Jæren Energi AS

Lars Helge Helvig er daglig leder for Jæren Energi AS, selskapet som skal bygge ut Høg-Jæren Energipark. Han er overbevist om at klagen fra de fem naboene ikke vil få noen innvirkning på prosjektet, og at tilskuddet fra Enova på 352 millioner kroner er lovlig i henhold til Eftas regelverk.

- I klagen heter det blant annet at det ikke har vært noen reell konkurranse om disse statlige midlene. Hva er din kommentar til det?

- Det er ikke riktig. Det stemmer at ESA ønsker konkurranse om slike midler for å være sikre på at det ikke blir gitt mer støtte enn det som er akkurat nødvendig for prosjektet. Det er sju prosjekt som har konkurrert om disse midlene, og to av disse prosjektene nådde fram med sine søknader. Av disse kunne vi vise til mest produksjon per støttekrone. Det viser at Høg-Jæren er et av de aller beste prosjektene i landet, sier Helvig. Han understreker videre at norske myndigheter har klarert ordningen med ESA i forkant av utlysningen. 

- Så du er ikke bekymret for denne klagen.

- Nei, den vil ikke påvirke prosjektet. Vi har full tillit til at Enova har handlet innenfor regelverket.

 

Likeverdige parter?

- Avtalen dere har gjort med grunneierne gjelder for femti år. Hadde det ikke vært rimelig å lagt inn en klausul om reforhandling etter noe kortere tid?

- Femti år utgjør to konsesjonsperioder, og vi vurderte dette som rimelig. Det er store investeringer vi skal inn med, og da er det viktig med forutsigbarhet langt fram i tid. Det kan til en viss grad sammenlignes med bygsling av hyttetomter som også krever en lang tidshorisont.

- Men dersom avkastningen blir mye større enn antatt, så vil vel grunneierne sitte igjen med svarte-per?

- Nei, siden grunneierne får en prosentandel av kraftsalget, vil økte kraftpriser komme alle til gode.

- Noen grunneierne har også gitt uttrykk for at de ikke opplever seg selv og dere som likeverdige parter, og at de i noen tilfeller har fått for liten tid til å gå gjennom avtaletekster.

- Hvis det er de nylige tilføyelsene til den opprinnelige avtalen du sikter til, så kan det ha gått litt fort, medgir Helvig, og forklarer videre:

- Vi hadde et møte hvor vi gikk gjennom dette, og så var det noen innvendinger som vi har tatt til etterretning. Basert på de innvendingene vil vi komme med et revidert forslag med påfølgende fellesmøte for å diskutere formuleringene. Så det har vært en dialog mellom oss. Når det er sagt så er det fullt og helt opp til grunneierne om de ønsker å holde på den gamle eller gå inn på den nye avtalen. De er i bunn og grunn temmelig like.

Jæren Energi har tilbudt grunneierne 1 % av forventet årlig omsetning. Det betyr i praksis at selv om prosjektet går med underskudd i mange år, så vil grunneierne likevel få sin andel fra første produksjonsår. Helvig sier videre at han regner med at selskapet regnskapsteknisk vil gå i underskudd de første årene. Han mener derfor at avtalen er gunstig for grunneierne.

Jæren Energi har regnet seg fram til at vindparken vil produsere rundt 240 millioner KWt i året. Med en tenkt kraftpris på 0,50 kroner per KWt, vil de femten grunneierne sitte igjen med en pott på 1,2 millioner til fordeling.

 

Plassering av møllene

- Det har kommet signaler fra grunneiere som mener de ikke har fått være med på å bestemme plasseringen av møllene. Stemmer det?

- Jeg opplever at det har vært en åpenhet og god diskusjon om dette. Vi har leid inn eksterne fagfolk for å finne ut hva som er mest mulig optimal plassering. Andre fagfolk har så utarbeidet forslag til vegnett. Deretter inviterte vi grunneierne til et felles møte der vi presenterte disse planene. Basert på innspill fra grunneierne har våre konsulenter på ny bearbeidet planene, og vi har presentert dem på ny for grunneierne, før de ble spikret og presentert som reguleringsplaner til kommunene.

Helvig understreker nettopp det gode samarbeidet med grunneiere og kommunene, både politisk og administrativt. Det er beklagelig at én av femten direkte involverte grunneiere fortsatt er imot prosjektet, og heller ikke har deltatt på noen av fellesmøtene.

- Han har hatt over tre år på å finne ut om han vil være med, og han var den siste som skrev under på avtalen. Til tross for det har han senere gått ut og sagt at han har følt seg lurt. Det er leit for oss. Jeg har derfor tilbudt ham å kansellere kontrakten, men det ønsker han ikke. Dersom det først kommer vindmøller, vil han være med å høste, og det er jo fullt forståelig, sier Helvig.

 

Grønne sertifikat

- I januar 2006 sa du at en forutsetning for Høg-Jæren Vindpark er at myndighetene innfører en ordning med såkalte ”Grønne sertifikat”. Det har foreløpig ikke skjedd. I tillegg er kraftprisen i dag lav. Er denne satsningen bedriftsøkonomisk forsvarlig?

- Vindkraft er klart rimeligere enn fossil kraft med CO2 rensing. Siden en ennå ikke har innført prinsippet om at ”forurenser betaler”, så har en i stedet valgt å støtte produksjon av ren ny energi fordi det er enklere å administrere, og mye rimeligere for forbrukerne, svarer Helvig, og fortsetter:

- Lønnsomhet er en utfordring for alle vindkraftprosjekt, spesielt så lenge selve kraftprisen er så lav som den er nå som følge av finanskrisen. Det er derfor vi trenger økonomiske rammevilkår som hjelper økonomien i slike prosjekt, sier Helvig, og legger til at investeringsstøtten fra Enova er en erstatning for de planlagte elsertifikatene.

- I presentasjonsmaterialet til Jæren Energi sier dere at Norge bruker mer kraft enn vi produserer, og at dette er et stort problem. Tall fra NVE for de ti siste årene samlet viser tvert i mot at Norge har eksportert to og en halv ganger mer kraft enn vi har importert. Er ikke dette desinformasjon fra Jæren Energi?

- I 2004, da vi laget dette materialet, var det underskudd på kraft. Det var da forventet at både underskuddet og forbruket av kraft ville øke, svarer Helvig.

 

Japanske Eurus Energy

Da Jæren Energi fikk konsesjon, måtte gründerne se seg om etter samarbeidspartnere med muskler og erfaring til å gjennomføre prosjektet. Det fant de i Japan. Eurus Energy eier nå 66 % av Jæren Energi.

- Vil et framtidig overskudd fra vindparken havne i søkkrike japanske lommer?

- Det var veldig viktig for oss å få inn en erfaren samarbeidspartner. Vi ønsker å bygge opp et sterkt vindkraftmiljø i regionen. Da valgte vi å ta lærdom av oljeindustrien som også hentet inn erfaring og ekspertise utenfra. Eurus Energy vil skyte inn betydelige midler i egenkapital, og håper selvsagt å få igjen en normal avkastning på sikt. Som deleier så vil de få sin andel, men signalene er at de vil reinvestere disse midlene i nye prosjekter i Norge dersom de ser muligheter for det, sier Helvig, og understreker at Jæren Energi er et norskregistrert selskap med både norske og utenlandske eiere. Midlene fra vindparken vil bli fordelt mellom norske og utenlandske eiere, samt vertskommunene Time og Hå og berørte grunneiere.

- I desember 2007 sa dere at anlegget hadde en prislapp på 1 milliard. Er dette fortsatt prisen?

- Vi regner med at anlegget vil koste om lag 1,1 – 1,2 milliarder.

- Dere regnet også med at rundt 300 millioner av disse vil tilfalle lokalt næringsliv.

- Kostnaden på selve vindmøllene ligger normalt på rundt 70-75 % av totalkostnaden. De resterende kostnadene er hovedsakelig knyttet til veger, infrastruktur, fundamenter, trafo og servicebygg. Det bør absolutt være en mulighet for lokalt og regionalt næringsliv å sikre seg disse kontraktene.

Jæren Energi A/S regner med at Høg-Jæren Vindpark vil produsere nok kraft til å dekke forbruket til 12-13 tusen husstander. For at prosjektet skal være lønnsomt, bør kraftprisen ligge på rundt 45-50 øre per KWt.

Redaktør -