Odd Harald Eidsmo vil ha en avvikling av pelsdyronæringen i Norge. Han mener at effektivitetskravene i bransjen aldri kan gjøre næringen i stand til å gi dyrene tilfredsstillende levekår.
Informasjonsansvarlig i Dyrebeskyttelsen Norge, Odd Harald Eidsmo, mener at dokumentasjonen på dårlig dyrehold i pelsdyrnæringen nå er så grundig dokumentert at næringen har kniven på strupen.
- Er ikke dette en sak som jevnlig kommer opp, for så å like jevnlig bli dysset ned igjen ved at næringen så å si rir av stormen?
- Ja, det er i hvert fall slik det har vært til nå. Men de siste årene har dokumentasjonen fra pelsfarmene blitt stadig mer detaljert og omfattende. I fjor fikk hundre farmer besøk av Nettverk for dyrs frihet. De har tatt bilder, målt bur, og sjekket pelsfarmene for øvrig i forhold til hvordan de er pålagt å drive i henhold til forskrifter. Da sitter vi igjen med et svært detaljert bilde, sier Eidsmo, og fortsetter.
- Vi har sett gjennom til sammen godt over 10 000 bilder fra inspeksjonen i fjor, og fått dokumentert det både vi og forskere har påstått tidligere: Det er utbredt med valpedrap, og selvlemlestelse. Dyrene slikker seg selv til de blir hårløse, så gnager de både på seg selv og andre, sier Eidsmo for å gi noen eksempler på det de har funnet. Han mener videre at den grundige og omfattende dokumentasjonen denne gang gjør det ekstra vanskelig for næringen å bortforklare.
- Det blir vanskeligere for næringen å avvise det vi har funnet ved å si at det er enkelttilfeller.
Effektive bilder
Eidsmo mener videre at de bildene som har versert på nettet og i aviser den siste tiden har vært nødvendige. Bildene viser rever og minker som har fått kuttet av bein, store opprevne sår, avrevne ører, og stressede dyr som virrer fram og tilbake i de små burene sine.
- Det er stor forskjell for folk når de ser hvordan det faktisk ser ut på en pelsfarm i forhold til å lese det i en forskerrapport. Folk får se hva dyrene i virkeligheten utsettes for, og det blir også en virkelighet som politikerne må forholde seg til, sier Eidsmo, og retter blikket mot Arbeiderpartiet.
- Vi forsøkte med alle krefter å få blant annet Ap med på en avvikling av næringen. Det gikk nesten nå i vår. Vi ser at politikerne føler at dette er et tema som kommer opp igjen. Vi får tilbakemeldinger fra politikere som tidligere valgte å beholde næringen, men som nå angrer.
- På grunn av bildene?
- Ja, det er signalene vi har fått. Politikerne sier at de anser det som siste sjanse for næringen. Pelsdyrnæringen vil rett og slett ikke tåle flere avsløringer. Det har for så vidt også landbruksministeren sagt, at næringen nå har kniven på strupen.
Små nettingbur
- Er Dyrebeskyttelsen Norge motstandere av pelsdyroppdrett uansett hvordan næringen blir drevet?
- Ja, vi er motstandere på et etisk grunnlag. Det handler om å sette ville streifdyr i bur for å produsere pels. Vi må sette grenser for hva vi skal godta av bruk av dyr. Luksusgjenstander til å pynte seg med eller varme seg på er ikke godt nok for å ha dyr i bur. Varene gjør det ikke legitimt å utsette dyrene for denne lidelsen, påpeker Eidsmo. Han mener videre at rammevilkårene i bransjen gjør det umulig å etablere et pelsdyrhold som er akseptabelt.
- Kravene til lønnsomhet gjør at du for eksempel ikke kommer bort fra bruken av små nettingbur. En rev får aldri kontakt med bakken, og det er viktig for den som art. Reven bor i hi i komplekse hulesystem, og har behov for å være på bakken. Minken har svømmehud rundt tærne og oppholder seg ved vann og vassdrag. Så for å gi dyrene forhold som de kan leve med må disse kravene være med. De små nettingburene vil aldri kunne gi god velverd for verken rev eller mink, understreker Eidsmo.
Lønnsomhet først
Eidsmo mener videre at det er påfallende at de skadde dyrene holdes i live uten å få behandling, eller at de ikke blir avlivet når skaden er tilstrekkelig stor.
- En kan jo spekulere i om de holdes i live for å bruke pelsen, sånn at de ikke utgjør et tap for bonden. Dette synes jeg vitner om en næring som har et veldig utdatert syn på dyrevelferd, og åpenbart ikke tar vare på dyrene sine på en tilfredsstillende måte. Jeg har liten tro på at man ikke oppdager en rev som har fått avgnagd et bein. Det er ikke mange rever i hvert bur, så det er ikke vanskelig å oppdage. Dette kommer i tillegg til de fundamentale problemene med å holde slike dyr i bur i utgangspunktet, sier Eidsmo bestemt.
Forbud i flere land
- Hvordan vurderer du mulighetene for å få gjennomslag for en styrt avvikling av næringen?
- Jeg er optimist. Vi var jo veldig nær ved å få Ap over på vår side nå i vår, og det er vel det nærmeste vi har vært noensinne. Det er en klar splid innad i partiet om hva man skal mene om pelsdyroppdrett. De har gått fra å være tydelig for, til å være splittet på midten. Ap vil nok derfor spille en avgjørende rolle i forhold til framtiden for peldyrnæringen, sier Eidsmo, og minner om at det var arbeiderpartiene i både England og Sverige som gikk i bresjen for et forbud i sine land.
- Hvordan er utviklingen av denne næringen ellers i Europa?
- Sverige har forbudt revefarming, og Danmark vedtok det samme nylig. Der har farmerne fått ti eller femten års avviklingstid. England har forbudt all pelsdyroppdrett av etiske grunner. I Sverige ble reglene laget så strenge at det førte til en naturlig avvikling. Nederland, Østerrike, Sveits, Italia og Nord-Irland har alle helt eller delvis avviklet eller i det minste vanskeliggjort pelsydyroppdrett, kan Eidsmo opplyse.
2012 - et skjebneår
I 2002 slo dyrevernmeldingen fast at det ikke var akseptable forhold i næringen, og at radikale endringer måtte til. Næringen fikk da en tiårsfrist til å rydde opp. Det betyr at 2012 blir et skjebneår for næringen.
- Dersom det viser seg at forholdene heller ikke da er tilfredsstillende må vi regne med at de fleste partiene og politikerne går inn for en avvikling, sier Eidsmo.
- Den Norske Veterinærforeningen har uttalt at det kan være på tide å vurdere en avvikling. Hva betyr det for dere?
- Det betyr mye. Det er jo et veldig tydelig tegn når et helt fagmiljø går ut og tar avstand. Dette er i tilegg et fagmiljø som kan dyrevelferd og helse. DNV har vært skeptisk før, og uttalte seg kritisk til næringen for noen år siden, men trakk det tilbake senere. Det aner meg at foreningen ikke har vært så begeistret for denne oppdretten i det hele tatt, men at de har vært litt avventende med å kritisere åpenlyst. Det er verdt å applaudere at de har mot til å fokusere på dyrenes ved og vel. Det er et tydelig signal til både publikum, næring, og politikere, og et tegn som politikerne bør ta svært alvorlig, oppfordrer Eidsmo.
Redaktør -