Dette er slik utbygger Jæren Energi AS ser for seg at vindparken kommer til å se ut.
Det er åtte år siden planene om en vindpark på Høg-Jæren ble lansert. Både grunneiere, naturvernere og ornitologer har kjempet mot prosjektet. Utbygger Jæren Energi A/S, som japanske Eurus Energy Holding er hovedeier i, har ridd av seg all motstand, og er nå klar for å bygge. Staten bidrar med 352 millioner kroner.
Riktignok har fem grunneiere nektet å kaste inn håndkleet, og som et siste halmstrå har de formulert en klage til ESA, Eftas overvåkningsorgan. Klagen er basert på det tilsagnet Jæren Energi har fått på 352 millioner kroner fra Enova. I klagen heter det blant annet at: ”Vi mener den tildelte støtten til dette prosjektet må komme i konflikt med EUs regler for tildeling av statsstøtte fordi det ikke finnes noen reelle grunner for hvorfor dette prosjektet skal ha statsstøtte framfor andre tilsvarende miljøvennlige energiprosjekter, og fordi vi mener det ikke har vært noen reell utlysning og konkurranse med ande selskap og prosjekter innenfor EU om disse midlene.” Videre heter det at: ”Dette vindkraftanlegget vil påføre naboer og grunneiere i området betydelige ulemper i form av støy, lyd, og visuell forurensning. I tillegg vil nye veier over jordbruksområdene medføre betydelig fare for økt spredning av dyresykdommer, bl.a. fotråte på sau som er påvist i området. Anlegget vil også ha betydelige negative miljømessige konsekvenser bl.a. for de rødlistede fugleartene hubro og sørlig myrsnipe.”
Solgt til Japan
De fem grunneierne stiller seg også tvilende til grunnlaget for selve konsesjonen som i sin tid ble gitt til Jæren Energi A/S. De påpeker at NVE har gitt konsesjon til et firma med et minimum av aksjekapital, kompetanse og organisasjon til å påta seg en såpass stor og komplisert utbygging, og at staten i tillegg har bidratt med over 300 millioner kroner. For at selskapet skal kunne gjennomføre prosjektet, har aksjemajoriteten i ettertid blitt solgt til japanske Eurus Energy Holding. Det japanske gigantselskapet har bygget vindparker over hele kloden, og har nå etablert seg med en liten avdeling i Stavanger for å ta fatt på arbeidet med å bygge Høg-Jæren Vindpark.
Kommersielt foretak
ESA-klagen påpeker videre at hele prosjektet er et rent kommersielt kraftutbyggingsprosjekt som i de fleste andre EU-land gjennomføres på normale kommersielle vilkår. Selve vindmøllene er standard ”hyllevare” fra Siemens i Tyskland, og det er ingen elementer av utvikling av ny teknologi i prosjektet.
Klagebrevet går også langt i å antyde at vilkårene for å gi støtte langt på veg synes å være ”skreddersydd” til noen på forhånd bestemte prosjekter. Jæren Energi sa fra seg det første tilsagnet på 218 millioner kroner, og sendte inn en ny søknad for neste periode. Grunneierne mener at den nye søknaden, som resulterte i et enda høyre støttebeløp, var basert på politiske signaler om mer støtte, og ikke at prosjektet på noen måter hadde blitt bedre eller mer tilskuddsberettiget. I klagebrevet heter det: ”Vi stiller spørsmål ved om ikke denne tilskuddsordningen virker konkurransevridende til fordel for noen bestemte aktører som ved en tilfeldighet var i søkerposisjon den gang denne ordningen først ble utlyst, og som tydelig har blitt favorisert i nye søknadsrunder.
Reell konkurranse om midlene?
Avslutningsvis stiller klagen spørsmål om konkurransen om disse midlene har vært reell. Har andre vindkraftselskap i andre EU-land fått anledning til å konkurrere om dette prosjektet og søke på disse midlene? ”Så lenge anlegget skal bygges ut med standard kommersielt tilgjengelig teknologi, så burde det finnes en rekke andre aktører i Europa som kan være interessert i slike prosjekter hvis de ble gjort oppmerksom på denne tilskuddsordningen”, heter det i klagebrevet, som fortsetter: ”Og så lenge støttemottakeren Jæren Energi
A/S nå i prinsippet nå er en del av det japanske energikonsernet Eurus Energy, så må en vel i det minste kunne forvente at andre norske og europeiske selskaper får den samme muligheten til å delta.
Klagen ble sendt til ESA før jul. Det er all grunn til å tro at den ikke vil få medhold. Grunnen til det er at Enova med stor sannsynlighet i forkant har forsikret seg om at støtten ikke er i strid med lovgivningen på området.
Redaktør -