt atskilte regnskaper.
- Alle pengene som kommer inn i grytene går til det sosiale arbeidet Frelsesarmeens driver med gjennom hele året. Når folk sier at de ikke vil gi penger til en kirke, kan vi si at disse pengene kun blir brukt til sosialt arbeid.
- Fortell litt om det sosiale arbeidet dere driver.
- Mye av arbeidet foregår i tilknytning til kafeen vi driver. Og så har vi kontakt med en del småbarnsfamilier og noen pensjonister. Ikke alle er komfortable med å være på kafeen. De kommer kanskje på døren, og da kan vi hjelpe dem med mat eller praktiske ting, eller kanskje gi dem en rekvisisjon til Fretex. Hver sommer har vi også en leir på Holmavann for familier som ikke har råd til ferie. Det kan være belastende for barn å komme tilbake til skolen etter sommeren, og ikke kunne fortelle om en ferie de har vært på, sier Hansen, før han på ny må ut av bilen for å lempe av julegryte nummer to.
Spesiell jobb
- Kunne dere kanskje hatt litt mer luft i hjulet på den sekketralla?
- Åh, ikke begynn du også, sier Hansen, og ler mens han triller en vindskeiv tralle inn mot inngangen til Nærbøsenteret.
- Det har vært lite luft i det hjulet hvert år. Jeg tror ikke vi bruker denne tralla til tyngre løft ellers i året.
Korpset installerer gryta, og setter seg i bilen igjen. Den siste gryta skal til Jærhagen på Klepp.
Offiser Hansen er fra Mosjøen. Han har jobbet i Frelsesarmeen på Bryne siden 2000. Før det var han i Kopervik, og før det igjen tok han pastorutdanningen i Frelsesarmeens offiserskole. Han har også jobbet som barne- og ungdomsarbeider i Stavanger.
- Hvorfor ble du med i Frelsesarmeen?
- Jeg har ikke vokst opp i et aktivt kristent hjem. Men når jeg var liten gikk jeg i Frelsesarmeens speider. Jeg husker at når vi skulle konfirmere oss, så gikk det rykter om at presten var veldig streng og nifs. Men så begynte det en ny kateket. Han kjørte boble, hadde langt hår, og spilte gitar. Det gjorde at konfirmasjonstiden ble veldig gøy. Etterpå fant jeg ut at jeg ville finne en menighet, og siden jeg hadde hatt kontakt med Frelsesarmeen tidligere, var det naturlig å begynne der, sier Hansen.
- Det er jo en spesiell jobb. Veldig utfordrende. Jeg møter mange forskjellige menneskeskjebner. Det er en del nedturer, men også mye fint. Men det er tungt arbeid.
Så er vi framme ved Jærhagen. Hansen må ta en telefon til senterlederen for å få klarhet i hvor de kan sette gryta, og så er det bare å få den på sekketralla.
- Er det spennende å tømme grytene?
- Ja, det er alltid spennende. Folk er nysgjerrige, og kommer ofte bort for å se på. Det hender at folk kaster både pantelapper, karamellpapir og kvitteringer oppi, sier Hansen.
Alle tre grytene er på plass, og troppen tar en tom henger og vender tilbake til hovedkvarteret.
Redaktør -