Jonny Bunæs og Martin Haarr i Suportnet Agro har tilrettelagt for ministerbesøket fra Kaliningrad. De ser gjerne at landbruket på Jæren retter blikket østover.
Et landbruksområde i Kaliningrad på størrelse med Vestfold fylke ligger brakk og venter på dristig jærsk ekspertise. Det er stiftelsen Suportnet, med Jonny Bunæs i spissen, som forsøker å pløye ny mark når de nå henveder seg til bønder og næringsliv på Jæren.
Suportnet ble stiftet etter et vellykket EU-prosjekt som tok sikte på å utvikle båtturismen i Østersjøområdet. Prosjektet var ferdig i 2004, og da var det bygget og planlagt mange nye marinaer rundt hele Østersjøen. Stiftelsen har spesialisert seg på å lage søknader til støtte for bedrifter som vil etablere seg i Baltikum. Til nå er det rundt 30 bedrifter som har fått støtte. Lokale myndigheter i flere land har vært involvert, og Bunæs kan fortelle at stiftelsen nå har mye å bygge på.
- Vi har bygget opp et stort nettverk, og jobber nå med både ordførere, rådmenn og administrasjoner som er svært interessert og engasjert. Under dette arbeidet kom vi i kontakt med en stor jordeier i Kaliningrad. Avtotor driver i utgangspunktet med bil, men har i tillegg kjøpt et område på en million mål med landbruksjord for å drive matproduksjon, forteller Bunæs, og fortsetter med å forklare hvorfor jorden i dag ligger brakk.
- Når det kollektive jordbrukssystemet kollapset, ble jorden delt opp og hver innbygger fikk sitt lille stykke. Jeg tror det var rundt to hektar på hver. Men det er altfor lite til å drive landbruk. Mange slo seg sammen, både på ærlig og uærlig vis, det ble enkelte ganger nesten som et pyramidespill. Noen ble vasket ut, og etter hvert ble det litt usikkert hvem som eide hva, og denne usikkerheten gjorde det vanskelig å drive jordbruk. Avtotor har gjort en administrativ kjempeinnsats med å kjøpe opp eiendommene, og lage målebrev slik at det ikke skal være noen tvil om hvem det er som leier ut jorden, sier Bunæs.
Ti tusen mål hver
- Hva var planen til Avtotor?
- De så at det var et stort behov for produksjon av mat for hjemmemarkedet, så de ønsket å drive jordbruk. De kjøpte inn maskiner og satte i gang. Men etter hvert begynte maskinene å gå i stykker. De fikk ikke det nødvendige vedlikeholdet, og de så vel etter hvert at det å drive landbruk var vanskeligere enn de trodde. Samtidig krever myndighetene at jordeierne driver jorden. Derfor kom de til oss. De ville ikke bli sett på som spekulanter og kortsiktige investorer, så de ville ikke selge. De så nok også at det var en god investering tross alt. Det de først og fremst trenger er kunnskap og erfaring. Nå har vi jobbet sammen i halvannet år, og kommet opp med en plan. Målet vårt i første omgang er å få ned hundre bønder som i gjennomsnitt dyrker ti tusen mål hver, sier Bunæs. Han forteller videre at bøndene vil få mulighet til å leie jord, som de får opsjon på å kjøpe etter en avtalt tid. Leieavtalen kan forlenges til 49 år.
- Hvordan er interessen blant bøndene på Jæren?
- Vi har hatt med en delegasjon på rundt tretti norske bønder, noen fra Østfold og noen fra Jæren. Midt oppi dette har vi jo fått finanskrisen, så folk har nok vært litt tilbakeholdne, men det begynner å stabilisere seg. Nå driver de og kalkulerer og spekulerer på hvordan de skal starte, sier Bunæs, og understreker at bøndene selv kan velge hvor stort areal de vil begynne med.
- Vi har en som er interessert i femti tusen mål, og med de avtalene vi har til nå så er vi i sluttforhandlinger for rundt 20 prosent av hele arealet.
Mange muligheter i stort marked
På spørsmål om det er litt sånn Klondyke-stemning blant bøndene, svarer Martin Haarr i Suportnet Agro med å beskrive stemningen i bussen med norske bønder.
- Bøndene stod oppreist i bussen, viftet med armene, pekte og snakket til rutene ble hvite av dugg. Jeg tror en del norske bønder kjenner på begrensningene jordbruket har i Norge. Her har de en mulighet til å være med og utvikle matproduksjonen i et land med et stort marked og mange muligheter. Jeg synes det er et privilegium at russerne kommer og spør etter norsk kompetanse. Vi har dyr som er anerkjent for å ha en god stamme og lite sykdom. Vi har såfrø som ligger kvalitetsmessig helt i verdenstoppen, og de er ikke genmodifisert.
- Har norske bønder vært med på noe lignende før?
- Det var en bonde fra Drammen som startet opp med grisefarm for fem-seks år siden. De eier og leier til sammen 55 tusen mål, og har lykkes godt der borte. Det er i hovedsak danske og norske investorer som står bak det prosjektet i dag, sier Bunæs.
- Vi har lyst at vårt prosjekt skal bli så norsk som mulig. Derfor ønsker vi å få med de virkelig store og mest ivrige bøndene fra Jæren og andre typiske landbruksdistrikt i Norge. Vi trenger også aktive og store leverandører som for eksempel Felleskjøpet, Kverneland, Akvagroup og TKS for å bygge opp en infrastruktur.
Stor delegasjon fra Kaliningrad
Bunæs tror den framtidige veksten innen landbrukssektoren kommer til å skje østover.
- Dersom du ser framover tror jeg ikke det blir noe mer vekst i Vest-Europa. De siste årene har eksporten falt, så den største veksten kommer nok i Russland. Der ønsker de å bli selvberget. I dag får de frosne kjøttvarer fra blant annet Sør-Amerika, og det er ofte veldig dyrt. Samtidig har de kjempestore beitemarker som står urørt. Dette har også en miljømessig side. Hvorfor hogge ned skog i Sør-Amerika for å lage beitemarker, og så transportere kjøttet den store avstanden?, spør Bunæs retorisk.
Haarr og Bunæs understreker at store deler av infrastrukturen knyttet til landbruk, som for eksempel mottak, foredling og transport også ligger nede. Derfor er det viktig for dem å få med seg andre aktører enn bare bøndene. Når landbruksministeren i Kaliningrad kommer med en stor delegasjon til Jæren om noen dager, har de derfor lagt inn besøk til både slakteri, byggfirmaer, gartnerier og bedrifter innen oppdrettsnæringen for å nevne noen.
Redaktør -