Bøndene og ”ekspertisen”

Arild Ånestad er Rogaland Bondelag sin representant i utvalget som utarbeider den nye forvaltningsplanen for naturvernområdet Jærstrendene. Han skal på vegne av lagets medlemmer gå gjennom en svært komplisert og detaljert tekst for å ivareta grunneiernes interesser når planen til høsten skal ut til høring.

Vi kjører fra garden til Ånestad på Borevegen, og ned en traktorveg mot Borestranden og verneområdet. Ånestad understreker at det i dag ikke er store konflikter mellom landbruket og vernet av strandsonen, men at det ikke alltid har vært sånn.

- Vi fikk ingenting når vernet kom i 1977. Noen få fikk litt kompensasjon. Den gang trodde vi at grensen for vernesonen var satt, men på nittitallet kom det en utvidelse, og mer areal ble innlemmet. Ikke alle hadde dyrket helt opp til grensen, og det var det arealet som grunneierne ikke brukte som ble tatt. Det gikk dermed utover de som ikke hadde utnyttet garden sin fullt ut, sier Ånestad. Han understreker at det ikke bare var tapet av inntekter som var uheldig, men kanskje vel så irriterende var opplevelsen av å få ordningen ”tredd over hodet”. Han mener at grunneiere som eier deler av vernesonen godt kunne fått en kompensasjon i form av en årlig leie fra staten.

 

Begrensninger

Vi parkerer ved enden av jordet til Ånestad, helt ved grensen til verneområdet. Små påler med innskriften ”Naturvernområde” er slått ned ved hvert punkt der to grunneieres grenser treffer vernesonen.

- Det er klart at verneplanen legger noen begrensninger på oss grunneiere som vi ikke alltid er like begeistret for. Det kan gå på både den daglige driften, men også på utviklingsmuligheter. Landbruket er jo i stadig utvikling, og det er begrenset hva vi kan gjøre i området som er vernet. Du har i grunnen lov å drive sånn som du har gjort tidligere, men med en gang du skal prøve på noe nytt og utradisjonelt, så kan du møte veggen, sier Ånestad, men understreker samtidig:

- Men vi skal jo som grunneiere leve i lag med disse forskriftene, så det handler om å gi og ta.

 

Bøndene og ”ekspertisen”

- Tror du bøndene vil bli hørt i prosessen med den nye forvaltningsplanen?

- Vi har jo en viss mulighet til å komme med innspill, og vi prøver å være fornuftige og komme med innspill som kan være til beste for alle parter, sier Ånestad. Han understreker imidlertid at det er en stor utfordring for ham og bøndene å måtte forholde seg til en svært detaljert og komplisert tekst.

- Det er også utfordrende at Fylkesmannen er den parten som representerer ”ekspertisen”, sier Ånestad, og lager hermetegn med fingrene.

- Hvorfor hermetegn rundt ekspertisen?

- Vi mener vel at vi som grunneiere også kunne vært kompetente til å ta vare på dette området. Vi har vel følt oss litt sånn at vi ikke vet vårt eget beste, sier Ånestad ettertenksomt.

Han mener også at utvalget kunne hatt flere jevnlige møter.

- Planen var at vi skulle ha ett møte i året, men det har ikke blitt så ofte. Det er beklagelig at vi møtes så sjelden. Det skjer jo mye i løpet av to og et halvt år, så det er nyttig å komme sammen regelmessig og diskutere utfordringene som oppstår.

- Hvorfor har det ikke blitt ett møte i året?

- Det kan være at siden de har jobbet med forvaltningsplanen så har de ikke hatt kapasitet. Men det burde etter mitt syn vært enkelt, det tar jo bare et par timer, oppfordrer Ånestad.

 

 

Hvor er kommunene?

Det siste møtet Rådgjevende Utval for Jærstrendene Landskapsvernområde hadde var i september. Da glimret sentrale aktører med sitt fravær.

- Jeg var litt skuffet over at kommunene ikke deltok med representanter, og kritiserte det på møtet. Både Randaberg, Sola, Klepp og Hå har kystlinje, og burde vært med, sier Ånestad bestemt.

- Hvorfor bør kommunene være med?

- Det er jo snakk om lokal forvaltning, og det er kommunene vi ofte må forholde oss til. Vi som bønder er innstilt på at vi skal ha lokal forvaltning, og da er kommunene nærmere oss enn fylkesmannen. Derfor bør kommunene prioritere dette høyere, og stille opp på møtene, sier Ånestad.

 

Parkering

- Er det noen punkter i utkastet der du ser det vil bli konflikt?

- Det blir nok forskjellig fra grunneier til grunneier. Men du har det med parkering, for eksempel her på Bore. De vil jo helst ikke ha parkering i vernesonen, og da er alternativet å ta dyrket jord. Da er du inne i konflikten mellom dyrket jord og vernet jord. Det vil vise seg hvilken jord som er mest verdifull. Vi mener jo at dyrket jord må ha like høy prioritet som vernesonen, og at dyrket jord er like verneverdig. Der vet jeg ikke om Fylkesmannen er helt enig med seg selv, spekulerer Ånestad, og sikter til en mulig intern interessekonflikt mellom landbruks- og miljøvernavdelingen i kontoret på Lagårdsvegen.

- Men jeg har av og til følelsen av at det er lettere å ta dyrket jord enn å gjøre noe i vernesonen. Et eksempel er parkering her på Borestranden. Det er nok med plass på vanlige dager, men på toppdagene, om sommeren når det er fint vær, så er det ikke nok plass. Da mener vi som bønder at de burde være såpass fleksible at de kan åpne opp en del av området som staten eier til parkering. Jeg forstår jo at de ikke kan ha vill parkering hvor som helst, men med styrt parkering i toppdagene, så burde de finne områder i verneområdet, foreslår Ånestad.

 

Klargjørende plan

Avslutningsvis så sier Ånestad at det er mye bra i utkastet til den nye forvaltningsplanen, og at den konkretiserer på områder som tidligere har vært uklare.

- Vi har jo levd litt i uvisse om hvordan forvaltningen skal praktiseres. Nå får vi en plan som er mer konkret, og viser hva de vil med området. Selv om vi ikke blir enige om alt, men det får vi ta når planen skal ut på høring, avslutter Bondelagets representant i arbeidet med den nye forvaltningsplanen.

Redaktør -