Kommunene svikter matjorda

Andreas Joa er leder for jordvernforeningen i Rogaland. Han mener at det er uheldig at kommunene alene sitter med nøkkelen i spørsmål som går på omdisponering av areal. Matjorda vil bli bedre ivaretatt på et høyere forvaltningsnivå, sier han.

- Arealdisponeringen har ligget ene og alene på kommunene, altså på det nederste nivået i forvaltningen. Den lovhjemmelen i jordloven som nå er ute til høring er første steget i å flytte slike saker lenger opp i systemet der de hører hjemme, sier Joa bestemt. Han er ikke imponert over det han oppfatter som Jærkommunenes manglende vilje til å følge regjeringens oppfordring om å trekke hensynet til jordvernet inn i kommunens reguleringsplaner.

- Det er altså din oppfatning at kommunene ikke verdsetter vern av matjord?

- Ja, de har ikke i tilstrekkelig grad verdsatt den jorden som faktisk produserer en fjerdedel av de fleste matvaregruppene i landet. De siste fem til ti årene har Jærkommunene hevdet seg helt i toppen på landsbasis når det gjelder nedbygging av matjord. Dette gjelder hele Jæren, helt fra Sandes og Sola i nord, til Klepp, Time og Hå i sør, slår Joa fast.

 

Vekst og jordvern er mulig

- Hvorfor tror du det er sånn?

- Det er et godt spørsmål. Det er særlig etter at oljen kom at presset har blitt ekstra stort.

Det er ingen bremser på folkeveksten. Kommunene kjemper innbitt seg imellom for å få den største veksten, og bli den største kommunen. Nå må noen stikke fingen i jorden og rope et varsko, sier Joa.

- Er det mulig å vokse mer uten at det går ut over matjorden?

- Ja, absolutt. Tre prosent av Norges areal er dyrket mark, og femten prosent er vernet etter naturvernloven. Det vil jo si at det er åtti prosent å bygge på, sier Joa, og trekker samtidig fram noen utbygginger som viser at jordvern og vekst er mulig:

- E39 går hovedsakelig på fjellgrunn, i hvert fall sør for Gjesdal. Jeg er også begeistret for Skurve næringsområde rett sør for Ålgård. Dette er et eksempel på en utbygging som kommer marginalt i konflikt med matproduksjonen, og et resultat av jordvern i praksis. Når en først begynner å sette grenser for Jæren, så lar det seg gjøre å flytte veksten, sier Joa. Han minner videre om at utbygging av næring og infrastruktur på sikt drar med seg boligutviklingen, og at veksten dermed kan styres bort fra landbruksområdene.

 

Matjord på fyllingen

Selv om bøndene i mange tilfeller kan tjene gode penger på omdisponeringer, så mener Goa at det er blant bøndene at tanker om jordvern virkelig har festet seg.

- Det er egentlig litt pussig at så mange bønder jobber for jordvernet. Omdisponeringer kan være vanvittig innbringende for grunneiere, men allikevel så kjemper de med nebb og klør for jordvernet, sier Joa. Han håper at flere kan får øynene opp for betydningen av å verne matjorda, og minner om at det tar om lag ti tusen år å bygge opp et lag med 10 centimeter matjord.

- Over en million dekar dyrket og dyrkbar jord er omdisponert i Norge de siste femti årene. Og det er ofte den beste jorden som blir bygget ned. Byer og tettsteder har jo vokst fram der jorden var best, og det er også her veksten og omdisponeringen foregår, sier Joa.

- Kan ikke matjord transporteres bort og tas i bruk andre steder?

- Jo, det lar seg nok gjøre til en viss grad. Men du vil ikke få den samme produksjonskapasiteten. Spesielt ikke når det gjelder den beste jorden, den som blir brukt til korndyrking, sier Joa. Han legger til at praksisen til nå har vært å kjøre den omdisponerte matjorda til fyllinger og blande den med undergrunnsjord.

 

Gode retningslinjer

Joa mener det er påfallende at mellom ti og femten prosent av det norske landskapet har en eller annen form for vern, eller beskyttelse mot lokalpolitikere, men at ingenting av landbruksjorden har et slikt vern. Han mener at den tidligere Landbruks- og matministeren Terje Riis-Johansen har kommet med noen gode initiativ for å gi deler av den matproduserende jorden et bedre vern.

- Både den forrige og den sittende regjering har sagt tydelig ifra. Egentlig har vi hatt gode retningslinjer ganske lenge, men de blir bare ikke fulgt opp på kommunenivå, påpeker Joa bestemt.

Han trekker også fram Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren (FDP) som et godt og nødvendig dokument som tvinger lokalpolitikerne til å løfte blikket litt ut over sine egne kommunale grenser.

- Denne arealplanen var et resultat av at en så at det måtte legges føringer for kommunene. Uten denne planen så hadde vi hatt langt flere konflikter. De grønne områdene har allerede fått et sterkt grad av vern, men med forslaget til ny hjemmel i jordloven så vil de få et mer varig vern som går ut over de førti årene som fylkesdelplanen legger opp til, sier Joa.

 

Press på politikerne

På tross av gode statlige retningslinjer og omfattende fylkesplaner, så mener Joa at lokalpolitikerne er under et betydelig press fra utbyggere og tomteutviklere. I det daglige arbeidet forholder de seg til sine egne kommunegrenser, og har hendene fulle av søknader.

- En omfarging av ti mål fra grønt til blått på et kommuneplankart kan fort gi ti millioner i verdiøkning. Til alle tider har ledende lokalpolitikerne hatt nær omgangskrets med tomte- og eiendomsutviklere, som på sin side henger seg på politikerne som klegger. Vi har forståelse for den harde jobben politikerne har, men vi mener at veldig mye fortsatt blir sluppet gjennom. Heldigvis har staten her i Rogaland vært veldig tydelige, og det er vi takknemlige for, sier Joa.

 

Hå er versting

Joa peker på kartet i FDP, og viser de grønne linjene som er trukket rundt tettstedene på Jæren.

- Innenfor disse linjene har staten begrenset handlingsrom, og kommunene står fritt til omdisponering. Her skulle det ifølge planen være rom for omdisponering i førti år, men allerede nå er havparten oppbrukt. Kommunene har bare gitt gass, og staten har ikke hatt virkemidler til å begrense utbyggingen. Det er positivt at Bryne og Klepp ser østover for videre utbygging, men det kan synes som om Mjåtveit og Nærbølista har forskanset seg.

- Hva mener du med det?

Joa peker på Nærbø på kartet, og viser at den grønne sirkelen er åpen mot øst.

- Politikerne på Hå er særdeles aktive for å få en gigantutbygging på Nærbø. Mer folk betyr mer penger i kommunekassen. Nærbølisten er ganske radikale. Normalt så er det næringsinteresser som fronter utbyggingsinitiativ, mens her er det ordførerpartiet som går mest aktivt inn, sier Joa. Han sier videre at han tror forslaget til ny veg fra Pyttaskogen til Rosk er et ledd i å utvide sirkelen for nærings- og boligutvikling rundt Nærbø.

- Ordfører Terje Mjåtveit identifiserer seg veldig med jordbruket, men for oss er han en av de tydeligste på andre siden når det gjelder vern av matjord, avslutter lederen for Jordvernforeningen i Rogaland krast.

Redaktør -