Naturforvalter Per Kristian Austbø mener at strendene langs Jæren er en forvaltningsmessig suksesshistorie. Han representerer Fylkesmannen i arbeidet med ny forvaltningsplan for strendene og området rundt.
Jærstrendene regnes for å være et av de mest kompliserte verneområdene i landet, og det tyngste å forvalte. På tross av dette mener Per Kristian Austbø hos Fylkesmannen at strendene våre er en forvaltningsmessig suksesshistorie. Nå skal snart en ny forvaltningsplan ut til høring.
- På jærstrendene overgår virkeligheten fantasien, spissformulerer Austbø, og forklarer videre hvorfor.
- Her er det så mange bruksinteresser og så store verneverdier at for å få til den
bunadssøm som trengs for å avveie bruk og vern, så kreves det en veldig fin søm. Altså godt fotarbeid. I tillegg så er dette et av de mest intensive landbruksområdene i landet, og et av de mest brukte friluftsområdene. Det er bare noen helt få verneområder som kan skilte med så stor fritidsbruk, sier Austbø.
- Du har hele spekteret av både natur- og kulturverdier. Det er ingen steder i landet der det er så tett med forhistoriske kulturminner. Det regnes som Europaveg én for trekkfugl. Fugleverdien her er klart internasjonal, med kanskje rundt 20 000 fugler på en gang når det er helt på topp, sier den engasjerte naturforvalteren.
Utvidet verneområde
Den forvaltningsplanen som i disse dager blir sendt ut på høring til berørte parter langs strendene erstatter den forrige som stammer fra slutten av syttitallet.
- Er det mye som er annerledes?
- Ja, den er forandret på en del punkter, både på fritidssiden og landbrukssiden, blant annet med utvidet verneområde.
- Hvor stor utvidelse?
- Bortimot tusen dekar. Bakgrunnen er i første omgang å sikre de sanddynene som er utsatt for inngrep, men også å få en bedre styring av aktiviteter som går på friluftsliv og motorferdsel, sier Ausbø. Videre sier han at den nye verneplanen også må ta hensyn til de nye vernebestemmelsene som kom i 2003.
Kulturlandskap
Austbø forklarer at landskapsvern egentlig er den svakeste formen for vern av natur. Nasjonalpark og naturreservat er sterkere former, men så lenge det er så mye aktivitet på strendene, så må denne formen for vern ligge i bunn.
- Dette er langt på veg et kulturlandskap som fortsatt skal brukes. Sterkere grad av vern vil stride mot brukshensyn, sier Austbø, og trekker fram eksempler fra landbruksdrift.
- Det er viktig å ha tradisjonell bruk som for eksempel beite. Det beites langs det meste av strekket. Dyrene beiter helt ut mot sanddynene og ut mot sjøen der det ikke er sanddyner.
Komplisert ”lappeteppe” av vern
- Men landskapsvernet er for svakt til å ta hånd om helt spesielle verdier som er konsentrert om spesielle områder, som for eksempel geologiske verdier, naturminner og fugleliv. Derfor er det åtte naturreservater for fuglelivet, og det er ni plantefredningsreservat. I tillegg ligger også kulturminneloven i bunn for å sikre de gamle fornminnene. Disse ”øyene” av vern gjør hele saken ganske kompleks, og du kan få områder der flere verneformer kommer på samme areal, sier Austbø, og trekker fram Revtangen på Orre som et eksempel:
- Der har du både plante- og fuglevern i tillegg til landskapsvernet. Revtangen regnes som et av de viktigste fugleområdene i Nord-Europa, og i tillegg finner du også noen av Nord-Europas flotteste sanddyner der.
Mange interesser kolliderer
Austbø forklarer videre at den nye forvaltningsplanen vil være mer konkret.
- Den blir mer konkret for gårdbrukerne, og bedre kartfestet. Landbruket blir mer grundig beskrevet, hva som er lov og hva som ikke er lov. Mange ganger har bøndene vært i tvil om hva de har hatt lov til og ikke. Det blir dessuten pekt ut områder for arrangementer, der skoler og andre grupper kan drive friluftsliv, og der ulike aktiviteter kan foregå, forklarer Austbø. Men han legger til at det stadige tilfanget av nye aktiviteter er en utfordring.
- I fuglefredningsområdene så sier for eksempel forvaltningsplanen at kiting og bølgesurfing kun kan foregå på deler av året. På lav-Jæren er det mye by og innmarkslandskap, og ikke så mye rom for friluftsaktivitet. Hvor skal vi gå hen med alle disse aktivitetene? Med alle de tusen hestene som er på Jæren? De blir lett kanalisert inn i den smale vernesonen langs kysten, og kolliderer med verneverdier, og med andre brukergrupper. Det er langt fra alle som setter pris på hesteridning der. Grunneiere får blokkert traktorene sine med biler. Det er utrolig mange hensyn og interesser som kolliderer, understreker Austbø.
Forskjellige soner
- Det viktigste arbeidet vi gjør gjennom forvaltningsplanen er derfor å ”sonere”, altså å dele opp i soner. Dette er en differensiert form for forvaltning. Det betyr at i noen soner, som for eksempel Boresanden eller Solastranden, så har vi tung tilrettelegging, og tillater mye friluftsliv, så da styrer vi det inn i den sonen. I andre soner, som for eksempel rundt Revtangen, så vil vi skjerme verneverdiene og landbruksinteressene for å unngå konflikter, forklarer Austbø. Han kommer med et praktisk eksempel:
- Når bondeungdomslaget på Nærland ringer meg og sier de skal ha landsstevne, så sier jeg at det er greit at de bruker Refsnesstranden men ikke Nærlandsstranden, for der er det både fugleverneinteresser og landbruksinteresser som skal vernes, forklarer Austbø.
På verdensnivå
På tross av konflikter og diverse brudd på vernebestemmelsene, understreker Austbø at Jærstrendene er en suksesshistorie ut fra et forvaltningsperspektiv.
- Vernet av Jærstrendene er i våre øyne en vellykket historie, selv om det er en del konflikter.
Forvaltningen har i stor grad beskyttet disse store verneverdiene selv om de er under tungt press. Den har for eksempel beskyttet strandsonen mot en massiv bygging av hytter. Se bare på hvordan et lite ”hønsehus” der ute kan gå for fire millioner. Hyttebygging ville ha splittet opp området, og gjort det mindre tilgjengelig.
- Har du eksempler på lignende områder andre steder i verden der forvaltningen har vært mindre vellykket?
- Ja, ta turen langs vestkysten av England, og hele Middelhavsområdet, se på hotellene langs den italienske kysten og i Beneluxlandene. På de verste stedene er det bare små frimerker igjen av det opprinnelige landskapet. Det er ikke noe bakland, og vegetasjonen er nedslitt. De går inn med vern nå, og prøver å verne det lille som er igjen, sier Austbø.
- Etter tretti år med vern blir vi fortsatt overrasket når vi stadig får ny kunnskap om de unike verdiene på jærstrendene. Og brukerne blir også stadig mer opptatt av strendene og naturopplevelsene der. Professor i botanikk, Anders Lundberg, har gått gjennom hele området, og han sier at plantelivet her er på verdensnivå, avslutter naturforvalteren på Fylkesmannens kontor.
Redaktør -