Grete Waldeland Høiland og Morten Høiland bruker rundt 30 000 liter melk fra egen gard til å produsere velsmakende is. De har kapasitet til å mangedoble produksjonen.
På garden Waldeland i Hå går rundt ti prosent av melken rett inn i egen produksjonshall. Ut andre enden kommer det iskalde og velsmakende bokser med merkevaren ”Iskremgarden”. Ekteparet Høiland overtok garden i 2003.
- Det har alltid vært hans drøm å ha gard. Så det var godt at vi kom over denne, ellers kunne vi ha havnet milevis herfra, sier Grete Waldeland Høiland. Både hun og ektemannen Ole Morten Høiland har vokst opp på Vigrestad, og de kjøpte garden av farbroren hennes.
- Hva var planen da dere kjøpte garden?
- Planen var å drive tradisjonell gardsdrift. Vi har til sammen 130 dyr, og av disse er rundt førti melkekyr, sier Grete, og ektemannen legger til:
- Vi skal også ha 120 griser, og på onsdag kommer de seksti første.
I tillegg til den tradisjonelle gardsdriften så produserer ekteparet også is, og det har de fått mye oppmerksomhet for i det siste. Råvarene går i rør direkte fra spenene til egne dyr og inn i produksjonen.
- Hvorfor is?
- Is er jo så godt, hehe.
- Nei, det var vel det at vi ville bruke melken fra garden.
- Du hadde vel lyst å starte noe ekstra, og ikke bare være bonde, sier Grete henvendt til ektemannen.
- Ja, og i begynnelsen var det flere ideer på banen. Men jeg hadde lest en artikkel i et blad om noen i utlandet som drev med dette, og tenkte at vi kanskje kunne gjøre det samme. Små produsenter er vanligere nedover i Europa og i USA. Her hjemme er det de to store som dominerer, Hennig Olsen og Diplom Is. Disse har nok godt av litt sunn konkurranse, anslår ekteparet.
Maskin fra Clas Ohlson
Det iskalde forretningseventyret startet helt i det små. Med en ismaskin fra Clas Ohlson til rundt tusenlappen startet ekteparet å eksperimentere med forskjellige smaker hjemme på kjøkkenet.
- Jeg var i butikkene med is vi hadde laget med den maskinen, forklarer Ole Morten.
De har fortsatt en maskin til hjemmebruk, men den er en litt større og bedre. Den første har de gitt til søsteren. Ole Morten setter den nye maskinen på spisebordet, og forteller:
- Denne maskinen klarer rundt en liter is i halvtimen. Den vi har ute klarer 600 liter i timen. Det er vanskeligere å få til en god konsistens på denne maskinen. Du får ikke den nedfrysningen du skal ha. Men vi kan lage god is til hjemmebruk med denne, samstemmer de to.
- Bruker dere all melken til is?
- Nei, vi har en årlig produksjon på 330 000 liter, og kan kanskje bruke rundt 30 000 liter til egen produksjon. Det avhenger selvsagt av salget.
- Planen er at det skal være en langsiktig investering. Nå har vi bygget opp basisen, og dersom vi vil bli fem ganger større på is, så er ikke det et problem på råvaresiden.
Ekteparet har en stor logistikkmessig fordel med råvarene.
- Dersom vi hadde vært en vanlig produsent, så måtte vi kjøpt melk fra Tine. Da hadde melken først blitt kjørt fra garden, så til Tine. Der ville den ha blitt både separert, pasteurisert, homogenisert, for så igjen å bli kjørt ut, denne gang til produsenten. Hos oss går melken rett inn, blir varmebehandlet, står en natt til modning, og så går den rett i produksjonen.
Ingen homogenisering
Ekteparet Høiland stiller seg litt kritisk til hvordan meieriene behandler melken, og da spesielt prosessen med homogenisering.
- Det er publisert forskningsartikler som er litt sånn ”hysj-hysj” for meieriene. Når melken blir homogenisert blir den kjørt inn i et trykkammer som slår i stykker de store fettpartiklene. Når fettpartiklene blir så små, trenger de inn over alt, også der de ikke skal være, og det kan føre til melkeallergi, sier Ole Morten. Han understreker imidlertid at han ikke er noen fagmann på området.
- Jeg kan ikke dette, men det er sånn jeg har forstått det. Vi pasteuriserer selvsagt melken, men vi homogeniserer den ikke, presiserer de to. De legger til at den melken de selv drikker er helt ubehandlet.
Prosessen
- Er det mulig å enkelt forklare hvordan dere lager is?
- Du blander fløte og melk i en stor tank, varmer det opp og blander i ingrediensene. Vi kjører temperaturen fort opp, og så fort ned. Så skal det stå i tanken og modne i minimum fire timer. Vi lar det stå en natt. Dagen etterpå tar vi en slange fra ismaskinen og suger isen ut og opp i boksene.
- Hva er det selve ismaskinen gjør?
- Den kjører miksen ned til minus 6 grader.
- Så det er egentlig bare en fryseboks?
- Vel, det er ikke så enkelt, den tilsetter luft, og har kniver som blander massen sammen, blant annet.
- Det er i så fall en veldig dyr fryseboks, slår Grete fast.
Ekteparet har investert rundt 2 millioner kroner i iskremproduksjonen, og er fornøyd med de første årenes omsetning. Med hjelp fra reklamebyrået ProContra har de gjort noen grep for å forandre designen.
- Det var dyrt, men vel anvendte penger, samstemmer de to.
Ut fra egen fryseboks henter de fram to bokser som viser forskjellen på den hjemmesnekrede profilen og den nye og mer profesjonelle designen som ble lansert i februar.
Prisdryss
Ekteparets iskrembokser havner i rundt 80 butikker, for det meste i Rogaland. De har kjøpt inn 30 egne isdisker. Ti står i Bergen, og resten rundt omkring i Rogaland. Til nå kommer det seks forskjellige sorter is ut fra fabrikken, og to nye smaksvarianter står på trappene. De fikk Bygdeutviklingsprisen for Rogaland i 2008, Askeladdprisen fra Norges Bondelag, og de har fått kvalitetsmerket Spesialitet Norge fra KSL Matmark. Før Jærbuen avslutter besøket, setter ekteparet fram tallerkener og åpner tre bokser. Etter en smaksprøve er det bare å slå fast at de store og etablerte iskremprodusentene har fått seg en krass konkurrent på Jæren.
Redaktør -