Arild Børge Skjæveland er leder for Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, tidligere Jæren forsøksring. Han sier at landbruket har vært i en jevn utvikling mot stadig større driftsenheter, og at det har pågått i minst tjue år.
- Det er som i alle andre deler av næringslivet. Den økonomiske utviklingen skaper behov for større drift, og stadig mer effektivisering. Det er ikke den store viljen i Norge til å betale det matvarene koster. Den vestlige verden har jo den filosofi at matvarene skal betales over skatteseddelen, og hentes nærmest gratis i butikken. Det er det som diskuteres i WTO-forhandlinger stadig vekk. Skal staten drive landbruket gjennom subsidier, eller skal folk betale det matvarene egentlig koster?
- Hvordan ser du ellers på utviklingen av landbruket på Jæren?
- Positivt. Her på Jæren har vi bønder som virkelig vil noe, og som tør å satse. Derfor er Jæren med og driver landbruket i Norge framover, sier Skjæveland engasjert.
- Det norske matfatet ligger i Rogaland. Dette lille fylket produserer grovt sett 20 prosent av matvarene i landet. Bare når det gjelder tomater så kommer hele 85 prosent fra Rogaland.
- Men vi er vel ikke så gode på økologisk drift?
- En av problemstillingene er at økologisk landbruk krever mer areal, og det sliter vi med her på Jæren. En annen ting er at det konvensjonelle landbruket i mange år har utviklet seg mer og mer i økologisk retning. På grunn av klimaet trenger vi for eksempel ikke så mye plantevernmidler. Med høye priser på gjødsel prøver også bøndene så langt det lar seg gjøre å redusere bruken til et minimum, sier Skjæveland.
Redaktør -