Ministeren og jordeieren

Landbruket i Russland har ennå ikke kommet seg helt på fote etter jordreformer som fulgte etter Sovjetunionens fall. Store kollektivbruk ble delt opp og stykket ut. Resultatet ble uklare eierforhold og altfor mange små eiere. Kaliningrad ser nå mot Norge og Jæren for å få hjelp.

Andrey V. Romanov er minister for landbruk og fiske i den russiske enklaven Kaliningrad. Maxim V. Ryndin er administrerende direktør i Autotor, som er den desidert største jordeieren i området. På noen få dager har de fisket og pløyd Jæren for informasjon og kompetanse, og samtidig lokket eventyrlystne nordmenn over til Kaliningrad for å ta del i oppbyggingen. Landbruksministeren understreker at dette arbeidet har høy prioritet i hjemlandet.

- Er det en målsetning for Russland å bli mer selvforsynt med mat?

- Ja, det er et veldig tydelig formulert mål, og det har vært det i ganske mange år. Vi har også en klar politikk for hvordan vi skal nå dette målet.

- Hva går den politikken ut på?

- Myndighetene støtter landbruk, og vi støtter investeringer i landbruk, russiske så vel som utenlandske. Det er ikke noen hemmelighet at vi teknisk sett ligger tilbake i forhold til andre europeiske land. Det er svært viktig for oss med en teknologisk modernisering, og det er vi nå er i ferd med å realisere, sier Romanov. Han trekker fram satsningen Russia Baltic Pork Invest som et vellykket eksempel på utlendinger som har satset på landbruk i Kaliningrad. Dette prosjektet er det nordmenn som står bak. Ministeren understreker at dette ikke er det eneste eksempelet. Det er både tyske, svenske og litauiske satsninger i området.

 

Store og små eiere

- Har dere hatt tilsvarende delegasjoner som dette til andre regioner i Europa?

- Ja, selvsagt. Våre lokale myndighetene jobber intensivt med dette. I løpet av de tre siste årene har vi besøkt de aller fleste europeiske land. Dette arbeidet pågår med full tyngde, og vi ser allerede resultater.

- Hva er grunnen til at så mye jord ligger brakk?

- Det skyldes den store landbruksreformen fra 92 til 93. Det oppstod mange spørsmål rundt hvem det var som skulle eie. Det var ikke før i begynnelsen av 2000 at arbeidet med å klargjøre eierforhold virkelig skjøt fart. Jeg er ganske sikker på at i løpet av de nærmeste tre-fire årene så vil det meste av dette arbeidet vært gjort, spår ministeren.

- Er det for mange små eiere?

- Mye av jorden er dessverre i eierskap av selskap som ikke har styrke eller forutsetning til å utvikle jorden. Spesielt de små som har eiendommene sine spredt over et stort område.

Men vi ser også at de store har vanskeligheter, og det er derfor Autotor holding søker hjelp i utlandet, sier ministeren. Han understreker at de som har store landområder som er samlet har mye større forutseting for å tiltrekke seg kapital og teknologi.

- Er det mye kompetanse her på Jæren som dere kan dra nytte av?

- Ja, selvsagt. Alle de selskapene jeg har møtt i dag er interessante i den sammenheng, og jeg er overbevist om at det er mulig å realisere samarbeid på enkelte områder, avslutter ministeren.

 

Avtotor

Den desidert største jordeieren i Kaliningrad er Avtotor. Det er et firma som i utgangspunktet driver med bil. I 2002 tok de en beslutning om å kjøpe opp mye land.

- Hvorfor kjøpte Avtotor så mye land?

- Vi ønsket å etablere oss i landbruk som investorer. Det første vi gjorde var å kjøpe opp og få registrert land. Vi var de aller første som revitaliserte kollektivbrukene med nytt management, sier administrerende direktør Rydin. Han understreker at det å registrere jord i Russland er en forholdsvis stor prosess som fortsatt pågår. Han sier videre at jorden ble fordelt mellom arbeiderne på kollektivbrukene, og at de ikke var bønder i den grad vi er vant til. De var mer som arbeidere. Hver av disse kollektivarbeiderne fikk utdelt en jord, men det var ikke helt bestemt hvor den var, og det var uklarhet om hvor grensene gikk for hvert kollektivbruk.

- Hvordan har Autotor gått fram for å klargjøre dette?

- Vi etablerte en helt egen organisasjon kun for å drive registrering av landområdet. Vi tiltrakk oss de beste juristene, og andre høyt kvalifiserte fagfolk. Når vi var ferdige med dette arbeidet, begynte vi å drive landbruk. I dag driver vi kun med korndyrking, raps, og hvete i tillegg til noen andre kornsorter. Men vi kan ikke ta i bruk all jorden ved egne krefter på kort sikt.

- Er planen å drive mest mulig av jorden selv på lang sikt?

- Nei, det er ikke reelt for oss å klare dette alene. Derfor er vi åpne for ulike utviklingsprosjekt med utenlandske selskaper. Vi er veldig interessert i å utvikle sauehold. Det var derfor interessant og inspirerende å møte sauebonden Bjørn Høyland. Nå ønsker vi å gå videre i en mer praktisk fase i samarbeidet, sier Rydin.

 

Over alle forventninger

- Hvordan ser du for deg et mer praktisk samarbeid?

- Vi pleier aldri å sette noen begrensninger eller rammer i slike samarbeidsprosjekt. Vi er ute etter så mange muligheter som mulig. Vi har et stort potensial i ubrukt land med et veldig attraktivt klima, lokker Rydin.

- Hvordan synes du responsen har vært her på Jæren?

- Det har gått over alle mine forventninger. Det at vi har fått se alt med egne øyne, og blitt mottatt med en sånn varme og åpen atmosfære har vært svært positivt. Jeg har understreket en hel masse som jeg vil ta med meg hjem.

- Betyr det at du har lært mye?

- Ja, uten tvil.

- Tror du rotfaste norske bønder vil etablere seg i andre land?

- Jeg kan selvsagt ikke svare for disse bøndene. Men på den annen side så går moderne landbruk gjennomgår raske forandringer, og det å drive landbruk på avstand og i et annet land er ikke noen nyhet lenger internasjonalt, sier Rydin.

Så gjenstår det bare å se om han og resten av det russiske følget har klart å tenne eventyrlysten i den jærske landbruksbransjen.

Redaktør -