Jofrid Torland Mjåtveit viser hvor Norconsult har foreslått at en ringveg rundt Nærbø kan gå. I bakgrunnen ligger Bø-gardane.
Leder i Nærbø Bondelag, Jofrid Torland Mjåtveit, legger ikke skjul på at hun synes saken om langsiktig utvidelse av Nærbø sentrum er svært vanskelig. Hun savner alternativer som tar jordvernet skikkelig på alvor.
Vi møter bondelagslederen i Nærbø sentrum, og hun tar oss med på en liten omvisning. Fylkesveg 181 tar oss ut fra sentrum i sørøstlig retning. På høyre side ligger Edlandsfeltet. Det har slukt landbruksjord. Vi stopper bilen og går ut.
- Her har Norconsult foreslått at ringvegen skal gå, sier Mjåtveit, og peker ut mot Bø-gardane i retning nord-øst. Den foreslåtte vegen vil være en naturlig forlengelse av fylkesveg 159.
- Denne utbyggingen vil ta mye dyrket jord. Med det såkalte N-4 forslaget har Nærbølisten foreslått å bygge veg til Gausland industriområde, og bygge boliger på sørsiden av den. Da vil det gå med ca samme areal jord som i forslag N-2, men det meste er udyrket mark. Men vi må huske at dette er jord det er mulig å dyrke opp, understreker Mjåtveit. Hun legger ikke skjul på at hun synes begge alternativene er problematiske ut fra hensynet til jordvern, og at de skaper stor usikkerhet og uforutsigbarhet for bøndene i området.
Naturlig grense?
- Men vil ikke forslaget fra Norcunsult utgjøre en naturlig grense mot framtidig utbygging mot nordøst?
- Jo, det kan du si, men erfaringsmessig så blir det alltid på sikt utbygging på begge sider av en ringveg, sier Mjåtveit, og trekker fram den eksisterende ringvegen sør for Edlandsfeltet som et eksempel.
- Da den i sin tid ble bygget hadde i hvert fall jeg en forståelse for at den skulle utgjøre en naturlig grense for videre utbygging. Men nå har vi også fått en utbygging på andre siden, påpeker hun. Vi kjører litt videre og svinger til venstre i Indrebøkrysset.
- Her vil Nærbølisten ha utbygging, sier Mjåtveit, og peker utover landskapet mot Bøbakkane.
- Dette er et område det er fullt mulig å dyrke. Mange er skeptiske, og lurer på hvordan det skal fortsette.
Et prinsippspørsmål
En liten rundtur fører oss til Gausland industriområde, og tilbake mot sentrum. Vi kjører inn i Bjorhaug industriområde som gradvis spiser seg inn på landbruksjorda.
- Dette området er også regulert til industri, sier Mjåtveit, og peker ut over et fruktbart oppdyrket jorde rett nord for industriområdet.
- Da dette området ble regulert, våknet jeg litt opp i forhold til jordvern, innrømmer hun.
- Når skal vi begynne å se på geologien? Dette er et prinsippspørsmål, og da blir det egentlig meningsløst å bare sette opp disse to alternativene for videre vekst på Nærbø. Skal vi bare fortsette å bygge ned jord? Er det sånn at vi absolutt må bo midt i matfatet? Når skal vi begynne å bygge på fjell?, spør Mjåtveit, og påpeker at det er nok å ta av bare en beveger seg litt ut av Nærbø sentrum.
Bygg i høyden
Vi kjører videre inn i sentrum, og svinger inn på Nye Loen.
- Her har de vært gode å tenke jordvern. Her er det to idrettshaller, stor ishockeybane, curlingbane, tre fotballbaner, svømmehall, ungdomsskole og samfunnshus kompakt plassert på ett område, sier Mjåtveit, før hun retter fokuset mot tomten på andre siden: Meieriet som snart skal legges ned.
- Her mener jeg det bør komme boliger, og det er også foreslått tre ”skyskrapere” på tomten. Da kan folk bo sentralt, nær togstasjonen, og med minimal bruk av bil, foreslår hun.
Vi kjører videre ut av sentrum igjen, denne gang i retning nordvest på fylkesveg 160, og svinger av mot Bjorland. På høyre side har det nye anlegget til Risa forsynt seg av et godt stykke jord. Overskuddsjorden har riktignok blitt brukt til å forbedre beitet til en nabogard. Mjåtveit mener at Hå kommune burde hatt ordninger for gjenbruk av overskuddsjord, og viser til at Sola kommune har etablert en slik ordning. Langs yttergrensen av industriområdet er en ny veg under bygging. En stiplet linje på kommunekartet vi har med oss viser hvor den er planlagt videre: Rett inn i et område med dyrket jord.
Ungdommer ønsker å satse
På vår rundtur peker Mjåtveit ut en rekke garder der unge folk har etablert seg og ønsker å satse på en framtid i landbruket.
- Mange ungdommer ønsker å satse på jordbruk, og sånt sett er landbruket på oppadstigende. Men samtidig så har du dette konstante presset med utbygging, avslutter Mjåtveit, mens vi kjører mot Torland der hun selv har gard.
Redaktør -