Jan Bredo Våland (t.v.) er den som har gått sterkest ut i media mot vindparken. Nå sier han at han er lei av hele saken, og innser at slaget er tapt. Ingolv Helland har gått til sak mot utbygger. Han vil ha vindmøllene lengre bort slik at de ikke legger begrensninger på hans egen bruk av eiendommen.
Grunneierne Jan Bredo Våland og Ingolv Helland har vært motstandere av Høg-Jæren Vindpark siden oppstarten. De er svært kritiske til hvordan Jæren Energi har gått fram for å få de nødvendige tillatelsene, og at vilkårene nærmest har blitt tredd over hodene på grunneiere som har hatt liten eller ingen påvirkning på prosessen.
Bredo Våland mener i tillegg at svært få i lokalmiljøet fatter hvor dominerende og stor vindparken kommer til å være når den står ferdig. Han stopper bilen idet vi kjører ut fra garden hans for å besøke Helland.
- Se der, sier Bredo Våland, og peker mot Lyefjellet som ligger adskillige kilomenter lenger mot nord.
- Ser du de to vindmøllene?
- Ja.
- I dag er det snø og hvitt på bakken, så dette er sannsynligvis dagen de er minst synlige. Allikevel så viser de godt igjen. Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror de møllene er 33 meter høye. Vindmøllene som skal komme her blir 130 meter høye! Det er med rotorbladene, og de må vi jo regne med, sier Bredo Våland ivrig.
- Jeg tror det er svært få her på Jæren som fatter hvor dominerende og synlig denne vindparken kommer til å være.
Dikterte avtaler
Hjemme hos Ingolv Helland forklarer de to hvordan de opplevde det første møtet med Jæren Energi.
- En kar kom innom med noen papirer og sa de skulle bygge vindmøller. Jeg sa at jeg ikke hadde tid fordi jeg skulle melke. Det tar ikke lang tid, sa han. Han hadde kontrakten med seg, og ville at jeg bare skulle signere. Jeg sa at dette var altfor omfattende, minnes Bredo Våland.
Det var for sju-åtte år siden, og mannen med kontrakten var Jan W. Ruud i Jæren Energi.
- Etter noen uker ringte han opp igjen, og sa at nå var det bare vi som ikke hadde skrevet på. Det var ikke riktig, det var flere som ikke hadde skrevet under. Heller ikke Ingolv.
Helland forklarer:
- Jeg har en bedrift på Ålgård, og satt på kontoret da jeg fikk en telefon fra Ruud. Det skulle være et orienteringsmøte om møllene. Dette var totalt uinteressant for meg, og det sa jeg.
Jeg antar at de samlet sammen de som var mest interessert i prosjektet til møtet. Deretter tok de kontakt med meg, og sa at jeg var den eneste som ikke hadde skrevet under.
- Dersom jeg hadde visst at utbyggerne stilte med ferdigskrevne kontrakter på orienteringsmøtet, så hadde jeg møtt opp og sagt at her må vi tenke oss om, og få tak i advokat.
De to grunneierne tror at en del av de som skrev under den gang angrer i dag, og at det gikk for fort i svingene i starten. De viser til andre lignende prosjekter der grunneiernes interesser har blitt atskillig bedre ivaretatt.
- Seriøse utbyggere som for eksempel Statoil-Hydro og Lyse gjør dette på en mye mer ryddig måte. Da Statsnett bygde ut Smøla Vindpark tok utbyggeren advokatregningen til grunneierne, som selv fikk bestemme hvilke advokater de ville ha. I tillegg så stilte kommunen opp som sekretariat.
Forskjellige saker
Alle grunneierne har individuelle avtaler med Jæren Energi, alt etter hvor mange vindmøller det er snakk om på eiendommene. Sakene til Bredo Våland og Helland er også forskjellige. Bredo Våland har gått med på å ha en vindmølle på sin eiendom. Logikken er at skal han først være omgitt av vindmøller, kan han likså godt være med og høste han også. Helland derimot har aldri akseptert vindmøller. Derfor har Jæren Energi planlagt plassering av møller tett opp mot Hellands eiendom. Situasjonen hans er dermed at han har havnet midt oppi en vindmøllepark som han selv ikke ønsket. Han får bare ulempene, og ingenting igjen for det. Dersom han selv en dag skulle ønske å sette opp en vindmølle, kan han ikke gjøre på grunn av kravene til avstand mellom hver mølle. En vindmølle skaper turbulens på andre vindmøller. Det må derfor være en viss avstand mellom dem. Helland har derfor gått til sak mot Jæren Energi.
- Jeg vil ha møllene lengre bort sånn at de ikke blokkerer bruken av min eiendom, sier han.
Synlig fra Nærbø
Bredo Våland viser et skriv fra Jæren Energi. Der står det: «Fra Nærbø og Undeim vil ikke vindturbinene bli synlige på grunn av terrengformasjon».
- Dette er bare tull. Mitt tips er at dette vil vise godt både fra Undheim og Nærbø.
Helland foreslår: Sett opp en vindmølle på 130 meter, og se selv.
- Dette burde vært presentert skikkelig tredimensjonalt for hele Jærens befolkning. Og så burde vi spurt om dette er det vi ønsker å levere til våre etterkommere, sier Bredo Våland.
De to grunneierne er også kritiske til den visuelle presentasjonen utbyggeren la fram for å få konsesjon, og legger fram to fotomontasjer. De mener at den første fotomontasjen på langt nær viser hvor dominerende vindmøllene i virkeligheten kommer til å bli. På det andre bildet er vindmøllene større, og denne montasjen er basert på neste konsesjonsrunde der møllehøyden faktisk er redusert. Bredo Våland og Helland går derfor langt i å antyde at konsesjonen som ble gitt er basert på feilaktig informasjon fra Jæren Energi.
Bredo Våland gir klart uttrykk for at han er lei av hele saken, og at kampen mot vindmøllene i realiteten er tapt.
- Det er ingenting som hindrer dem i å sette opp vindmøllene nå, sier han oppgitt.
- Med mindre kraftpriser og økonomi velter prosjektet, legger han til.
- Da vil vi alle være glade.
Redaktør -