Bjørg Njå og svigerdatteren Anastasiya Novikova kan du møte i det restaurerte jærhuset på Njågarden.
På Njågarden mellom Bryne og Kverneland er det selve gardsdriften som sikrer hovedinntekten. Det store og nyrestaurerte Jærhuset fungerer som selskapslokaler, og gjør at familien Njå har flere bein å stå på.
Det er David Njå som driver garden, og det gjør han også når Jærbuen kommer på besøk. Vi blir derfor møtt av moren Bjørg Njå og ektefellen Anastasiya Novikova. De tar oss med inn. Vi setter oss ved et av de hjemmelagde trebordene i eik. Det er faren Nils Njå som har laget dem, samt mange fine dreide kopper og fat som står utstilt.
- Hva består selve gardsdriften i?
- Her er det ”sprikkfollt” med dyr. Vi har melkekyr, slakteokser, rundt femti vinterforede sauer, og rundt 30 kyr, sier Bjørg Njå.
- Hva tilbyr dere ellers på Njågarden?
- Vi har søndagsmiddager, og serverer vanligvis fire retter, steik av lam eller sursteik av okse, kjøttkaker og komle. Vi lager maten selv, og kjøttvarene kommer fra egen gard. Søndager er det åpent for hvem som helst. Private selskap kan vi ha også om hverdagene. Det er mye bursdager, konfirmasjoner, barnedåper og begravelser det går i.
- Er pågangen stor?
- Ja, det er nokså populært, spesielt nå når konfirmasjonstiden begynner. Men det er en rolig periode fra jul og fram til nå.
Imponerende restaurering
Det gamle Jærhuset på Njågarden er fra 1870. Her vokste Nils Njå opp, og huset har vært i normal bruk helt fram til 1975, da familien bygde nytt hus. Det var yngstesønnen, David Njå, som tok initiativet til å tilbakeføre huset til original stand, og det er en svært imponerende jobb han har gjort. Noe han også fikk kulturvernprisen for i 2004. Den fikk han av Time kommune. Bjørg Njå forteller om huset.
- Det er et litt stort Jærhus, men det har aldri vært skuder på sidene. Det har tre stuer som Jærhus pleier å ha. Det var en inngang i fronten som peker mot vest. Dette var gjesteinngangen. Den ble tidligere fjernet, og det ble satt inn vindu, sier Bjørg, og peker. Den opprinnelige inngangen pryder igjen fronten på huset i den midtre stuen.
- Utvendig så huset egentlig ganske fint ut, men det var satt inn store termopanvindu. David skiftet alle vinduene, og det har nok utgjort det største visuelle løftet, anslår moren til restauratøren.
- Ellers har vi isolert på ny, skiftet kledning, lagt nye golv, tatt bort tapeten og fått fram det naturlige tømmeret, sier hun, og hun kunne nok ha fortsatt i det uendelige. Njåhuset er nemlig restaurert til fingerspissene. I en av stuene henger det bilder fra restaureringen på alle veggene, og de viser at det har vært et ambisiøst prosjekt. Kjelleren er gravd ut og rommer også selskapslokaler, og i overetasjen er det flere fine rom, alle eksemplarisk tilbakeført. Familien Njå tilbereder selv maten, og har fått anlagt et profesjonelt kjøkken i det gamle huset. Et toalett for bevegelseshemmede er til og med på plass. Restaureringsarbeidet startet i 2001, og tre år senere var jobben gjort.
Jærsk husflid på veggen
- Hva tror du det er som driver Jærbonden som satser på en attåtnæring i tillegg til selve gardsdriften? Er det økonomisk nødvendighet, eller pur virketrang?
- Det er nok litt begge deler tror jeg. Og så handler det nok også litt om å få mer liv på garden. Å drive gard kan bli et litt ensomt yrke for bonden. Og i dag er som oftest konene ute og arbeider. En ide med dette er at det kan bli en arbeidsplass for konen.
- For nå er dette arbeidsplassen din?
- Ja, sier Anastasiya. Hun kom til Norge som au pair fra Ukraina, og giftet seg med yngstesønnen på garden for en måned siden.
- På valentinsdagen, sier Anastasiya, og smiler.
Bjørg Njå fortsetter.
- Det har også handlet om å ta vare på dette huset. Vi følte at det hører til i landskapet her. Tidligere brukte jeg det som vevestove og utstilling. Jeg driver med veving og husflidsproduksjon, og det har jeg gjort i mange år. Når David skulle begynne restaureringen, så måtte jeg flytte vevene inn i det andre huset. Men det blir ikke fullt så mye veving nå siden jeg er så mye på kjøkkenet her, sier Bjørg Njå. På veggene i stuene henger fine vevde tepper med gamle mønster fra Jæren. Mønstrene har hun fått fra Jærmuseet.
Teglefunnet
På en av veggene henger det også en installasjon med ull og håndverksarbeid. Ved siden av installasjonen er de samme gjenstandene avbildet på fotografier.
- Hva er det?
- Det er Teglefunnet. På nabogarden Tegle ble det gjort et veldig spesielt tekstilfunn i 1921, når de skar torv. De fant en sekk med tekstiler. Det var alt fra reint ull til ferdige produkt i sekken. Det som henger her er en rekonstruksjon av det de fant. Det har jeg laget. Det er også en versjon i Jærmuseet. Funnet er datert til rundt 400 etter Kristus. Det har ligget hermetisk en halvmeter under overflaten. De mener at det kan ha vært en offergave. Bonden trodde at det måtte være spesielt, så han leverte det til museet, forklarer Bjørg Njå.
Hun sier videre at teknikken som er brukt i tekstilarbeidet kalles sprang, og at det er en form for fletteteknikk som ikke så mange behersker lenger. Selv har hun lært teknikken på et kurs.
Bjørg og svigerdatteren avslutter med å ta Jærbuen med på en liten runde rundt i det flotte huset. Vi går ned i kjelleren. En intim atmosfære rammet inn av en opplødd 140 år gammel grunnmur skaper unektelig en spesiell stemning. Her er det plass til seksten personer. I hovedlokalene kan Njågarden huse selskap på rundt femti personer. Hvis du og ditt selskap ønsker en liten smak av det gamle Jæren, er Njågarden absolutt verdt et besøk.
Redaktør -