Jærsk ekspert på saueavl

Sauebonden Bjørn Høyland venter storfint besøk, og har dekket salongbordet med kaffe og kaker. Landbruksministeren i Kaliningrad kommer med en hel delegasjon eksperter på slep. De vil lære av Høyland sitt arbeid på saueavl.

En stor minibuss parkerer på garden, og hele delegasjonen velter inn. Det blir snart fullt rundt salongbordet. Jærske strofer blandes med russiske, og gjestene forsyner seg fra kakefatet. Landbruksminister Andrey V. Romanov har også med seg administrerende direktør Maxim V. Rundin i Autotor. Hans selskap eier imponerende en million mål jord i Kaliningrad. Her ønsker han å få opp matproduksjon for hjemmemarkedet. Det trenger han hjelp til.

Verten reiser seg og tar ordet.

- Ska eg bare starta opp?, spør han, og blir nesten litt overrumplet når Hans-Olav Rektdal i Norsk-Russisk Handelskammer griper inn og oversetter åpningsreplikken til russisk.

- Egentlig så er jeg vel bare en helt vanlig bonde, men jeg er mindre og mindre engasjert i garden, og har blitt mer engasjert i organisasjonsarbeid. De siste tjue årene har jeg vært veldig aktiv med avlsarbeid på sau, og de siste seks årene har jeg vært leder for dette arbeidet i Norge, sier Høyland, og greier litt ut om organisasjonsformen i Norsk sau- og geitavlslag. Det russiske følget lytter oppmerksomt. Det er ikke nytt for sauebonden å jobbe med høyt plasserte representanter fra offentlig sektor. Statssekretæren i det rumenske landbruksdepartementet har vært på besøk, og siden har Høyland vært engasjert i utviklingen av gode stammer med sau i Romania. Nå er det russerne sin tur til å lære av jærbonden.

 

Norsk sau skårer høyt

Høyland finner fram brosjyrer som han deler ut rundt bordet, og fortsetter:

- I Norge har vi drevet med alvsarbeid i rundt førti år. Dette er et arbeid som bøndene driver i lag, og vi får tilført ti millioner i året fra staten. Noe av det jeg synes er mest spesielt med den norske sauen er fruktbarheten. Hver sau får i snitt 1,96 lam. Det betyr at mange sauer får både tre og fire lam. Vi har også en høy tilvekst. Det er selvsagt ikke bare avl som bestemmer veksten, det kommer også mye an på maten. I Norge vokser lammet med 44,6 kilo på 145 dager, og oppnår en slaktevekt på 19,6 kg på 145 dager.

- Det er helt verdensledende, skyter Martin Haarr i Suportnet Agro inn.

Høyland sammenligner den norske sauen med de rumenske sauene han jobber med å utvikle. Han sier at hvis den norske sauen skårer 7 på en skala fra 0-10, så ligger den rumenske på rundt 0-1. Innholdet av fett er også viktig, og her er det markedet som legger føringene.

- Vi har fettklasse 2 på sauene. Det vil si at jeg som bonde ikke ser fettet på sauene. Jeg synes de er for tynne, men forbrukeren vil ikke ha fett, og da må vi innrette oss etter det. Norske bønder er nok ikke helt enige med forbrukerne her, tipper Høyland.

 

Revolusjon innen avl

- De siste fem seks årene har det skjedd en revolusjon i alvsarbeidet i Norge. Vi har systematisk tatt i bruk kunstig inseminering for å nytte de beste dyrene maksimalt. Vi inseminerer rundt 15 prosent av populasjonen. Vi starter med seks tusen værer hvert år, og gransker avkommet nøye.

- Hvor kommer disse værene fra?, vil russerne vite.

- Vi tar dem fra hele Norge. Disse går gjennom en ”kåring” eller bedømming. Vi ser på ull, bein, det totale eksteriøret i tillegg til stamtavlen. Året etterpå sitter vi igjen med 20 av de seks tusen. Høyland viser fram den såkalte Seminkatalogen for 2008. Her er toppværene nærmest ”portrettert” med fine bilder og teknisk informasjon. Landbruksminister Romanov studerer katalogen inngående. Etter å ha lyttet til Høyland, begynner spørsmålene å komme. Russerne vil vite hvor mye ull sauene produserer i året, og hvor mye den norske bonden får betalt per kilo ull. Høyland må forklare at norske bønder i stor grad er skjermet for verdensprisen på landbruksvarer på grunn av subsidier. Han forklarer videre at tilskudd fra staten har bidratt til å heve kvaliteten på norske landbruksvarer:

- For fem-seks år siden ble det innført noe som heter lammetilskudd. Det gjør at du får tilskudd på de lammene som holder en høy kvalitet, og det har virket. I Norge hadde vi for mye dårlig kvalitet på lam, og nå har tilskuddet hevet kvaliteten. Han sier videre at norske myndigheters generelle satsning på artsframgang skaper verdier i kroner og øre.

- Vi skaper rundt 20 kroner per år per sau. Hvis vi har 1,3 millioner sauer, så er verdiskapningen 26 millioner, sier Høyland, mens tolken jobber iherdig med å regne om til rubler. 

Russerne har blitt varme i trøya, og spørsmålene kommer på løpende bånd: Hvor mange sauer har du per hektar? Hvor ofte er sauene ute? Bruker dere sauer fra andre land i avlsarbeidet? Hvor mange kilo får du i året? Hvilke sykdommer har dere på sau? Har dere egne slakterier? Hvor stor er sauedriften i Norge? Høyland svarer så godt han kan, med litt hjelp fra Haarr, som også har vært bonde på Jæren.

 

Ministeren tar ordet

Før delegasjonen går ut for å se på driften på garden, tar landbruksministeren Romanov ordet.

- De siste tre årene har vi sett en utvikling med stadig flere sauebønder i Kaliningrad. Det meste er ikke-intensiv produksjon. Vi har behov for å organisere dette på et mer profesjonelt nivå, men mangler kunnskap og teknologi. Vi har veldig klimatisk gunstige forhold for sauehold. Men vi skal selvsagt ikke gå i den fellen å tro at det bare er å kjøpe gode alvsdyr for å komme opp på et godt nivå. Derfor er vi interessert i et mye dypere samarbeid, i første rekke å ha hjelp av norsk management for å få dette til, sier ministeren, og legger til at eventuelle samarbeid kan ta mange former. Han viser til eksempler med nordmenn som allerede har etablert seg i Kaliningrad, og gjør det bra der. Videre sier han at russiske støtteordninger ikke skiller mellom russere og utlendinger. Alle får samme støtten. Romanov legger heller ikke skjul på at Høyland sin kompetanse innen avl gjør ham veldig interessant for utviklingen av landbruk i hans delstat Kaliningrad. 

- Dersom dere er interessert i å ikke bare jobbe i Romania, men også i Kaliningrad, så er vi interessert i å sette oss ned og samarbeide. Vi har tiden fram til kveld til å finne ut hvor mange sauer du vil ha i Kaliningrad, sier han, og alle ler godt.

 

Befaring

Etter at delegasjonen har fått en grundig innføring i norsk arbeid med saueavl, reiser de seg fra bordet, og går ut. Høyland setter seg i sin bil, og geleider minibussen til en driftsbygning noen kilometer unna. Vel framme må alle ta på seg en heldekkende smittevernsdrakt, bønder så vel som ministere. Høyland tar følget med inn til sauene hvor han viser og forklarer. Russerne lytter, fotograferer og spør. Etter omvisningen sier delegasjonen takk for seg, og så bærer det videre for å komme gjennom resten av det fullpakkede programmet.

Når følget har dratt, kan Høyland fortelle at han nok ikke kommer til å sette seg på første flyet til Kaliningrad for å ekspandere sin egen drift. Men han ser heller ikke bort fra at han kan bidra med sin kompetanse.

- Det som kunne vært interessant er å hjelpe til med å få opp en kjernebesetning, å utvikle avlen for å skape framgang, sier jærbonden, før han tar fatt på å rydde salongbordet.

Redaktør -