Zakariye Hersi mener at de som vanskjøtter dyrene bør straffes, men han tror ikke de er representative for bransjen.
Jærbuen plukket ut et knippe tilfeldige på Jærhagen i Klepp, og sjekket folks holdning til pelsdyrnæringen. Det skulle vise seg vanskelig å spore noen som helst sympati med dyrevernerne.
Elisabeth Torgersen tror ikke næringen vil bli avviklet.
- Nei, absolutt ikke. Jeg har ingen sterke formeninger i saken, men jeg vet ikke helt om jeg tror bildene aktivistene presenterer er ekte. Kanskje aktivistene har ”plantet” de skadde dyrene, spekulerer Torgersen, og viser til saken i Gudbrandsdalen der dyrevernerne står steilt mot pelsbonden. Bonden mener dyrevernerne har plassert et sykt dyr i burene hans.
- Jeg mener at aktivistene går over streken, sier Torgersen bestemt.
Aktivistene får heller ingen sympati hos Almar Kaspersen
- Du bør også se på de som driver skikkelig. Hele næringen blir hengt ut bare på grunn av noen få. De gir ikke et representativt bilde. Det er de som slipper ut mink som driver med dyremishandling. De klarer seg ikke ute. Det er selvsagt alltid noen som ikke klarer å ta seg av dyrene sine, men det bør ikke gå ut over hele næringen. Jeg håper ikke at det blir en avvikling, sier Kaspersen.
Else Brit Gramstad er helt på linje med de andre som uttaler seg.
- Dette er en næring som har drevet lenge, og jeg synes de skal få fortsette. Det er alltid noen som skjøtter dyrene sine dårlig, men det kan ikke påvirke hele næringen.
Blåser opp grove tilfeller
- Saken er totalt overspilt, sier Kjell Otnes bestemt.
- Hvorfor?
- De har valgt ut et par bur på forhånd der de vet det er vanskjøttede dyr, og så stigmatiserer de hele bransjen. Det er ikke representativt i det hele tatt.
- Aktivistene sier også at burene er for trange.
- Det kan jeg ikke uttale meg om, sier Otnes.
Tor Helge Skretting tror heller ikke på noen avvikling av pelsdyroppdrett.
- Hvis næringen er sånn som de grove tilfellene viser, så er det ikke bra. Men dersom de følger forskriftene, så er jeg ikke imot pelsdyroppdrett, sier Skretting. Han sier videre at han tror dyrevernerne blåser opp noen få grove tilfeller, og at det ikke finnes noe godt grunnlag for å avvikle næringen.
Tordner mot aktivistene
En kvinne som verken ønsker navn eller bilde i avisen retter også skytset mot dyrevernerne:
- Hvis de hadde hatt noen som helst begrep, så hadde de holdt seg borte, tordner hun.
- Klart dyrene blir redde når de dukker opp midt på natten. Når de får stell og mat av bonden på dagtid, da er de rolige. Når de kjenner deg, så reagerer de ikke, akkurat som i hønsehuset, sier kvinnen som selv har vokst opp på gard.
- Aktivistene mangler kunnskaper om gardsdrift. Det er galskap! Hvis de som driver ikke bryr seg om dyrene, så hadde de sluttet. Og hvis dyrene ikke trives, så blir heller ikke pelsen fin, påpeker kvinnen.
Aktivistene graver sin egen grav
Når Kenneth Handeland får spørsmål om sitt synspunkt i saken, svarer han med et motspørsmål:
- Hvor mange minker er det snakk om?
- Hva mener du?
- Er det ti tusen, kanskje? Dette er et vesentlig perspektiv i saken. Hvis du tar for eksempel ti tusen kyr, så finner du ganske sikkert noen dyr med skader. Sår og skader oppstår, og det behøver ikke bety at det er snakk om dårlig dyrehold, sier Handeland bestemt. Han har også fått med seg dagens nyheter på nett om mistankene om ”plantede” dyr.
- Det er dyrevernerne som burde vært anmeldt. DNA-prøver har jo vist at de skadde dyrene ikke hører hjemme i besetningen. Dyrevernerne graver sin egen grav, sier Handeland bestemt.
- Dyrevernerne sier også at burene generelt sett er for små til at dyrene kan få tilfredsstilt sine behov.
- Det vet jeg ikke noe om. Men jeg tror det hadde oppstått flere skader dersom dyrene hadde gått fritt i en stor hall for eksempel, spekulerer Handeland.
Zakariye Hersi mener at de som vanskjøtter dyrene bør straffes, men han tror ikke de er representative for bransjen.
- Det er alltid noen som krysser streken, men jeg er ikke for en avvikling, sier han.
Redaktør -