Landbrukssjef Olav Magne Tonstad i Hå kommune kan bekrefte at mange bønder har startet samdrift i løpet av de siste årene. Men han sier også at lønnsomheten nok ikke helt har svart til forventningene for mange, og at det ikke er uproblematisk å håndtere de virkelig store brukene.
- Det var en eller to samdriftsbruk da jeg begynte som landbrukssjef for ti år siden. I dag er tallet seksti, med til sammen rundt 150 bønder involvert. I snitt er det to og en halv person per samdriftsgard, sier Tonstad.
- Hvordan foregår opprettelsen av en samdrift?
- Bøndene inngår en avtale seg imellom, så etablerer de et ansvarlig selskap. Deretter søker de om godkjenning i Brønnøysund, og i Statens landbruksforvaltning. Det er en del formelle ting so må være på plass. Så går de i gang. Det er som regel en leder, og en del andre som er passive medlemmer og deltar i mindre grad i selve driften.
- De er bare med som eiere, altså?
- Ja, noen har jobber utenom, og deltar i liten grad på garden. Det er vanligvis en daglig leder som bor der selve driftsbygningen står. Det er selvsagt unntak der alle partene er mer likeverdige, legger Tonstad til.
Mange nye i samdrift
I juli 2004 tok myndighetene bort det såkalte ”aktivitetskravet” som sa at alle medlemmene i samdriften måtte være aktivt med i driften. Da ble tilskuddsordningene endret, og det ble forholdsvis mindre attraktivt økonomisk sett å gå i samdrift.
- Hvorfor ble dette kravet fjernet?
- En opplevde vel at mange ikke hadde ønsker om å være så aktive. Dessuten var det vanskelig å kontrollere aktivitetskravet.
- Hvordan forandret det vilkårene for denne driftsformen?
- Det gjorde det jo enklere å etablere samdrift. Folk ble mer giret på det siden de ikke trengte å være aktive. Men samtidig med at aktivitetskravet ble tatt bort, så kom det krav om løsdriftsfjos. Det vil si at dyrene ikke lenger skulle stå på bås, de skulle gå løse. Det har igjen ført til bygging av mange nye melkefjøs.
Heller kvoteleie
Tonstad mener at opprettelsen av nye samdrifter på Jæren nå har flatet ut.
- Det har nok nådd et visst metningspunkt. Samtidig så har myndighetene innført såkalt kvoteleie, og den er forbeholdt enkeltbruk, ikke samdriftsbruk.
- Vil det redusere behovet for samdrift, tror du?
- Ja, det vil jeg anta. Kvoteleie er enklere og mindre forpliktende. I praksis så er jo samdrift en form for organisert kvoteleie. Jeg vil tippe at det er mange som heller vil velge å leie kvoter framfor å gå i samdrift, spekulerer Tonstad.
Størrelse og posisjonering
- Er veldig store gardsbruk på noen måter uheldig for næringen?
- Jeg mener at det må være rom for begge deler. Det er svært delte meninger om dette. Det er riktignok seks-sju samdrifter som er helt i taket med opp mot 100 melkekyr, og en kvote på 750 000 liter melk. Det fører jo til en sterk konsentrasjon. Jeg føler nok det har vært for mye fokus på størrelse og posisjonering og mindre på lønnsomhet. Folk vil sikre seg medlemmer rundt i sitt område, investerer i nye driftsbygninger på sin eiendom, og prøver å sikre seg overlevelse som melkeprodusenter i framtiden. Det har vært for mye fokus på størrelse i forhold til økonomi. Noen av de store har også slitt med for dårlig lønnsomhet i forhold til store investeringer. Økonomien har ikke fulgt med, og bremser for enkelte. Hadde det vært større lønnsomhet på de store enhetene, så hadde det nok vært flere. Tilskuddsordningen er nok mer rettet mot mindre bruk. Det er ikke lønnsomt å bli stor i alle sammenhenger, sier Tonstad.
- Er dette en ønsket politikk?
- Ja, jeg har inntrykk av det.
Lav lønnsomhet i melk
Tonstad mener at lønnsomheten i melkeproduksjon er for lav i dag, og at de som har investert i nye driftsbygninger merker det best.
- I landbruksforhandlingene har de sagt at de vil prioritere melkeproduksjonen, så vi får se hvordan det går.
- Melkebønder vi har snakket med frykter at økte tilskudd havner i andre ledd enn hos bønder, blant annet meierier og butikker.
- Ja, det går en del til meierier og andre omsetningsledd. En melkeprodusent får kanskje rundt fire kroner literen, og en liter melk i butikkene koster 13-14 kroner. En kan selvsagt stille spørsmål om hvorfor denne differansen er så stor, sier Tonstad, men understreker at dette ikke hører til hans arbeidsfelt.
Hå kommune er størst i landet på både melk og gris. Melkeproduksjonen er på i underkant av 60 millioner liter per år, og det er i underkant av 10 000 melkekyr som står for denne produksjonen.
Redaktør -