Slutt for bossplass på Sele

02.03.2009
Slutt for bossplass på Sele
Kari Blom på Sele administrerer lass på lass inn til Sele bossplass. Men bare fram til sommeren.

Bossplassen på Sele er snart historie. Når konsesjonen går ut i sommer, vil bare konteinerne for gjenvinning stå igjen. Kari Blom sitter i luken og tar imot biler i alle størrelser som kommer for å kvitte seg med lasten. Hun begynte her i 1991.

- Hva skal du gjøre nå når det stenger?

- Da kan jeg gå hjem hvis jeg vil, sier Blom, og sikter til at pensjonsalderen snart er nådd.

- Men de vil nok ha meg til Forus, tipper jeg.

Bossplassen åpnet i 1982. Den består av et deponi for restavfall og en avdeling for avfall som blir gjenvunnet. Det er deponiet som skal legges ned.

- Hvorfor skal deponiet avvikles?

- Konsesjonen går ut den 1. juli.

- Hvorfor?

- Myndighetene setter strengere krav til en fyllplass i dag. Jeg kan ikke gå inn i dybden i dette, men kostnadene med opparbeidelsen av en ny fyllplass er svært store. Sånt sett er fyllplassen i Egersund ideell. Der er det bare fjell rundt. For noen år siden var de rundt og sjekket for å finne en egnet ny plass, men det har de ikke lykkes med ennå.

 

Opplegg for skoler

Hele tiden blir vi avbrutt av store lastebiler som stopper utenfor luken til Blom. De fleste er gjengangere, og slår gjerne av en prat. For eksempel om hest.

- Hva er det som går til deponiet?

- Alt som ikke blir gjenvunnet. For eksempel skinnmøbler, tepper, gips og gamle ubrukelige klær. Men veldig mye blir gjenvunnet. Kom her, sier Blom, og tar oss med til kontorbygget ved siden av. Ved døren står det en stol.

- Den er gjenvunnet, sier Blom. Hun åpner døren. Rett innenfor ligger det en rekke gjenstander som hun plukker opp.

- Her har du en flisjakke, den er laget av plastikk. Dette er isolasjon, og her har du en dyne, en leca-blokk og innpakningspapir. Alt er gjenvunnet. Vi bruker dette når vi får besøk av skoleklasser. Vi har et opplegg i andre etasje der vi viser film og forteller om gjenvinning. Det er faktisk ofte sånn at barn er flinkere enn de voksne. De får det inn på skolen fra de er helt små, sier Blom.

Vi går tilbake til innkjøringen hvor det strømmer på med lastebiler. Blom veier biler og tilhengere, printer ut papirer, og håndterer alle som vil inn med lasten sin.

- Er du flink på gjenvinning selv?

- Ja, svarer Blom kontant.

- Jeg skyller sardinbokser og syltetøyglass, og sorterer absolutt alt. Vi må jo gå fram med et godt eksempel. Jeg tror personlig at vi er spesielt flinke til å kildesortere her i Rogaland.

- Hvor stor andel av bosset vårt tror du blir resirkulert?

- Det er ikke godt å si, men målsetningen til IVAR er at det skal være 60 prosent gjenvinning.

 

Tre blir flis

- Hvor mye må vi gjøre selv når vi kommer her og skal sortere?

- Det er nok noen som tror at vi er her for å demontere avfallet til de som kommer. Det er klart at dersom du kommer med et bord som har både tre og stål, så kan vi være med å gjøre en innsats. Men først og fremst er vi her for å veilede.

- Hva skjer videre med det avfallet dere tar inn her?

- Trevarene tar vi oss av selv, og lager flis av. Alt det andre blir kjørt ut herfra. Noe går til Fretex, som glass, papir, plast og papp. Metall og hvitevarer går til Norsk Metallretur i Mekjarvik, forklarer Blom.

Nok en lastebil stopper utenfor luken. På døren står det Arnfinn Bilstad i fin løkkeskrift.

- Hva har du i lasten?, spør vi.

- Kvikksølv, PCB, DDT… Neida, jeg tuller, det er bare hageavfall, slår Bilstad fast, og ler godt. Han tar imot lappen fra Blom, finner lavgiret, og kjører inn mot avdelingen der alt hageavfall blir omgjort til kompost.

 

Deponiet

Blom kan videre fortelle at det er slutt på den tiden da bossbilen med restavfall fra husholdningene kommer her og tømmer.

- Restavfallet fra husholdningene blir kjørt til forbrenning på Forus Energigjenvinning. Så blir asken kjørt ut her, og den kan vi bruke til å dekke over bosset om kvelden.

Før vi tar en liten kjørerundt på området, ønsker Blom å understreke at IVAR er en god arbeidsplass. En ny lastebil stopper utenfor luken, og vi sier takk for oss.

Vi kjører ned til deponiet i enden av det store området. Et par store biler er i ferd med å tømme lasten sin, mens svære maskiner kjører over og komprimerer det. Noen bolighus ligger klint helt inn til deponiet. Vi tipper at beboerne her ikke har noe imot at Sele bossplass ikke har konsesjon til annet en gjenvinning etter sommeren.

Redaktør -

Stikkord i denne artikkelen
Bossplassen på Sele,

Nyheter

Anne Fossen debuterer med mørke og tankevekkende dikt

Anne Fossen debuterer med mørke og tankevekkende ...

Anne Fossen, en 52 år gammel musiker, ...

Å finne sin egen stemme gjennom dikt

Å finne sin egen stemme gjennom dikt

Elise Fotland er en søkende, sensitiv ...

Like om hjørnet

Like om hjørnet

Ikke la mandagen slukke lyset ditt

– Å skrive skrekk har gjeve meirsmak

– Å skrive skrekk har gjeve meirsmak

Ny bok frå Aleksander Brun: «Under Huda» ...

Tårer på strå

Tårer på strå

Tårer på strå handler om å ...

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...