Når Ragnvald Gramstad i Rogaland Landbruksrådgivning blir spurt om å uttale seg om temaet jordvern på Jæren, er det følelser og frustrasjon som kommer til uttrykk snarere enn faglige betraktninger.
- Vi har et politisk system der lokalpolitikere kaver over en fireårsperiode, og dersom de ikke får til noe lokalt, så er det over og ut. Når jeg tenker på hvordan våre forfedre stod og spadde opp kvadratmeter for kvadratmeter, så er det nesten som jeg tar til tårene når jeg ser hvordan de i dag spar opp og legger asfalt, sier Gramstad i et flammende engasjement.
- Tre prosent av det norske arealet er landbruksjord. Så sitter vi her i hver vår kommune og kaver med å ekspandere innenfor vår egen navle. Vi må dra opp de store linjene, og spør oss selv: Vil vi produsere mat, eller vil vi ikke? Skal vi basere vår matforsyning på utlandet? Det kan vi for så vidt velge å gjøre, så kan vi sitte og gnage på gråstein etterpå, sier Gramstad krast.
Store områder å ta av
Han mener vi må løfte blikket og foreta en kraftig omdirigering av den enorme veksten.
- Vi har ennå ikke våknet og sett hvordan vi kan avlaste matfatet vårt. Vi har et enormt område fra Ogna til Kristiansand, et landskap med stein og fjell og gode havnemuligheter. Her kan vi skyte og bore og bygge ut til både bolig og næring. Problemet vårt er at det ikke er vilje. Vi er gode og mette, og forstår ikke sammenhengene. Landbruk er bare skitne bein og biler, og maten er å finne i butikken. Så sitter vi og stanger i bilkøer på vegene i Sandnes og Stavanger, og finner oss i det. Dag inn og dag ut. Dersom det fortsetter sånn, så kan vi om hundre år bare glemme det som har med matproduksjon å gjøre, advarer Gramstad alvorlig.
- Det bør ikke være en fasit at alle skal bo i Sandnes, eller på Nærbø.
Matjord til spille
- Vet du hva som skjer med den overskuddsjorden som blir gravd opp?
- Nei, men jeg tror de ulike entreprenørene kjører det litt rundt alt. Noe havner som fyllmasse i vegskråninger, noe i parkanlegg. Mye blir nok bare plassert i deponier, anslår Gramstad.
- Noe overskuddsjord blir nok også brukt der det tidligere var kulturbeite, men jeg antar at mye ikke kommer til nytte i matproduksjon. Vår faginstans er opptatt av at jorden blir brukt som det basismaterialet det er til å produsere rikelig med god kvalitetsmat. Vi får et stikk i magen hver gang vi ser en gravemaskin som graver opp jorden. Spesielt siden vi har så store områder som ikke er matproduserende å ta av, avslutter Gramstad, som tidligere var leder av jordvernforeningen.
Redaktør -